Statistikk innhold
Statistikk om
Rekneskap for ikkje-finansielle føretaks utanlandsfinansiering
Statistikken viser norske ikkje-finansielle føretaks fordringar, gjeld, finansinntekter, finanskostnadar og eigarposisjonar i utlandet.
Utvalde tal frå denne statistikken
- Eigedelar og gjeld overfor utlandet. Millionar kroner. Førebelse talLast ned tabell som ...Eigedelar og gjeld overfor utlandet. Millionar kroner. Førebelse tal
4. kvartal 2024 Endring i prosent 3. kvartal 2024 - 4. kvartal 2024 4. kvartal 2023 - 4. kvartal 2024 Eigedelar i alt 2 375 768 0,9 -4,1 Anleggsmiddel 1 583 003 -2,5 -2,1 Omløpsmiddel 792 765 8,2 -7,7 Gjeld i alt 1 646 387 4,8 2,5 Langsiktig gjeld 1 076 618 3,8 6,9 Kortsiktig gjeld 569 769 6,8 -5,0 Standardteikn i tabellarLast ned tabell som ... - Eigedelar og gjeld overfor utlandet, årlege tal etter type. Millionar kronerLast ned tabell som ...Eigedelar og gjeld overfor utlandet, årlege tal etter type. Millionar kroner1
2020 2021 2022 2023 Eigedelar i alt 1 822 181 2 335 843 2 669 493 2 791 020 Anleggsmidlar 1 310 902 1 474 811 1 628 373 1 805 852 Immaterielle eigedelar i utlandet 328 367 203 242 Varige driftsmidlar i utlandet 31 097 32 537 35 376 39 427 Finansielle anleggsmidlar i utlandet 1 279 477 1 441 908 1 592 794 1 766 183 Investeringar i utanlandske dotterselskap, m.m 925 549 1 014 658 1 158 720 1 275 823 Lån til føretak i same konsern 329 743 396 600 401 105 446 259 Omløpsmidlar 511 280 861 031 1 041 120 985 168 Fordringar i utlandet 343 648 599 133 693 916 607 431 Investeringar i utlandet 149 314 239 155 304 817 322 354 Bankinnskot i utlandet 18 318 22 744 42 387 55 383 Gjeld i alt 1 555 259 1 636 005 1 743 346 1 770 217 Langsiktig gjeld 1 095 532 1 010 890 1 069 468 1 086 093 Obligasjonslån i utlandet 472 902 418 094 509 510 528 379 Gjeld til utanlandske kredittinstitusjonar 205 789 182 275 157 837 158 413 Langsiktig gjeld til utanlandske selskap innanfor eige konsern 369 056 357 068 353 617 341 307 Kortsiktig gjeld 459 727 625 114 673 878 684 125 Kortsiktig gjeld til utanlandske selskap innanfor eige konsern 310 730 361 735 421 307 418 609 1Tala frå nyeste årgang er førebelse. Standardteikn i tabellarLast ned tabell som ... - Eigedelar og gjeld overfor utlandet, etter verdsdel og eit utval av land. Millionar kroner. Førebelse talLast ned tabell som ...Eigedelar og gjeld overfor utlandet, etter verdsdel og eit utval av land. Millionar kroner. Førebelse tal
2023 Eiendeler i alt Anleggsmidler Omløpsmidler Gjeld i alt Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Alle land 2 791 020 1 805 852 985 168 1 770 217 1 086 093 684 125 Europa utenom Norge 1 944 320 1 135 199 809 121 1 162 458 742 506 419 953 Av dette Belgia 16 042 7 743 8 299 104 405 .. .. Sverige 378 724 246 836 131 888 174 223 95 910 78 313 Storbritannia 301 782 142 152 159 630 271 996 195 574 76 423 Tyskland 157 206 80 265 76 941 98 150 52 257 45 894 Nederland 293 040 259 924 33 115 127 089 69 648 57 441 Danmark 182 378 127 323 55 055 63 597 28 066 35 531 Russland 2 528 1 739 790 1 141 .. .. Frankrike 165 392 25 762 139 630 30 838 17 912 12 927 Sveits 35 229 9 374 25 854 28 955 11 228 17 727 Finland 106 812 68 548 38 264 61 005 25 555 35 450 Irland 76 808 29 163 47 645 44 807 34 214 10 594 Kypros 7 458 5 357 2 101 2 325 1 338 987 Luxembourg 44 585 20 173 24 412 107 319 100 027 7 292 Island 12 078 11 077 1 001 1 477 .. .. Nord-, Sentral-Amerika og Karibia 367 470 298 113 69 357 426 178 292 511 133 667 Av dette USA 316 750 268 466 48 284 394 213 271 821 122 392 Bermuda 12 850 8 818 4 032 5 024 3 452 1 572 Canada 25 332 15 007 10 325 19 056 14 003 5 053 Asia 205 941 138 889 67 052 79 109 32 144 46 965 Av dette Singapore 101 387 79 570 21 817 30 779 6 156 24 623 Sør-Korea 20 645 10 965 9 681 1 523 .. .. Kina 16 630 13 006 3 625 15 202 .. .. Afrika 23 909 15 511 8 398 16 474 68 16 405 Av dette Angola 3 217 1 760 1 457 7 951 0 7 951 Algerie 4 308 .. .. .. 0 .. Sør-Amerika 210 257 202 714 7 543 4 850 636 4 214 Av dette Brasil 185 241 180 442 4 799 2 655 572 2 082 Oseania 22 334 8 670 13 664 5 143 1 570 3 573 Av dette Australia 18 727 6 165 12 562 4 639 1 496 3 143 Uoppgitt 16 788 6 757 10 032 76 006 16 658 59 348 Standardteikn i tabellarLast ned tabell som ... - Eigedelar og gjeld overfor utlandet, kvartalsvise tal etter type. Millionar kronerLast ned tabell som ...Eigedelar og gjeld overfor utlandet, kvartalsvise tal etter type. Millionar kroner
Eigedelar i alt Anleggsmiddel Omløpsmiddel Gjeld i alt Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 4. kvartal 20231 2 476 055 1 617 228 858 827 1 606 752 1 007 308 599 444 1. kvartal 20241 2 461 452 1 662 304 799 148 1 567 592 1 068 432 499 160 2. kvartal 20241 2 410 275 1 648 883 761 391 1 581 871 1 050 144 531 727 3. kvartal 20241 2 355 478 1 622 786 732 692 1 570 619 1 037 074 533 546 4. kvartal 20241 2 375 768 1 583 003 792 765 1 646 387 1 076 618 569 769 1Tala er førebelse. Standardteikn i tabellarLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» blei sist oppdatert 13. januar 2025.
Statistikken definerer utlending som utanlandsregistrerte juridiske personar, inkludert norskeigde føretak som er registrerte i utlandet. Dette betyr at også norske selskaps filialar i utlandet og fysiske personar busette i utlandet blir rekna som utlendingar.
I statistikken er det gjort eit skilje mellom anleggsmiddel, omløpsmiddel, kortsiktig og langsiktig gjeld i forhold til utanlandske konsernselskap. Det føreligg konsernforhold når eit selskap (morselskap) har bestemmende innverknad over eit eller fleire andre selskap (dotterselskap). Bestemmende innverknad inneber at eit føretak direkte eller indirekte har styringsrett over eit anna føretak.
Det same skiljet er gjort for utanlandske tilknytte selskap. Eit tilknytt selskap er eit selskap der investoren har ei betydeleg innverknad, men som ikkje er dotterselskap eller felles kontrollert verksemd. Etter rekneskapsreglane blir betydeleg innverknad normalt rekna å føreliggje når investoren har 20 prosent eller meir av stemmeberettiga kapital i slikt selskap. Anleggsmiddel i utlandet omfattar eigedelar som hovudsakleg inngår i føretaket si langsiktige verdiskapingsprosess og som er bestemt til varig eige eller bruk. Her inngår varige driftsmiddel, immaterielle eigedelar (patent, goodwill, lisensar osv.) og langsiktige kapitalplasseringar i utlandet (aksjar, andelar osv.). Fordringar og verdipapir som er føresett innløyst meir enn eitt år etter rapporteringstidspunktet blir også rekna som anleggsmiddel.
Omløpsmiddel i utlandet er eigedelar knytt til føretaket si omsetning. Eigedelar blir rekna som omløpsmiddel dersom det er avtalt eller føresett at dei skal betalast tilbake innan eitt år etter rekneskapsåret sitt utløp. I omløpsmiddel inngår betalingsmiddel, kortsiktige kapitalplasseringar i utlandet (bankinnskot, aksjar, obligasjonar og liknande) og fordringar på utlandet.
Gjeld til utlandet omfattar alle forpliktingar som kan kome til å leggje restriksjonar på den framtidige bruken av føretaket sine ressursar. Gjeld blir delt i langsiktig og kortsiktig gjeld overfor utlandet.
Langsiktig gjeld er gjeldspostar som forfell til betaling seinare enn eitt år frå rapporteringstidspunktet, og som ikkje er knytt til føretaket si kortsiktige omsetning av varer og/eller tenester.
Kortsiktig gjeld er gjeldspostar som forfell til betaling innan eitt år frå rapporteringstidspunktet eller som er direkte knytt til føretaket si kortsiktige omsetning av varer og/eller tenester.
Årsstatistikken publiserast etter landgruppering. Landgrupperinga byggjer på ISO-standarden 3166.
Namn: Rekneskap for ikkje-finansielle føretaks utanlandsfinansiering
Emne: Verksemder, føretak og rekneskap
Seksjon for næringslivets utvikling
Årsstatistikken er delt opp i land og ulike landgrupperingar.
Den kvartalsvise statistikken frigis 10 veker etter kvartalet sitt utløp. Førebelse tal for den årlege statistikken frigis innan eitt år etter undersøkjingsåret, endelege tal frigis saman med påfølgjande årgang.
Statistikken inngår som ein del av grunnlaget for utanriksrekneskapen for ikkje-finansielle føretak, samt i grunnlaget for rapportering av direkteinvesteringar og internasjonal investeringsposisjon til internasjonale organisasjonar som IMF, OECD og Eurostat.
Endeleg statistikkfil blir lagra.
Formålet med statistikken er å belyse norske ikkje-finansielle føretak si økonomi i forhold til utlandet. Fram til 2003 vart statistikken samla inn som ein del av Finanstellinga. Statistikken vart etablert på bakgrunn av at Norges Bank la ned utarbeidinga av vesentlege delar av grunnlaget for utanriksrekneskapen.
Statistikken utgjer ein viktig del av utanriksrekneskapen og sektoren utlandet i nasjonalrekneskapen. Informasjonen blir nytta til å lage bruttonasjonalinntekta, og også som variablar i makroøkonomiske modellar.
Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter førehandsvarsling seinast tre månader før i Statistikkalenderen.
Se likebehandlingsprinsippet for meir informasjon.
Rekneskapsstatistikk, ikkje-finansielle føretak si utanlandsfinansiering, dannar ein del av grunnlaget for utanriksrekneskapen og internasjonal investeringsposisjon (IIP). IIP viser Noregs beholdningar av fordringar og gjeld overfor utlandet.
Ettersom både den årlege statistikken og kvartalsstatistikken gir tal for utvalet og ikkje for heile populasjonen, er statistikken ikkje direkte samanliknbar med utanriksrekneskapen.
Oppgåvene blir henta inn med heimel i Statistikklova §§10 og 20 (tvangsmulkt).
Rådsforordning (EF) 184/2005.
Undersøkinga omfattar fordringar, gjeld, finansinntekter, finanskostnader og eigarposisjonar i forhold til utlandet for ikkje-finansielle føretak. Føretak blir rekna som ein juridisk eining som produserer varer og tenester for sal i eit marknad. Føretaket er juridisk ansvarleg for sine handlingar, og eigarane har ofte avgrensa ansvar for føretaket sine forpliktingar.
Hovudkjelda er opplysningar frå oppgåvegivar. Deretter blir det brukt likningsopplysningar, rekneskapsopplysningar, ad hoc kontakt med føretak, opplysningar i media for å kontrollere og komplettere opplysningar frå oppgåvegivar. Vi nyttar også opplysningar ved å kople til aksje- og rekneskapsstatistikk og bedrifts- og føretaksregisteret.
Populasjonen byggjer på opplysningar frå Finanstellinga i SSB og Valutastatistikken til Norges Bank. Desse statistikkane vart avvikla i 2003-2004.
Kvartalsutvalet inneheld rundt 600 av dei største føretaka. Storleik er her målt ved fordringar og gjeld overfor utlandet, aksjar i utlandet og aksjar på utanlandske hender.
Årsutvalet inneheld om lag 3000 ikkje-finansielle føretak inkludert kvartalsutvalet, som blir oppdatert med årlege tilganger og avgangar av føretak. Årsaker til tilganger av føretak kan vere fusjonar og auke i økonomisk aktivitet i det aktuelle føretaket.
Dei 600 største einingane som er med i kvartalsutvalet står for rundt 90 % av beløpa for det totale årsutvalet. Dekningsgraden varierer noko med kva postar ein ser på.
Data blir samla inn hovudsakleg gjennom elektroniske skjema i Altinn. Nokre få av dei største føretaka nyttar filuttrekk.
Dei innsamla dataa blir kontrollerte fortløpande. Dataa blir kontrollerte mot rekneskapsopplysningar, tidlegare innrapporterte data og andre kjelder. Ved vesentlege avvik blir oppgåvegivar kontakta.
Tal blir ikkje offentleggjort dersom dette medfører fare for identifisering av enkelteiningar.
Revisjonar i rekneskapslovverket kan føre til brot i samanliknbarheita mellom tidsperiodane.
Eit anna aspekt som kan påverke samanliknbarheita er at selskap følgjer ulike rekneskapsreglar. Dei innrapporterte opplysningane byggjer på rekneskapsmessige verdiar og storleikar basert på prinsipp nedfelt i rekneskapslovgjevinga. Verdiane er ikkje nødvendigvis i alle tilfelle eit godt uttrykk for eigedelane si verkelege verdi eller marknadsverdi.
Dei fleste føretak fører sine rekneskap etter norske rekneskapsreglar, men sidan 2005 er det opna for å leggje fram rekneskapen etter den internasjonale rekneskapsstandarden IFRS (International Financial Reporting Standards). I IFRS blir til dømes avsett til utbyte klassifisert som ein eigenkapitalstorleik og ikkje som kortsiktig gjeld som for andre selskap. IFRS tillèt hyppigare bruk av verkeleg verdi.
Tolkninga av kva som er eit mellomverande mellom norsk føretak og utlandet og korleis dette skal fordelast på dei ulike postane i næringsoppgåva kan variere noko mellom dei ulike oppgåvegivarane, og kan dermed føre til manglar i statistikken. Det kan førekomme feil eller manglar i sjølve innrapporteringa. Dei vanlegaste feila er at rapportørane si føring av enkelte postar kan avvike frå det definisjonsmessig korrekte ut frå SSBs spesifikasjon, og at skiljet mellom norsk og utanlandsk eining kan vere uklart.
Statistikken sin kvalitet blir forringa av manglande innrapporteringar. For å redusere omfanget av fråfallsfeil finn det stad maskinell imputering av data for einingar som ikkje har rapportert tidsnok til å bli med i statistikkgrunnlaget og der det er mangelfullt utfylte oppgåver frå rapportørane (partielt fråfall).
For å sikre høg grad av relevans til lågast mogleg kostnad, blir det lagt stor vekt på å dekkje store einingar i populasjonen målt ved storleikane som skal rapporterast. Førebels er det ikkje gjennomført berekningar av utvalgsfeilen for undersøkinga.
Utvalstrekkinga føreset i utgangspunktet at sjølve populasjonen omfattar det alt vesentlege av dei einingar som har økonomiske mellomverande med utlandet. Det finst likevel ingen samla oversikt over føretak som har slike mellomverande, og i praksis vil det difor vere vanskeleg å fange opp alle relevante einingar ved utgangen av den enkelte rapporteringsperiode.
Sammensetninga av postar i årsutvalet kan avvike vesentleg frå sammensetninga i kvartals- og månadsutvala. Det kan til dømes vere ei overrepresentasjon av føretak med eigenkapitalpostar og ei underrepresentasjon av føretak med kundefordringar og leverandørgjeld.