En av fire jobber som ble borte under pandemien, tilhørte ikke-bosatte

Disse tallene fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn viser den samme tendensen som de foreløpige tallene for februar, men en litt større nedgang. I tillegg til jobber, gir statistikken tall over lønnstakere. - Fra 1. kvartal 2020 til samme kvartal i 2021 falt antall lønnstakere med 2,4 prosent, noe som tilsvarer i underkant av 62 500 lønnstakere, forteller Magnus Johnsen.

Det er viktig å merke seg at 1. kvartal har februar som referansemåned. Det betyr at tallene for 1. kvartal 2020 ikke ble påvirket av de omfattende nasjonale tiltakene for å redusere spredningen av koronaviruset, som ble innført i mars.

Laveste antall ikke-bosatte siden 2016

- Trenden med nedgang i ikke-bosatte lønnstakere gjennom 2020 fortsetter i 1. kvartal 2021, med en nedgang på 21,8 prosent sammenlignet med samme kvartal året før. Dette tyder på at de nye innreisereguleringene i starten av 2021 har ført til en ytterligere nedgang i antall ikke-bosatte lønnstakere, forteller Magnus Johnsen. For denne statistikken, som starter 1. kvartal 2016, er de drøyt 65 000 lønnstakerne i 1. kvartal 2021 det laveste antallet på ikke-bosatte vi har sett, som vist i figur 1. Ikke-bosatte er personer som formelt bor i utlandet, men jobber i Norge. Statistikken viser kun hvor mange ikke-bosatte lønnstakere som jobber i Norge og sier ikke noe om hvor ofte de pendler.

De foreløpige tallene fra mars viser også at nedgangen i ikke-bosatte lønnstakere fortsetter i 2021 med en nedgang på 23,8 prosent sammenlignet med mars 2020, som var starten på nedstengingen for Norge.

Mer enn en av tre jobber i overnatting og servering er borte

Fra 1. kvartal 2020 til samme kvartal året etter er det store variasjoner i utviklingen i antall jobber for de ulike næringsgruppene. Mer enn åtte av ti av jobbene som er borte befant seg i fire næringer:

• I overnatting- og serveringsvirksomhet er det mer enn 40 200 færre jobber (-35,3 prosent).
• Transport og lagring, som blant inkluderer lufttransport med passasjerer, hadde over 14 100 færre jobber (-9,9 prosent)
• Forretningsmessig tjenesteyting, som blant annet inneholder utleie av arbeidskraft, har en nedgang på over 14 200 (-8,9 prosent)
• Og personlig tjenesteyting, som blant annet omfatter virksomheter knyttet til kroppspleie og kultur- og underholdningsvirksomhet, gikk ned med i overkant av 8 800 jobber (-7,5 prosent)

Blant næringene som har hatt en moderat økning det siste året finner vi blant annet helse- og sosialtjenester, offentlig administrasjon, forsvar og sosialforskning og informasjon og kommunikasjon med en vekst på henholdsvis 0,8, 1,6 og 2,1 prosent.

Bortfall av lavere betalte jobber

Fra 1. kvartal 2020 til 1. kvartal 2021 økte gjennomsnittlig avtalt månedslønn med 2,9 prosent til 46 890 kroner. Vi ser det samme mønsteret i de foregående kvartalene som sammenligner kvartaler før og etter korona: Gjennomsnittlig avtalt månedslønn øker samtidig som antall arbeidsforhold går ned. Som tidligere omtalt påvirkes lønnsstatistikken ikke bare av lønnsvekst, men også av hvilke jobber det blir flere eller færre av. Mange av jobbene som ble borte fra 2020 til 2021 var i næringer som ligger på et lønnsnivå lavere enn gjennomsnittet, dette bidrar til lønnsvekst.

Færre jobber i samtlige fylker

I tillegg til at de lokale reglene og anbefalingene har variert i alvorlighetsgrad det siste året, er sammensetningen av næringsgrupper litt forskjellig i de ulike fylkene. Dette kan bidra til at noen fylker har blitt påvirket i større grad. Fra 1. kvartal 2020 til samme kvartal i 2021 er det en nedgang i antall jobber i samtlige fylker, men den største prosentvise nedgangen finner vi i Oslo, Vestland og Troms og Finnmark med henholdsvis 3,2, 2,9 og 2,7 prosent. Nedgangen i Oslo domineres av overnatting- og serveringsvirksomhet, der mer enn halvparten av jobbene er borte fra 2020 til 2021.