Nordmenn la igjen 9,3 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i fjor viser nye tall fra statistikken for Grensehandel. Samtidig dro vi på 4,7 millioner Alle turer til utlandet som er uten overnattinger uansett formål. Dette omfatter yrkes- og forretningsreiser, pendlereiser og en reise på fritiden over grensen og vi handlet for i gjennomsnitt 1981 kroner på hver tur.
Fra 1. januar 2023 endret SSB metode for å samle inn data til grensehandelsundersøkelsen. Det betyr at tall som er publisert fra og med 2023 ikke lenger er direkte sammenliknbare med tall som ble publisert før årsskiftet. Hyppigere datainnsamling og større utvalg gir bedre informasjon om hva nordmenn grensehandler og sikrer bedre kvalitet på tallene. Forbedringen av undersøkelsen har nå gitt oss informasjon som tyder på at vi tidligere kan ha overestimert grensehandelen noe. Av den grunn blir usikkerheten stor om man sammenligner perioder før og etter omleggingen av statistikken. Grensehandelsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse og det er alltid knyttet en viss feilmargin til disse. Feilmarginen er publisert i en egen faktaboks under artikkelen.
Nordmenn brukte helt klart mest penger på mat- og dagligvarer når de grensehandlet. I fjor brukte vi nesten 4 milliarder kroner på denne varegruppen og det tilsvarte 43 prosent av grensehandelen.
I 2023 handlet nordmenn på dagsturer i utlandet brus og mineralvann, godteri, alkohol, snus og tobakk for nesten 3,4 milliarder.
– Brus og mineralvann er populære varer for nordmenn på grensehandel. Brus og mineralvann utgjorde 6,8 prosent av det vi grensehandlet. Sjokolade og godteri utgjorde 4,6 prosent, seniorrådgiver sier Guro Henriksen i SSB.
Nordmenn brukte nesten 1,3 milliarder kroner på alkohol når de grensehandlet i 2023. Vin og brennevin utgjorde 7,9 prosent av grensehandelen, mens alkoholholdig øl og sider utgjorde 5,7 prosent.
Det ble handlet snus og tobakk for omtrent 1 milliard kroner. Litt over halvparten ble brukt på snus og den resterende halvparten ble brukt på sigaretter og tobakk.
8,7 prosent av grensehandelen i fjor ble brukt på kafeer og restauranter.
– I tillegg til å handle, tar mange seg også tid til et kafe- eller resturatbesøk, sier Guro Henriksen.
Varekategorier utenom de som er nevnt ovenfor, utgjorde til sammen litt over 1,1 milliarder kroner. Størst blant de andre varegruppene var klær og sko som utgjorde 5,3 prosent av grensehandelen.
Strømstad stakk av med over halvparten av grensehandelen
Nordmenn grenshandelet for 9,3 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i 2023. Nesten 8 milliarder av disse ble brukt i Sverige.
– De fleste tenker naturlig nok på Sverige når de hører ordet grensehandel. Det er området rundt Strømstad med Nordby og Svinesund som er den soleklare ener som destinasjon for grensehandlende nordmenn. Her la vi igjen nesten 5,1 milliarder kroner i fjor og dette tilsvarte 54 prosent av all grensehandel, sier Guro Henriksen.
– På andreplass følger Charlottenberg. Her la vi igjen nesten 15 prosent av grensehandelen, forsetter Henriksen.
Østfoldingene grensehandlet for 2,1 milliarder
Det er regionale forskjeller når det kommer til hvor mye penger som brukes på grensehandel. Østfoldingene stod for 23 prosent av all grensehandel i 2023. De handlet for 2,1 milliarder kroner. De ble etterfulgt av Akershus. Bosatte i Akershus grensehandlet for nesten 1,8 milliarder, noe som tilsvarte 19 prosent av grensehandelen i fjor.
– De som bor i regioner som grenser til Sverige brukte i gjennomsnitt 1761 kroner på hver grensehandelstur. Mens de som bor i regioner som ikke grenser til Sverige i gjennomsnitt brukte 2623 kroner per tur. Dette kan tyde på at de som har kort vei til grensen tar turen oftere og bruker butikker på andre siden av grensen mer som nærbutikker enn de som kommer langveis fra og som i større grad storhandler, sier Guro Henriksen.
Grensehandelsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, noe som medfører at det er usikkerhet knyttet til de publiserte tallene. Utvalget som undersøkelsen bygger på, er trukket som et tilfeldig utvalg. Denne utvalgsusikkerheten kan beregnes. Grensehandelen estimeres til 9,3 milliarder kroner i årets tre første kvartal. Beregninger av utvalgsusikkerheten viser at den verdien vi ville fått om vi hadde spurt samtlige nordmenn i aldersgruppen 16-79 år, istedenfor et utvalg, med 95 prosent sikkerhet ville ha ligget innenfor intervallet: 8,4 til 10,2 til milliarder kroner.
Fra 1. januar 2023 endret SSB metode for å samle inn data til grensehandelsundersøkelsen. Den nye datafangsten fanger opp flere og mer detaljert informasjon rundt grensehandelen. Tidlige kartla SSB samlet handlebeløp og antall dagsturer til utlandet hvert kvartal. I tillegg ble det publisert årlige tall for bostedsregion for de som grensehandlet og destinasjon for handleturene. Fra 2023 innhenter SSB data for grensehandel fordelt på varekategorier. Dette betyr en mer detaljert statistikk som ikke bare forteller hvor mye penger nordmenn bruker på grensehandel, men også hva som blir handlet. Tall for grensehandel med varekategorier vil bli publisert kvartalsvis. I tillegg vil det publisert årlige tabeller med bostedsregion og handledestinasjon som tidligere år.
Den nye undersøkelsen er basert på månedlige datainnsamlinger som sammenstilles til kvartalsestimater. Den tidligere undersøkelsen var basert på kvartalsvis datafangst. Dette betyr hyppigere datainnsamling med en kortere referanseperiode, noe som vil være mindre utfordrende for de som skal svare på spørsmål om grensehandel. Et webskjema som respondentene skal fylle ut selv, erstatter telefonintervju. I tillegg har den nye undersøkelsen et større utvalg, fra 2000 personer i kvartalet til 4000 personer i måneden. I januar og februar 2023 bestod utvalget av 2000 personer, men ble utvidet fra og med innsamlingen for mars og utvidelsen av utvalget er permanent. Se "Om statistikken" for grensehandel for flere detaljer om metoden som brukes.
