Nye tall fra varehandelsindeksen viser en nedgang i det sesongjusterte omsetningsvolumet for detaljhandelen i desember. Dette skjer etter 3 måneder på rad med moderat vekst i detaljhandelen.
Det var spesielt butikkhandel med møbler og elektronikk som bidro til nedgangen i detaljhandelen i desember.
– De samme næringene bidro også mye til oppgangen for detaljhandelen i november. Noe av forskyvningen i omsetningen fra desember til november kan ses i sammenheng med store handledager som Black Friday og Black Week med tilhørende prisreduksjoner, sier rådgiver Anders Falla Aas i SSB.
– Oppfordringer om å handle julegaver tidligere enn vanlig grunnet forsinkelser i den internasjonale varetransporten kan også ha bidratt til denne forskyvningen av handelen fra desember til november, legger han til.
Konsumprisindeksen viste en økning i prisene for kategorien «møbler og innrednings- og dekorasjonsartikler» på hele 5,5 prosent fra november til desember, etter en nedgang på 2,1 prosent fra oktober til november. For elektronikk var prisendringene betydelig mindre disse to månedene, men det trakk i samme retning.
Fortsatt stor koronaeffekt i detaljhandelen…
Pandemien og tilhørende restriksjoner har bidratt til at nordmenn har brukt mye mindre penger på kjøp av tjenester, og mer på varer. I tillegg har vi handlet mer i Norge grunnet begrensningene på grensehandel og reising.
De store endringene i nordmenns handlemønster har ført til store utslag i de sesongjusterte tallene, og omsetningsvolumet i detaljhandelen ligger fortsatt langt over nivåene som var før pandemien.
– Etter gjenåpningen av samfunnet i september var det ventet at deler av disse endringene ville reverseres. Med økte smittetall og usikkerhet med påfølgende smittevernrelaterte innstramminger i desember stoppet den reverseringen delvis opp for noen av næringene som blant annet dagligvarehandel, sier Anders Falla Aas.
…med oppgang for dagligvare
Etter 4 måneder med nedgang for butikker med salg av dagligvarer var det en oppgang i omsetningsvolumet fra november til desember på 1 prosent, viser sesongjusterte tall.
Selv om nivået på omsetningsvolumet for dagligvarebutikkene i desember 2021 var betydelig lavere enn i desember 2020, var det fortsatt høyere enn før pandemien. Sammenlignet med desember 2019 var kalenderjustert volum for dagligvarebutikkene opp 3,3 prosent i desember 2021.
…og nedgang for klær og drivstoff
Etter noen måneder med relativt høy omsetning for butikkhandel med klær var det en nedgang på hele 12 prosent fra november til desember 2021, viser sesongjusterte tall. Dette er blant næringene i detaljhandelen som slet mest under nedstengningen i starten av pandemien.
Det var også en nedgang i salget av drivstoff på 5,6 prosent i desember, som kan ses i sammenheng med innstramninger som følge av pandemien og mindre mobilitet.
Samlet varehandel uendret fra 2020 til 2021
Fra og med 2021 ble statistikken utvidet til å dekke all Varehandel: næringshovedområdet G Varehandel, reparasjon av motorvogner består av næringene 45 Handel med og reparasjon av motorvogner, 46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner og 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner. Se boks nederst i artikkel om utvidelse og navnebytte på statistikken. i Norge. Årsgjennomsnittet for totalt omsetningsvolum i disse næringene var uendret fra 2020 til 2021.
Det var imidlertid store forskjeller mellom næringene i varehandelen. Mens omsetningsvolumet for detaljhandelen var uendret fra 2020 til 2021, viser tallene en nedgang på 3,4 prosent for engroshandel og en oppgang på hele 12 prosent for Handel med og reparasjon av motorvogner.
Økning både for Norge og eurosonen i november
Tall fra Eurostat, statistikkontoret i EU, viste at landene i Eurosonen: Omfatter de 19 EU-landene som har valgt euro som valuta. samlet sett hadde en oppgang i sesongjustert omsetningsvolum for detaljhandel fra oktober til november 2021 på 1 prosent. Tall for Norge viste i samme periode en økning på 0,9 prosent. I vårt naboland Sverige var det en oppgang på 1 prosent mens det i Danmark var en liten nedgang på 0,4 prosent.
Detaljomsetningsindeksen har skiftet navn til Varehandelsindeksen. Statistikken er utvidet fra kun å dekke næring 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner til også å dekke næring 45 Handel med og reparasjon av motorvogner og næring 46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner. Statistikken vil dermed dekke hele næringshovedområdet G Varehandel, reparasjon av motorvogner i Standard for næringsgruppering 2007. Vi publiserer per nå kun ujusterte verdi- og volumindekser for 45 og 46. Sesongjusterte indekser for de nye næringene vil bli publisert i 2022. Les mer om endringene i artikkelen Endringer og utvidelser i SSBs konjunkturstatistikk. Kortnavnet «doi» er beholdt slik at lenker til www.ssb.no/doi er uendret.
Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Dette har ført til at handlemønsteret siden mars har vært annerledes fra hva vi vanligvis observerer. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra og med krisen (mars) ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere mars 2020 og påfølgende måneder som ekstremverdier. Dette betyr at vanlige trendtall ikke vil bli beregnet og i stedet vil trend og sesongjusterte tall følge hverandre. Et viktig unntak er siste observasjon, der trendtallet som beregnes i sesongjusteringsrutinen kun vil være en fremskrevet verdi og siste observasjon inngår ikke. Trendtallene fra og med mars 2020 vil dermed være vanskelige å tolke. SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.
Næring 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner fra Varehandelsindeksen inngår som en sentral kilde i beregningen av varekonsumindeksen (VKI). Likevel er det vanligvis forskjeller i utviklingen mellom de to statistikkene. Det er flere årsaker til dette. For det første dekker VKI husholdningenes elektrisitets- og brenselforbruk samt kjøp av transportmidler, hvilket ikke inngår i det som Varehandelsindeksen publiserer for 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner. For det andre vektes de to totalindeksene sammen med noe forskjellig vektgrunnlag. Sistnevnte får særlig store utslag når de forskjellige detaljhandelsnæringene har svært ulik utvikling. Årsaken til ulikt vektgrunnlag er at VKI skal vise husholdningenes konsum av varer, mens Varehandelsindeksen sitt aggregat for detaljhandel beskriver utvikling i detaljhandelsnæringen.