Sesongjustert Omsetningsvolum: Den prisjusterte omsetningen. For å fjerne priseffekter og måle den underliggende volumutviklingen for salget i varehandelen, benyttes en deflator. Denne salgsdeflatoren er en prisindeks som er tilpasset spesifikt for varehandelen og som reflekterer prisendringer på varene som selges. for detaljhandel sank med 0,1 prosent fra november til desember i 2024. Denne nedgangen kommer etter en vekst på 0,4 prosent fra oktober til november. Ser man på 4. kvartal sammenlignet med 3. kvartal viser de sesongjusterte tallene en vekst på 0,4 prosent.

– Med nedgangen på 0,1 prosent nå i desember fortsetter den flate trenden i detaljhandelen. Omsetningsvolumet har ligget forholdsvis stabilt på samme nivå siden starten av 2023, sier seniorrådgiver Anders Falla Aas i Statistisk sentralbyrå.

De fleste bransjene hadde en jevn utvikling i omsetningsvolumet denne måneden. Hovedbidragene til nedgangen kom fra apoteker, dagligvarebutikker og butikker med salg av drikkevarer. På den andre siden hadde netthandel en økning i omsetningsvolumet denne måneden og bidro dermed til å dempe den samlede nedgangen. Omsetningsvolumet for netthandel har holdt seg høyt siden pandemien og veksten i desember tyder på at julehandel via netthandelsbutikker fortsatt er populært.

Figur 1. Detaljomsetningen i volum, sesongjustert og trend. 2021=100¹

¹ Månedene under koronapandemien ble behandlet som ekstremverdier i sesongjusteringsrutinen. Trenden har derfor blitt tatt ut fra figuren for perioden mars 2020 til og med mars 2022.

Figur 2. Vektet bidrag for sesongjustert volumindeks siste måned¹ ²

¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av detaljhandelen.
² Summen av næringsbidragene kan avvike noe fra endringen for detaljhandel samlet sett da alle tidsserier, inkludert detaljhandel, sesongjusteres individuelt

Nesten uendret omsetningsvolum i detaljhandel fra 2023 til 2024

Etter rekordhøy omsetning i detaljhandelen under korona-pandemien falt omsetningsvolumet i tiden etter det. Generell vekst i verdien av en størrelse i et kalenderår sammenlignet med verdien for den samme størrelsen året før. Årsendring beregnes ved å ta forholdet mellom gjennomsnittet av månedsindeksene for aktuelt år og tilsvarende gjennomsnittstall for året før. Årsvekst må ikke forveksles med den løpende tolvmånedersendringen, som angir endring i en størrelse fra en måned ett bestemt år til samme måned året etter. for 2022 og 2023 viste en nedgang på henholdsvis 5,4 og 3,0 prosent fra foregående år. For perioden 2023 til 2024 har imidlertid omsetningsvolumet holdt seg stabilt med en liten vekst på 0,2 prosent.

Prisene steg imidlertid en del også i 2024, jfr. konsumprisindeksen, slik at årlig verdiindeks for omsetning i detaljhandelen økte med 3,1 prosent fra 2023 til 2024.

Samlet varehandel opp i desember

Varehandelen samlet gikk opp 1,3 prosent fra november til desember, ifølge sesongjusterte volumindekser. Hovedbidraget til denne oppgangen kom fra Engroshandel som økte 2,1 prosent. Det var spesielt «Engroshandel med spesialisert vareutvalg ellers» som sto for den positive utviklingen for engroshandel. Næringen «Handel med og reparasjoner av motorvogner» økte med 1,8 prosent og bidro dermed også til vekst. Detaljhandel bidro derimot på nedsiden denne måneden med en nedgang på 0,1 prosent.

Eurosonen noe opp i november

Tall fra Eurostat (ec.europa.eu), statistikkontoret i EU, viste at landene i Eurosonen: Omfatter de 20 EU-landene som har valgt euro som valuta samlet sett hadde en oppgang på 0,1 prosent i sesongjustert omsetningsvolum for detaljhandel fra oktober til november. For tilsvarende periode var det en oppgang på 0,4 prosent for Norge, mens Danmark og Sverige var opp henholdsvis 1,1 og 0,5 prosent.

Figur 3. Detaljomsetningen i volum for Eurosonen og Norge (2021=100), sesongjusterte tall

Ujusterte verdiindekser for november 2024 er revidert noe ned grunnet korrigering av grunnlagsdata innen næringen «Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger» (47.2). Revisjonen påvirker også ujustert, kalender- og sesongjusterte tall for verdi og volum for denne næringen, samt aggregater denne næringen inngår i. Dette gjelder næringene «Detaljhandel, unntatt med motorvogner» (47) og «Varehandel, reparasjon av motorvogner» (G).

Næring 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner fra Varehandelsindeksen inngår som en sentral kilde i beregningen av varekonsumindeksen (VKI). Likevel er det vanligvis forskjeller i utviklingen mellom de to statistikkene. Det er flere årsaker til dette. For det første dekker VKI husholdningenes elektrisitets- og brenselforbruk samt kjøp av transportmidler, hvilket ikke inngår i det som Varehandelsindeksen publiserer for 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner. For det andre vektes de to totalindeksene sammen med noe forskjellig vektgrunnlag. Sistnevnte får særlig store utslag når de forskjellige detaljhandelsnæringene har svært ulik utvikling. Årsaken til ulikt vektgrunnlag er at VKI skal vise husholdningenes konsum av varer, mens Varehandelsindeksen sitt aggregat for detaljhandel beskriver utvikling i detaljhandelsnæringen.