Dei 10 Med arbeidskonflikt meinast ein førebels arbeidsstans av minst ein dags varigheit som følgje av streik og/eller lockout. i 2024 medførte at totalt 31 200 arbeidsdagar gjekk tapt, viser statistikken Fagforeiningsmedlemmer og streikar. Konfliktane involverte til saman 4 300 arbeidstakarar. Faktaboksen nedst i artikkelen gir ei oversikt over dei av konfliktane som er registrert hos Riksmeklaren.
Tilsvarande tal for dei siste fem årene med Ved hovudoppgjer forhandlast det om alle bestemmingar i tariffavtalen, medrekna lønn, arbeidstid, pensjon, overtidskompensasjon, samt andre tema. Gyldigheitsperioden for desse tariffavtala er vanlegvis to år, og forhandlingane gjennomføres i partallsår. viser at det i gjennomsnitt var nærmare 9 000 arbeidstakarar i arbeidskonflikt og over 130 000 arbeidsdagar som gjekk tapt. Altså er desse tala for 2024 betydeleg lågare enn normalen. Samtidig er talet på konfliktar i 2024 på linje med dei føregåande åra.
– Talet på arbeidstakarar i konflikt og tapte arbeidsdagar i 2024 er det nest lågaste som er målt for eit år med hovudoppgjer i denne statistikken, som går tilbake til 1992. Berre i 2018 var omfanget av arbeidskonfliktar lågare, fortel Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarknad og lønn.
Streiken i staten var størst
I 2024 var det streiken i forbindelse med lønnsoppgjeret i staten som var den klart største av dei 10 konfliktane. Her gjekk totalt over 26 000 arbeidsdagar tapt, som svarar til 84 prosent av alle tapte arbeidsdagar.
– Det var i underkant av 4 000 arbeidstakarar som var involvert i den mest omfattande konflikten i 2024, knytt til lønnsoppgjeret i staten. Konflikten stod for ein stor andel av dei tapte arbeidsdagane grunna konflikt i fjor, seier Tonje Køber.
Medlemsauke i hovudsamanslutningane
Talet på medlemmer i arbeidstakarorganisasjonar auka med omtrent 50 000, eller 2,5 prosent, frå 2023 til 2024, til i overkant av 2 110 000. Auken er dermed litt sterkare enn dei siste åra. Talet på Yrkesaktive medlemmer inkluderer sysselsatte og arbeidsledige medlemmer. auka samtidig med omtrent 37 000, eller 2,6 prosent. Andelen yrkesaktive fagforeiningsmedlemmer var dermed 69 prosent i 2024, ein andel som i stor grad er stabil mellom år.
Dei fire hovudsamanslutningane for arbeidstakarar, LO, UNIO, YS og Akademikerne, hadde alle ein auke i medlemstala i 2024. Som dei siste åra hadde LO størst auking i talet på medlemmer, med litt over 19 000, medan Akademikerne prosentvis også i 2024 hadde størst auking, med 5 prosent.
"Statsoppgjøret UNIO" og "Statsoppgjøret Akademikerne": https://www.riksmekleren.no/rikssaker/2024-028 https://www.riksmekleren.no/rikssaker/2024-029 "IKT-overenskomsten": https://www.riksmekleren.no/rikssaker/2024-046 "Flykabinavtalen nr. 543" og "Flykabinavtalen SAS": https://www.riksmekleren.no/rikssaker/2024-047 https://www.riksmekleren.no/rikssaker/2024-048 "BPA overenskomsten": https://www.riksmekleren.no/rikssaker/2024-053 "PRS-/ Baseavtalen": https://www.riksmekleren.no/rikssaker/2024-073 "Avtale 536" og "Overenskomst 453": https://www.riksmekleren.no/rikssaker/2024-074 https://www.riksmekleren.no/rikssaker/2024-075 "Bristow Norway AS": https://www.riksmekleren.no/rikssaker/2024-078 "Tariffavtale for havfiskeflåten":
På grunn av usikkerheit knytt til tala på tapte arbeidsdagar og arbeidstakarar i konflikt blir desse avrunda for hovudnæringsområda. Delsummane blir summert opp til ein total for alle næringar før avrundinga. Deretter blir alle delsummar og totalen avrunda på følgjande måte: Tal under 1000 blir avrunda til nærmaste 10 og tal over 1000 blir avrunda til nærmaste 100. Dette blei implementert for heile tidsserien for begge desse statistikkvariablane i forbindelse med årets publisering.
