Skogeiendommer, 2006

I alt er det registrert 109 000 personlige skogeiere med minst 25 dekar produktivt skogareal. I 2006 hadde de en samlet næringsinntekt fra skogbruket på 784 millioner kroner, mens tilsvarende tall i 2005 var 1,6 milliarder kroner. I tillegg var 88 millioner ført på skogeiers ektefelle i 2006, mot 220 millioner i 2005. Næringsinntekta fra skogbruket ble med andre ord halvert fra 2005 til 2006.

Den høye inntekta i 2005 skyldes i hovedsak tilpasning til nye skatteregler gjeldende fra og med 2006. Den samme utviklingen vises også blant personlig næringsdrivende i andre næringer, se Inntektsstatistikk for personlig næringsdrivende . Ser en nærmere på tallene, er det noen få hundre skogeiere som står for det meste av den ekstraordinære økningen i næringsinntekt fra skogbruk i 2005. Mindre hogstkvantum i 2006 enn i 2005 utgjør bare litt av inntektsendringen. Samlet næringsinntekt fra skogbruket for årene 2000-2004 ligger litt i overkant av samlet næringsinntekt fra skogbruk for 2006.

Avhengig av størrelsen på det produktive skogarealet er det stor variasjon i næringsinntekta fra skogbruket. Skogeiere med positiv næringsinntekt og mellom 5 000 og 20 000 dekar produktivt skogareal hadde i gjennomsnitt en næringsinntekt fra skogbruket på 171 000 kroner, mens skogeierne med mindre enn 1 000 dekar produktiv skog i gjennomsnitt hadde en inntekt fra skogbruket på 19 500 kroner. Fire av fem skogeiere med positiv næringsinntekt har mindre enn 1 000 dekar produktivt skogareal.

Den gjennomsnittlige bruttoinntekta til skogeiere med overskudd i skogbruket i 2006 var på 393 000. Inntekta fra skogbruket utgjorde 8 prosent av bruttoinntekta, andre næringsinntekter 32 prosent og lønnsinntekter 41 prosent. Resten var pensjon og andre inntekter.

Skogeierne fra Hedmark hadde størst inntekt

I alt hadde 37 prosent av de personlige skogeierne i Hedmark positiv næringsinntekt fra skogbruket i 2006. Det var likevel Nord-Trøndelag, med en andel på 47 prosent, som hadde den største andelen skogeiere med positiv næringsinntekt. I de nordligste fylkene er andelen med næringsinntekt fra skogbruket helt marginal. Av dem med positiv næringsinntekt fra skogbruket var den gjennomsnittlige næringsinntekta fra skogbruk høyest i Hedmark, med 51 500 kroner.

Hver fjerde skogeier er en kvinne. Av skogeierne med positiv næringsinntekt fra skogbruket var 16 prosent kvinner. De hadde i gjennomsnitt en litt høyere gjennomsnittlig næringsinntekt fra skogbruk enn mennene.

Jordbruket betyr mer enn skogbruket

Hver tredje skogeiendom blir drevet i kombinasjon med jordbruk. Den gjennomsnittlige næringsinntekta fra jordbruket var over dobbelt så stor som næringsinntekta fra skogbruket. I 2006 hadde skogeierne med positiv næringsinntekt fra skogbruket en gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruket på 79 400 kroner.

En av sju har høyere utdanning

En av sju skogeiere har høyere utdanning. Blant hele den voksne befolkningen over 16 år er tilsvarende andel en av fire. Denne forskjellen kan delvis forklares med den høye gjennomsnittsalderen på skogeiere. Skogeiere som bor i Oslo, skiller seg mye mindre fra gjennomsnittet i befolkningen.

Tabeller:

• Tabell 1 Gjennomsnittlige inntekter, gjeld, bruttoformue og utlikna skatt for personlige skogeiere med positiv næringsinntekt, skogbruk. Etter fylke, størrelsen på produktivt skogareal, alder og kjønn. 2006. Kroner
• Tabell 2 Inntekter, gjeld, skattepliktig bruttoformue og utlikna skatt for personlige skogeiere med minst 25 dekar produktivt skogareal. Etter fylke, størrelsen på produktivt skogareal, alder og kjønn. 2006. 1 000 kroner
• Tabell 3 Produktivt skogareal etter hvor personlige skogeiere eier skog. Dekar. 2006
• Tabell 4 Næringsinntekt skogbruk for personlige skogeiere, etter størrelse på inntekta. 2005 og 2006. 1 000 kroner