Flere kvinner på toppen av listene

Kvinneandelen blant de lokale folkevalgte har siden slutten av 1990-tallet ligget mellom 35 og 40 prosent. Ved det siste kommunevalget i 2019 var kvinneandelen 41 prosent. Det er det høyeste noensinne. Økningen i kvinneandelen i de siste valgene må betegnes som beskjeden. På midten av 1980-tallet var kvinneandelen rundt 25 prosent. Ved det siste valget var det derimot en markert oppgang blant ordførerne, en økning på 7 prosentpoeng, fra 28 prosent kvinner til 35 prosent kvinner. Det viser statistikken Kommunestyre- og fylkestingsvalget, kandidater og representanter. 

Flere kvinner med stemmetillegg

Kvinneandelen blant kandidatene til kommunestyrevalget har ligget stabilt på litt over 40 prosent i de siste valgene. Da SSB publiserte de første tallene for listekandidatene til høstens kommunestyrevalg, så vi at det samlet sett var en ørliten nedgang på 0,7 prosentpoeng sammenliknet med det forrige kommunestyrevalget. For de fleste partiene var det små endringer. Men det totalt antall kandidater sier ikke nødvendigvis så mye om kjønnsbalansen til dem som blir valgt inn, siden de fleste som stiller på liste uansett ikke blir valgt. Partiene har mulighet til å gi et stemmetillegg til kandidater de vil ha inn i kommunestyret. Blant dem med stemmetillegg er kvinneandelen 43 prosent, 1 prosentpoeng høyere enn blant alle kandidatene. Ser vi på «partienes utvalgte» kandidater, endrer det altså ikke det store bildet. Men kvinneandelen blant dem med stemmetillegg gikk litt opp blant de fleste partiene, også de med lavest andel kvinner. Andel kvinner med stemmetillegg gikk kun ned blant kandidatene til SV, som er det partiet som har flest kvinner på listene. Det er også en ørliten nedgang for MDG.

Flere kvinner på toppen av listene

De partiene setter på 1. plass er ofte partienes kandidater som ordfører eller byrådsleder, og det er gjerne en av dem som faktisk blir ordfører eller byrådsleder i kommunen. Samlet sett for alle partiene/listene er kvinneandelen blant listetoppene 33 prosent, det er en økning på 2 prosentpoeng siden forrige kommunestyrevalg. Ved forrige valg var det norgesrekord i antall kvinnelige ordførere. 35 prosent var kvinner, det var en økning på 7 prosentpoeng fra 2015. For de fleste partiene er det en økning av kvinner på toppen av listene. For Frp er økningen på 5 prosentpoeng, fra 18 prosent til 23 prosent. Høyre og Krf øker med 4 prosentpoeng. Kun for SV og Rødt er det en nedgang.

Flere menn enn kvinner renomineres på listene

Litt over 50 prosent av dem som stiller på en liste, stilte også ved det forrige valget. Ved de siste valgene er 30 prosent (15 830) av alle som stiller til valg, menn som har stilt tidligere, men det tilsvarende tallet for kvinner er rundt 20 prosent (11 100). Forskjellene er størst blant dem mellom 55 og 75 år Blant de under 40 år er forskjellen mellom kjønnene mindre. Det er kun i en alderskohort hvor antallet kvinner er høyere enn antallet menn, blant de som fyller 23 år i løpet av året. 

Er velgerne opptatt av kjønnsbalanse?

I vårt demokrati stemmer vi primært på meninger og ikke på kandidatenes bakgrunnskjennetegn som kjønn, alder eller etnisitet osv.  Allikevel vil nok de fleste være opptatt av at det er et visst mangfold blant representantene i kommunestyrene og fylkestingene. Analyser av velgerne i 2019 viser at velgerne er mer opptatt av at representantene kommer fra ulike geografiske deler av kommunen enn kjønnsbalansen. Kvinner er generelt mer opptatt av demografisk representasjon enn menn. Det gjelder uavhengig av geografi, etnisk bakgrunn, alder eller kjønn. I 2019 var det det 61 prosent av kvinnene som var enig i påstanden at det er viktig at fordelingen av menn og kvinner blant kommunepolitikere ligner fordelingen blant velgerne. Til sammenlikning var det 52 prosent av mennene som oppga det samme. Andelen som erklærer seg helt eller delvis uenig i denne påstanden er 17 prosent blant mennene og 9 prosent blant kvinnene. Rundt 30 prosent, uavhengig av kjønn, sier seg hverken enig eller uenig i påstanden. Her er det imidlertid forskjeller avhengig av hvilket parti en stemmer. Velgere som stemmer på partiene på venstresiden (Ap, SV, Rødt) er mer opptatt av kjønnsbalanse enn velgere som stemmer Høyre og Frp. Men andelen som oppgir at de er opptatt av kjønnsbalanse er nær 50 prosent blant alle partier, uavhengig av kjønn. Tallene i figur 4 er basert på en utvalgsundersøkelse med 3800 respondenter som hadde stemmerett i 2019. For de enkelte partiene varierer antall respondenter mellom 60 og 350, noe som gjør at usikkerheten varierer og kan bli stor for partiene med færrest respondenter. For eksempel er usikkerheten for KrF rundt 12 prosentpoeng mens den for Ap er rundt 5 prosent. En bør derfor ikke legge for stor vekt på enkeltresultatet, men på mønsteret i figuren.

Flere menn enn kvinner får personstemmer

I kommunestyrevalget kan velgerne gi listekandidatene et personlig stemmetillegg, i form av personstemmer eller personlig stemmer gitt av velgere som i utgangspunktet stemte på et annet parti. Historisk har det vært en generell økning i antall velgere som gir stemmetillegg.  Velgerundersøkelsen viser at det i 2019 var det 43 prosent som ga personstemme, mens det var 11 prosent som førte opp en kandidat fra en annen liste. Det er ubetydelige forskjeller mellom kjønnene. Men selv om det er like mange kvinner som menn som gir personstemmer, så får mannlige kandidater gjennomsnittlig flere personstemmer. Samlet sett fører det til at flere menn rykker opp på listene, men flere kvinner rykker ned. 

• Menn lavere rangering 15 prosent
• Menn samme rangering 44 prosent
• Menn høyere rangering 40 prosent
• Kvinner lavere rangering 21 prosent
• Kvinner samme rangering 46 prosent
• Kvinner høyere rangering 33 prosent

Rundt 25 prosent av kvinnene som ga personstemme oppgir at kandidatens kjønn hadde betydning

Av dem som ga personstemme i 2019 oppga 26 prosent av kvinnene at kjønn spilte en stor eller viss rolle som grunn for at de ga en kandidat personstemme i valget. Til sammenlikning var det det kun 13 prosent av mennene som oppga det samme. For partiene på venstresiden er det langt flere kvinner som oppgir at dette var viktig. Det samme gjelder MDG, Venstre, Høyre og Frp. Både for kvinner og menn er det andre grunner som er mer fremtredende enn kjønn. Langt flere oppgir for eksempel kandidatens standpunkt i viktige saker, eller kandidatens politiske erfaring eller tilknytning til en bestemt del av kommunen som viktig når det gis personstemme.

Menn har større sannsynlighet for å bli gjenvalgt

Omtrent halvparten av kommunestyrerepresentantene byttes ut ved hvert valg. Tidligere var det større utskiftning av representantene. På midten av 1980 tallet ble omtrent 35 prosent av representantene gjenvalgt. Ved valget i 2019 var det 48 prosent som ble gjenvalgt. Fra 2003 har andelen som gjenvelges ligget på rundt 50 prosent blant mennene, mens den var rundt 10 prosentpoeng lavere blant kvinnene. I 2019 var andelen som ble gjenvalgt 43 prosent blant kvinnene mot 51 prosent blant mennene. 

Bak Island og Sverige i kvinnerepresentasjon

UN WOMAN gir ut rapporter om kvinners representasjon i ulike folkevalgte organer, også lokale forsamlinger. I figuren under har vi tatt utgangspunkt i de 85 stater som Freedom House regner som frie og demokratiske.¹ Det foreligger ikke oppdatert statistikk for kvinneandelen i lokale folkevalgte organer for alle demokratier, for eksempel mangler det data for USA. Blant de 85 er det få eksempler på en stat med en gjennomsnittlig kvinneandel over 50 prosent i lokale folkevalgte organer. I de landene som regnes som stabile demokratier med frie valg er det tre land som har høyere kvinneandel i sine lokale folkevalgte organer enn Norge. Island ligger på topp med 47 prosent, Sverige har 43 prosent, mens Frankrike har 42 prosent. Finland ligger på nivå med Norge, mens Danmark ligger lenger nede med 36 prosent. Av 85 land som Freedom House regner som frie og demokratiske er det kun rundt 20 land som har en kvinneandel over 30 prosent.