Sesongjustert Omsetningsvolum: Den prisjusterte omsetningen. For å fjerne priseffekter og måle den underliggende volumutviklingen for salget i varehandelen, benyttes en deflator. Denne salgsdeflatoren er en prisindeks som er tilpasset spesifikt for varehandelen og som reflekterer prisendringer på varene som selges. for detaljhandel i juni gikk ned 5,1 prosent. Dette skjer etter en oppgang på 4,7 prosent i mai. Ser man på perioden 2. kvartal sammenlignet mot 1. kvartal viser de sesongjusterte tallene en vekst i omsetningsvolumet på 1,0 prosent.
– Når vi ser uvanlig stor endring en måned, ser vi gjerne en korreksjon i måneden som følger. For mai 2024 så vi en spesielt sterk vekst, hvor vi må tilbake til pandemien for å finne tilsvarende endringstall, sier førstekonsulent Edvard Garmannslund i Statistisk sentralbyrå.
Den store økningen i mai skyldes underliggende høye omsetningstall rapportert fra detaljhandelen, men også en del usikkerhet i beregningen av de sesongjusterte tallene, grunnet mange offentlige fri- og helligdager dager tett opp mot helgene. Med juni-tallene klare, som ligger på et mer forventet nivå for detaljhandelen, blir mai-verdien nå klassifisert som en ekstremverdi av sesongjusteringen. Veksten fra april til mai er dermed revidert opp fra 3,2 til 4,7 prosent som en følge av dette.
– Omsetningsvolumet for juni faller tilbake mot en relativt flat trend vi har sett de seneste månedene og vi får dermed en kraftig nedgang fra toppen i mai, sier Garmannslund.
Den store månedsnedgangen skyldes en spesiell mai, men juni 2024 var fortsatt en svakere salgsmåned enn juni 2023. Kalenderjusterte volumindekser viser at salgsvolumet for detaljhandelen totalt var 3 prosent lavere i juni 2024 enn i juni 2023. Sammenligner vi med tall fra før pandemien er nedgangen mindre, da salgsvolumet i juni 2024 bare var 0,7 prosent lavere enn i juni 2019.
– I juni kom mesteparten av den samlede nedgangen for detaljhandelen fra dagligvarebutikker og klesbutikker. Dette er de samme næringene som sto for mesteparten av veksten i mai, sier Edvard Garmannslund i SSB.
Kalenderjusterte tall viser at volumet i klessalget var opp 15,3 prosent i mai i år fra samme måned i 2023. I juni 2024 var klessalget ned 5,9 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. For dagligvarer var det en vekst 4,4 prosent fra mai 2023 til mai 2024. I juni var det en nedgang på 2,7 prosent. Den vedvarende nedgangen i salg av drivstoff fortsatte i juni og bidrog også til den samlede nedgangen for detaljhandel.
Nedgang for samlet varehandel i juni
Varehandelen samlet viste en nedgang på 3,6 prosent i juni, ifølge sesongjusterte volumindekser. Bilsalg, engros- og detaljhandel hadde alle nedgang i juni. Det største bidraget til den samlede nedgangen i juni kom fra engroshandel. Fra 1. til 2. kvartal var varehandel samlet opp 0,1 prosent.
Eurosonen opp i mai
Tall fra Eurostat (ec.europa.eu), statistikkontoret i EU, viste at landene i Eurosonen: Omfatter de 20 EU-landene som har valgt euro som valuta samlet sett hadde en oppgang på 0,1 prosent i sesongjustert omsetningsvolum for detaljhandel fra april til mai. Sverige hadde en oppgang på 0,4 prosent i mai, mens Danmark hadde en oppgang på 2,3 prosentpoeng.
I mai 2024 falt 1. mai, Kristi himmelfartsdag, 17. mai og 2. pinsedag alle på handledager i mai. Dette betyr fire ekstra røde dager i mai. Sesongjusteringsrutinen forsøker å ta hensyn til antall røde dager ved å kalenderjustere indeksene. Dette medfører at aktivitetsnivået i en måned justeres slik at forskjeller fra år til år i antall handledager i en måned ikke skal påvirke indeksene. Modellen antar at det vil være mindre handling i en måned med flere røde dager, enn i en tilsvarende måned med færre røde dager. Derfor vil kalendersjusteringen justere aktiviteten i en måned med ekstra røde dager opp. Denne metoden fungerer som regel godt, men det kan være vanskelig å korrigere for effektene av ekstra røde dager, spesielt når det er flere enn normalt.
Næring 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner fra Varehandelsindeksen inngår som en sentral kilde i beregningen av varekonsumindeksen (VKI). Likevel er det vanligvis forskjeller i utviklingen mellom de to statistikkene. Det er flere årsaker til dette. For det første dekker VKI husholdningenes elektrisitets- og brenselforbruk samt kjøp av transportmidler, hvilket ikke inngår i det som Varehandelsindeksen publiserer for 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner. For det andre vektes de to totalindeksene sammen med noe forskjellig vektgrunnlag. Sistnevnte får særlig store utslag når de forskjellige detaljhandelsnæringene har svært ulik utvikling. Årsaken til ulikt vektgrunnlag er at VKI skal vise husholdningenes konsum av varer, mens Varehandelsindeksen sitt aggregat for detaljhandel beskriver utvikling i detaljhandelsnæringen.
