Alkoholomsetning

Alkoholholdig drikk: Enhver drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent, regnes som alkoholholdig drikk. Merknad: Dette avviker fra definisjonen i alkoholloven, jf.§ 1-3 første og andre ledd, statistikken inkluderer alkoholsvak drikk som inneholder fra og med 0,7 til 2,5 volumprosent alkohol.

Vareliter: liter alkoholholdig drikk.

Alkoholliter: liter ren alkohol.

Brennevin: Enhver drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent.

Vin: Enhver drikk, unntatt øl, med alkoholstyrke over 4,7 tom. 22 volumprosent.

Rusbrus: Enhver drikk, unntatt øl, med alkoholstyrke over 0,7 tom. 4,7 volumprosent.

Øl: Øl med alkoholstyrke over 0,7 tom. 22 volumprosent.

Navn: Alkoholomsetning
Emne: Varehandel og tjenesteyting

Seksjon for næringslivets strukturer

Kun på nasjonalt nivå.

Tidligere årlig, kvartalsvis fra og med 1. kvartal 2003.

Tallene for hver årgang er lagret som Excel-filer.

Den norske offisielle alkoholstatistikken kom i gang i 1910, med tall tilbake til 1851. Statistikkens formål er å kartlegge utviklingen i registrert omsetning av alkoholholdige drikker i Norge.

Statistikken benyttes av offentlige etater, organisasjoner, media og privatpersoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Mer informasjon på følgende link SSBs likebehandlingsprinsipp

SSBs alkoholomsetningsstatistikk har sammenheng med:

Bryggeri- og drikkevareforeningens salgsstatistikk
Vinmonopolets salgsstatistikk
SSBs detaljomsetningsindeks som inneholder utviklingen i handel med drikkevarer i spesialforretninger.
SSBs omsetningsstatistikk for varehandel som inneholder omsetningstall i kroner for handel med drikkevarer i spesialforretninger.

Statistikkloven §§ 4-9

Ingen internasjonale krav

Statistikken omfatter alle alkoholholdige drikkevarer som rapporteres av særavgiftspliktige oppgir i særavgiftsmeldingen i løpet av et kvartal. Særavgiftsplikten oppstår vanligvis i forbindelse med videresalg til salgs- og skjenkesteder, ved import eller uttak av alkoholholdige drikkevarer fra et lokale som skatteetaten har godkjent til produksjon eller lagring av avgiftspliktige varer. Alkohol til medisinsk, teknisk eller vitenskapelig bruk er ikke beregnet med i tallene. Det uregistrerte forbruket i form av hjemmeprodusert alkohol, turistimport, taxfree og smuglervarer er heller ikke inkludert.

Skatteetatens systemer ELSÆR (system for elektronisk rapportering av særavgifter) og Avgiftsweb (saksbehandlingssystem for særavgifter). Rapportene som hentes fra ELSÆR gjelder egenfastsetting av særavgifter, inkludert endringsmeldinger. I tillegg hentes rapportene fra Avgiftsweb om myndighetsfastsettinger etter kontroller/refusjoner.

Statistikken er en totalltelling.

Statistisk enhet er foretak.

Alle produsenter av brennevinsbasert drikk og annen alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent skal registrere seg hos skatteetaten, jf. særavgiftsforskriften (saf.) § 3-2-1 første ledd og §5-1 bokstav a. Den avgiftsplikten gjelder som hovedregel også for importører av alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent, jf. saf. §5-1 bokstav e. Avgiftsplikten omfatter ikke tilvirkning til egen bruk av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin.

Importører som ikke er registrert hos Skatteetaten betaler avgift ved innførsel, med mindre de velger å registrere seg, jf. saf. §5-2. Henviser til Skatteetatens registreringsveileder som er tilgjengelig på Skatteetatens nettside.

Registrerte særavgiftspliktige virksomheter skal rapportere særavgifter elektronisk i Skatteetatens rapporteringssystem for særavgifter, ELSÆR. Særavgiftspliktige registrert for alkoholavgift skal sende inn skattemeldinger i ELSÆR innen den 18. i påfølgende måned. Avgiftspliktige registrerer inn avgiftskoder bestående av avgiftstype og avgiftsgruppe. Avgiftsgruppe er knyttet til hvilken type alkohol og alkoholstyrke.

Omkring to måneder etter skattemelding for særavgifter er levert mottar Statistisk Sentralbyrå særavgiftsmeldinger for øl, brennevin og vin per avgiftsgruppe, målt i vareliter og alkoholliter, fra Skatteetaten.

Omsetning i vareliter
For hver type drikkevare beregnes omsetningen ved å summere antall vareliter fra Skatteetatens særavgiftsmelding i henhold til grupperingen av alkoholholdige drikkevarer.

Omsetning i alkoholliter Alkoholliter for brennevin estimeres ved at brennevinsomsetningen i vareliter multipliseres med gjennomsnittlig volumprosent alkohol for brennevin delt på 100. Vin- og rusbrusomsetningen i alkoholliter beregnes på tilsvarende måte. For øl har SSB informasjon om gjennomsnittlig volumprosent alkohol per avgiftsgruppe. Ølomsetningen i alkoholliter beregnes derfor først per avgiftsgruppe og summeres så til totalt antall alkoholliter. Til slutt summeres omsetningen for de forskjellige drikkevarene til totalomsetning i alkoholliter.

Omsetning per innbygger
Siden alkoholomsetningen stiger med befolkningstallet, beregnes også gjennomsnittsomsetningen per innbygger på 15 år og over som er registrert bosatt i Norge per 1. januar i det aktuelle året.

ikke relevant

Alkoholstatistikken gir tall helt tilbake til 1851, men tidsseriene har en rekke brudd underveis. De viktigste blir beskrevet under.

Endringer i beregningen av ølforbruket
Fra 1980-tallet ble ølforbruket beregnet på grunnlag av avgiftsoppgaver fra Toll- og avgiftsdirektoratet i stedet for på bryggerienes oppgaver over utlevert øl slik det var fra 1913. Før den tiden brukte man i beregningen først opplysninger fra Amtmennenes femårsberetninger om ølproduksjon ved de større bryggeriene og så oppgaver over korn støpsatt til malting fra 1858.

Endringer i beregningen av brennevins-, vin- og rusbrusforbruket
Etter at forbudet mot brennevin- og hetvinsomsetning ble innført i 1917, anskaffet folk stadig mer brennevin ved hjelp av legeattest eller til teknisk bruk, og brukte det som nytelsesmiddel. Den lovlige omsetningen av brennevin ble følgelig tatt med i beregningen over det samlede alkoholforbruket fra 1921 - da dens beregning var pålitelig - til 1931. For tidligere år i forbudstiden er det ikke publisert tall over brennevinsforbruket.

Da A/S Vinmonopolet begynte sin virksomhet i 1923 ble det mulig å foreta mer presise beregninger av forbruket av brennevin og vin, basert på selskapets import- og salgsoppgaver. I årene før ble tall over tilvirkning og importoverskudd brukt til å beregne brennevinsforbruket, mens vinforbruket ble regnet lik innførselen til og med 1924.

Engrosmonopolet ble imidlertid opphevet i 1996 og statistikken for vin og brennevin har siden blitt beregnet ved hjelp av omsetningsdata fra Toll- og Avgiftsdirektoratet. Alkoholprosenten hentes som tidligere fra Vinmonopolet og Bryggeriforeningen og blir heretter også brukt til å beregne antall alkoholliter solgt av andre enn Vinmonopolet. Et tilsvarende brudd oppstod i beregningen av rusbrusomsetningen i alkoholliter, da rusbrus ble tilgjengelig også i dagligvarebutikkene fra 2003.

Tollvesenet tar i bruk et nytt datasystem I 1998 tok Tollvesenet i bruk et nytt datasystem. Dette medførte et dårlig datagrunnlag, og det ble følgelig ikke publisert alkoholstatistikk dette året.

Overføring til Skatteetaten Fra 1. januar 2016 ble ansvaret for særavgifter overført til Skatteetaten. Tottetaten fortsetter å ha delvis ansvar for noen avgifter ved innførsel, hovedsakelig for private og uregistrerte importører.

Særavgiftspliktige er ansvarlig for å rapportere inn særavgiften elektronisk via Skatteetatens rapporteringssystem for særavgifter ELSÆR, jf. Skatteforvaltningsloven §8-4. Skatteleggingsperiode for de fleste særavgifter, blant annet avgift på alkohol, er kalendermåned, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8-4-1 tredje ledd. leveringsfristen for skattemeldingen for alkoholavgift er den 18. i måneden etter skatteleggingsperioden, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8-4-2 første ledd.

Når særavgiftspliktige sender inn skattemeldingen for særavgifter, oppgir de beregningsgrunnlag (mengde) selv og avgiften beregnes. Denne modellen kalles egenfastsettingsmodell. Innsendte skattemeldinger kan skattepliktig korrigere selv inntil 3 år tilbake i tid ved å sende såkalte endringsmelding, jf. skatteforvaltningsloven § 9-4 første og andre ledd. Når myndigheter (Skatteetaten) fastsetter skatter og avgifter, fordi den skattepliktige unnlater å levere skattemelding eller fordi Skatteetatens kontroller avdekker feil, kalles det for myndighetsfastsetting. Som hovedregel kan skattemyndighetene ta opp skattefastsettingen til endring i fem år etter utløpet av skatteleggingsperioden, se skatteforvaltningsloven § 12-6 første ledd. Gjelder det graverende skatteunndragelser er fristen ti år, se §12-6 annet ledd.

Skatteetaten foretar løpende kontroller av de særavgiftspliktiges egenfastsatte meldinger, basert på etatens risikovurderinger.

Som tidligere nevnt skal de registrerte avgiftspliktige levere særavgiftsmelding periodevis. Dersom meldingen ikke leveres innen first, vil den særavgiftspliktige først få påminnelse om sin plikt, og deretter bli ilagt eventuell tvangsmulkt. Det kan der bemerkes at man ikke får levert "neste melding" om man ikke har levert alle tidligere meldinger. I ytterste konsekvens vil mangel på levering av særavgiftsmelding føre til avregistrering, som vil med føre at virksomheten må avvikle sin alkoholproduksjon og/eller import. Det skjer kun unntaksvis at en virksomhet ikke sender inn en avgiftsoppgave, for eksempel ved konkurs. I disse tilfellene vil foretaket bli avregistrert og bobestyrer vil overta ansvaret for en eventuell sluttrapportering.

På grunnlag av skatteforvaltningsloven § 9-4 første og andre ledd og skatteforvaltningsloven § 12-6 første ledd kan det dermed forekomme endringer i særavgiftsmeldingen tilbake i tid. Statistisk Sentralbyrå mottar rapporteringen omtrent to måneder etter rapporteringsfristen, det lan dermed forekomme endringer etter rapporten er levert. Endringene som gjøres på tallene etter mottataksdato kommer ikke med i alkoholomsetningsstatistikken til Statistisk Sentralbyrå.

Les mer om Skatteetatens særavgifter på Skatteetatens nettside.