Artikkelen viser all bruk av norske internasjonale betalingskort (Visa, MasterCard, Eurocard, American Express, Diners) i Norge og utlandet, der vi særlig ser på betalinger med kortene over internett. Blant norske betalingskort er det bare de internasjonale betalingskortene som kan brukes over internett. Betalingene over internett omfatter ikke bare handel på nettsteder, men også kjøp av varer og tjenester med QR-koder når man handler på stedet (Eks.: Coopay, som brukes i butikker) og betalinger med VIPPS til kiosker, lag, foreninger mm.
Internasjonale betalingskort ble brukt mest på nettet også i 2022
I 2022 brukte nordmenn internasjonale betalingskort på nettet og utenfor nettet for et 30 prosent høyere beløp enn i 2021, i alt 532 milliarder kroner. Siden 2020 har kortene blitt brukt mer over internett enn på andre måter, men andelen av omsetningen som ble registrert over internett gikk ned fra 57 prosent i 2021 til 53 prosent i 2022.
Netthandelen med kortene har likevel økt fra 2021 til 2022. I 2022 ble det registrert betalinger og overføringer over internett medregnet En betalingsapp som brukes til å gjennomføre betalinger fra bankkonti eller med internasjonale betalingskort. Brukes i Norge til overføringer av beløp eller kjøp av tjenester og varer. med norske internasjonale betalingskort for i alt 280 milliarder kroner, mot 231 milliarder kroner i 2021. Netthandelen med varer var noe lavere, da det var særlig mindre kjøp av elektronikk, klær og sko i 2022 enn året før. Det ble imidlertid kjøpt betydelig flere tjenester i form av reiser, kultur, underholdning og fritidstilbud samt overnattings- og serveringstjenester i 2022 enn under periodene med korona i 2020 og 2021.
Figur 1 og 2 viser samlet bruk av norske internasjonale betalingskort i Norge og utlandet hvert kvartal fra og med 1. kvartal 2020 til og med for 4. kvartal 2022 fordelt på netthandel og annen bruk av kort. Figur 3 viser bruken av kortene over internett i de samme periodene fordelt på varer, tjenester og Betalinger av beløp uten direkte motytelser av varer eller tjenester. Eks. Betalinger av skatter og avgifter eller pengeoverføringer. i henholdsvis Norge og utlandet.
- I 4. kvartal 2022 ble det registrert betalinger over internett med norske internasjonale betalingskort for i alt 72 milliarder kroner og dette er 11 prosent mer enn beløpet som ble registrert i 4. kvartal 2021
- Netthandelen utgjorde 52 prosent av den samlede omsetningen med kortene i og utenfor nettet i 4. kvartal 2022, mot 54 prosent i 4. kvartal 2021
- De norske internasjonale betalingskortene omsatte for i alt 66 milliarder kroner utenfor internett i 4. kvartal 2022og dette er et 42 prosent større beløp enn det som ble brukt utenfor nettet i 4. kvartal 2021
- Bruken av norske internasjonale betalingskort over internett i 4. kvartal 2022 fordelte seg med 31 milliarder kroner på kjøp av tjenester, 27 milliarder kroner på kjøp av varer og 14 milliarder kroner på pengeoverføringer.
- 58 prosent av omsetningen med kortene over internett ble registrert på norske nettsteder i 4. kvartal 2022
Figur 4 viser utviklingen i nordmenns netthandel med kort etter grupper av varer og tjenester som ble kjøpt i 4. kvartal 2021 og 4. kvartal 2022. I lenken nedenfor finner du også en tabell med hele tidsserien som SSB har tilgjengelig for netthandel med varer og tjenester hvert kvartal fra og med 1. kvartal 2020 til og med for 4. kvartal 2022.
Moderat vekst i kjøp av varer
Netthandelen av varer, med norske kort, i 4. kvartal 2022 beløp seg til 27,4 milliarder kroner. Det er bare i underkant av 3 prosent høyere enn i 4. kvartal 2021, da tilsvarende varekjøp på nettet utgjorde 26,7 milliarder kroner. Den moderate veksten i netthandelen av varer har blant annet sammenheng med at det ble kjøpt mer varer i fysiske butikker i 4. kvartal 2022 enn ett år tidligere. Det ble kjøpt mest varer i form av digitalt utstyr (bøker, filmer, serier mm), dagligvarer og hobbysaker. I 4. kvartal 2022 ble det kjøpt digitalt utstyr på nettet med norske kort for 5 milliarder kroner og dagligvarer for 4,8 milliarder kroner. Dette er henholdsvis 3 prosent og 2 prosent mer enn ett år tidligere.
Når det gjelder varekjøpene var det størst vekst i handelen med og reparasjon av motorvogner, som utgjorde 1 milliarder kroner i 4. kvartal 2022 mot 815 millioner i 4. kvartal året før. På den annen side gikk handelen av elektronikk (fysiske varer) og klær og sko ned i samme periode med 15 prosent og 9 prosent slik at den utgjorde henholdsvis 2,8 milliarder kroner og 2,4 milliarder kroner i 4. kvartal 2022.
Sterk vekst i netthandel av tjenester
Netthandelen av tjenester med norske kort beløp seg til 31,1 milliarder kroner i 4. kvartal 2022. Dette er 20 prosent mer enn i 4. kvartal 2021, da det ble kjøpt tjenester med norske kort på nettet for 26 milliarder kroner.
Blant gruppene av tjenester ble det klart netthandlet mest transport- og lagringstjenester i 2022. Etterspørselen etter disse tjenestene har også vokst mest siden 4. kvartal 2021. Samtidig gikk også etterspørselen etter kultur, underholdning og fritidstilbud samt overnattings- og serveringstjenester betydelig opp. I 4. kvartal 2022 ble det kjøpt transport- og lagringstjenester med norske kort på nettet for 12,6 milliarder kroner, som er 44 prosent mer enn det som ble brukt på disse tjenestene ett år tidligere. Netthandelen med norske kort av kultur, underholdnings og fritidstjenester samt overnattings- og serveringstjenester utgjorde henholdsvis 6,6 milliarder kroner og 3,8 milliarder kroner i 4. kvartal 2022 mot 5,7 milliarder kroner og 3,2 milliarder kroner i 4. kvartal 2021. Kjøpene av overnattings- og serveringstjenester steg med 18 prosent i den samme perioden, og utgjorde 3,8 milliarder kroner i 4. kvartal 2022.
Artikkelen baserer seg på statistikk om bruk av internasjonale betalingskort som er utstedt i Norge og brukt i Norge og utlandet i 2020, 2021 og 1 - 3. kvartal 2022. Det finnes lengre tidsserier med tall per år for bruk av slike kort totalt og over internett (norges-bank.no) Internasjonale betalingskort: Kort som er utstedt med bakgrunn i en direkte lisens fra internasjonalt kortselskap (Visa/Eurocard/MasterCard/American Express mv.) og kan brukes verden over i internasjonale kortnettverk. Det er bare disse kortene som brukes over landegrensene. Fra og med 2. kvartal 2021 er det også bare disse norske kortene som brukes over internett. De fleste kort i Norge er kombinerte slik at de både er BankAxept-kort og internasjonale betalingskort. Kortene har da to spor. Det er sporet for det internasjonale betalingskortet, og ikke BankAxept-sporet, som brukes over internett. Begge sporene i kombinerte kort kan brukes utenom internett, det vil si, til uttak av kontanter over skranke og fra minibanker og til kjøp i betalingsterminaler i fysiske butikker. BankAxept står for de fleste av transaksjonene utenfor nettet. I 2021 ble 80 prosent av kontantuttakene og betalingene utenfor nettene utført med BankAxept. Resten ble utført med internasjonale betalingskort. Merk at denne statistikken ikke omfatter bruk av BankAxept. Statistikken har fokus på å vise bruken av internasjonale betalingskort over internett, men ikke alle betalinger over internett skjer med betalingskort. Statistikken har ikke informasjon om netthandel uten bruk av kort, som betalinger med fakturaer (Klarna, Collector, Svea mv.), Paypal-konti mv. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Norges Bank våren 2022 dekker kortbetalingene om lag 70 prosent av all netthandelen av varer og tjenester (pdf). Merk at tallene for netthandel av varer i denne statistikken vil avvike fra tall for netthandel av varer i SSB-statistikken «Omsetning i varehandel». Avvikene skyldes at tall for netthandel i statistikken «Omsetning i varehandel» gjelder total omsetning, herunder alle norske og utenlandske kunders netthandel på brukersteder med NACE-kode 47.91 som netthandelsforetak eks MVA mens denne statistikken omfatter betalinger med norske kort over internett i Norge og utlandet på alle brukersteder.- inkl. MVA.
Statistikken viser all bruk av norske internasjonale betalingskort, medregnet bruk av kortene virtuelt i betalingsapper som VIPPS, Apple Pay mv der kortene er kilde til betalinger.
Betalinger over internett: Transaksjoner merket med «card not present». Merk at betalinger kan finne sted på nettet selv om varer og tjenester kjøpes på stedet, som ved kjøp ved skanning av QR-koder i butikker (Eks.: Coopay) og på restauranter, og når penger VIPPSes til kiosker, lag og foreninger. Skille mellom Norge og utlandet: Norske nettsteder skilles fra utenlandske etter om butikken/eieren av nettstedet er norsk og har en norsk adresse og skatter til Norge, eller om eieren er utenlandsk. Dette eierskapet kan være uavhengig av domenet, herunder om nettstedets adresse er norsk (en ,no-side) eller utenlandsk. Registreringer av betalinger vs. tilbakeføringer av beløp: I 1. og 2. kvartal 2020 tilbakebetalte norske og utenlandske nettsteder henholdsvis 1 milliard kroner og 1,8 milliarder kroner til norske husholdninger. Tilbakebetalingene gikk via norske internasjonale betalingskort og skyldtes kanselleringer av kjøp av reiser, konsertbilletter mm. Tilbakebetalinger av beløp på grunn av kanselleringer av kjøp var inkludert i tallene som ble publisert for netthandel i 1. kvartal 2020. Tall for netthandel fra og med 2. kvartal 2020 viser bare betalinger, men ikke tilbakeføringer av beløp. Tall for bruk av kort utenom internett avviker fra opprinnelige publiserte tall for periodene 4. kvartal 2021 – 3. kvartal 2022 på grunn av reviderte tall som har blitt rapportert i etterkant.. Du finner mer informasjon om datagrunnlaget. i avsnitt 2.1 og 3.1 rapporten «På nett med betalingskort over landegrensene» .
