For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier så sesongjusteres tallseriene. viser at de samlede investeringene i detaljhandelen i 4. kvartal 2021 økte med marginale 0,2 prosent. Det var investeringer i Omfatter nybygg og total rehabilitering av butikk-, lager- og kontorbygg, produksjonsanlegg og velferdsanlegg. For byggearbeider satt i gang før kvartalets utgang, er det bare de kostnadene som refererer seg til det gjeldende kvartalet som er inkludert. som endret seg mest fra 3. til 4. kvartal 2021 med en økning på 13 prosent. Investeringer i Omfatter for eksempel datautstyr, kassaapparater, rengjøringsutstyr, stemplingsur, alarmanlegg, video, TV, møbler, deler inkludert montasje, samt redskap og verktøy som skal benyttes gjennom flere år. og Omfatter biler, busser, lastebiler, tilhengere og andre transportmidler. falt derimot med henholdsvis 3,4 prosent og 0,2 prosent i perioden.
Ifølge de ujusterte tallene ble det investert 0,2 prosent mindre i 4. kvartal 2021 enn tilsvarende kvartal året før. Investeringer i maskiner og inventar bidro med en nedgang på 16 prosent, og utgjorde godt over halvparten av de totale investeringene i perioden. Investeringer i nybygg og rehabilitering økte med 30 prosent, og biler og andre transportmidler økte med 28 prosent. Investeringer i biler og andre transportmidler utgjorde likevel kun 6 prosent av de totale investeringene.
Detaljhandelen økte investeringer i koronaårene
For året som helhet økte investeringene med 14 prosent i 2021 sammenliknet med 2020, og det var i hovedsak investeringer i nybygg og rehabilitering samt biler og andre transportmidler som utgjorde økningen. Dette skjedde etter en økning fra 2019 til 2020 på 4,4 prosent. Investeringsaktiviteten i både 2020 og 2021 har dermed vært relativt høy under koronapandemien, som de siste årene har preget norsk økonomi.
Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra krisen (fra 1. kvartal 2020) ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere 1. kvartal 2020 og påfølgende kvartaler som ekstremverdier. Dette betyr at vanlige trendtall ikke vil bli beregnet og i stedet vil trend og sesongjusterte tall følge hverandre. Et viktig unntak er siste observasjon, der trendtallet som beregnes i sesongjusteringsrutinen kun vil være en fremskrevet verdi og siste observasjon ikke inngår. Trendtallene fra og med 1. kvartal 2020 vil dermed være vanskelige å tolke. SSB sin sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.
