Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget til høsten vil rundt 4 360 000 innbyggere ha stemmerett, viser den beregnede statistikken for personer med stemmerett. Folketallet i Norge øker og dermed øker også antallet med stemmerett. Økningen i folketallet skyldes delvis at folk lever lenger og at det er nettoinnvandring til Norge.
- Samlet sett er det en økning på rundt 157 000 personer siden forrige valg i 2019.
- Økningen er størst blant dem over 67 år
- 255 500 ungdommer har kommet i stemmerettsalder siden sist.
- Det er også 62 000 flere innvandrere som har stemmerett nå enn for fire år siden.
- 91 prosent av dem med stemmerett ved høstens valg kunne også stemme forrige gang.
I april hvert valgår publiserer SSB en enkel beregning av antallet som kommer til å ha stemmerett ved valget i september. Først etter at manntallet er klart etter valgdagen vet vi med sikkerhet hvor mange som hadde stemmerett.
Færre velgere under 25 år
Ved valget til høsten vil det være litt færre unge velgere sammenliknet med sist valg.
Størst økning blant de mellom 67 og 79 år
Generelt er det en økning i antallet stemmeberettigede blant alle aldersgrupper over 25, men den er størst i aldersgruppen 67 til 79 år. I 2023 blir det rundt 60 000 flere i denne aldersgruppen.
Samlet sett blir det flere middelaldrende og eldre som har stemmerett enn tidligere. Gjennomsnittsalderen til de stemmeberettigede øker litt fra valg til valg.
Liten nedgang i andelen utenlandske statsborgere
Utenlandske statsborgere som har vært bosatt og har hatt lovlig opphold i minst 3 år, samt nordiske statsborgere som er registrert bosatt i Norge per 30. juni, har stemmerett i kommunestyre- og fylkestingsvalgene.
Etter EU-utvidelsen i 2004 økte arbeidsinnvandringen til Norge og dermed også antall utenlandske statsborgere med stemmerett i valgene fra 2011 til 2019.
Fra 1. januar 2020 ble det tillatt med dobbelt statsborgerskap etter søknad i Norge. Det betyr at personer bosatt i Norge nå kan søke norsk statsborgerskap uten å måtte gi avkall på andre statsborgerskap. Dette fører til at andelen stemmeberettigede med utenlandsk statsborgerskap går ned sammenliknet med tidligere. Samtidig førte koronaepidemien til lavere netto arbeidsinnvandring til Norge. Dette fører til at andelen med utenlandsk statsborgerskap ikke lenger øker slik vi så i perioden fra 2011 til 2019.
Ved høstens valg er 8 prosent av de stemmeberettigede utenlandske statsborgere, en nedgang på 1 prosentpoeng siden 2019.
