Flere ledige og færre i arbeid

Publisert:

I fjerde kvartal 2020 var 67,0 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i arbeid. Det er en nedgang på 0,9 prosentpoeng fra samme periode året før. Arbeidsledigheten var på 4,8 prosent, en oppgang på 1,0 prosentpoeng. Arbeidsstyrken var om lag uendret.

Ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var 2 706 000 personer sysselsatt i fjerde kvartal 2020. Det er 26 000 færre enn i fjerde kvartal 2019. Endringen er utenfor feilmarginen i AKU.

Figur 1. Endring i antall personer (15-74 år) fra 4. kvartal 2019 til 4. kvartal 2020, etter arbeidsmarkedsstatus. Tall i 1 000

Endring
Personer i alt 16
Arbeidsstyrken i alt 3
Sysselsatte -26
Arbeidsledige 29
Personer utenfor arbeidsstyrken 13

Det er blant ungdom vi finner den største nedgangen i sysselsettingen siste år. I aldersgruppen 15-24 år var nedgangen på 18 000 sysselsatte. Etter næring var nedgangen størst innen overnattings- og serveringsvirksomhet, en nedgang på 16 prosent, fra 92 000 til 77 000 sysselsatte.

Ny AKU i 2021

Fra 2021 er spørreskjemaet i AKU nytt og dette gir endringer i statistikken. Det medfører også endringer i publiseringen. Neste publisering av måneds- og kvartalstall fra AKU er onsdag 5. mai.

Flere langtidsledige

Økningen i arbeidsledigheten siste år har kommet blant både yngre og eldre, også personer i aldersgruppen 55-66 år. Det at ledigheten har holdt seg høy gjennom store deler av året vises i andelen langtidsledige, det vil si personer som har vært ledige i over seks måneder. I 4. kvartal 2020 var 41,6 prosent av de ledige langtidsledige, en økning fra 34,3 prosent året før.

Økningen i ledigheten og nedgangen i sysselsettingen har samlet sett medført at arbeidsstyrkeprosenten har holdt seg på om lag samme nivå med unntak av de aller yngste. I aldersgruppen 15-19 år var det en nedgang i arbeidsstyrken på 4 prosentpoeng, fra 41,9 til 37,9 prosent.

På spørsmål om hovedsakelig virksomhet, som rettes til alle deltidssysselsatte og alle som ikke er i arbeid, var det i 4. kvartal 2020 færre ungdommer i alderen 15-24 år som regnet seg som yrkesaktive enn hva tilfellet var året før. Det er færre ungdommer som har en deltidsjobb, det er flere som oppgir utdanning som sin hovedsakelige virksomhet og færre av disse som har en deltidsjobb ved siden av utdanningen.

Flere kvinner og færre menn jobber heltid

Samtidig som det har vært en nedgang i sysselsettingen blant både menn og kvinner, har det vært en økning blant kvinner som jobber heltid. Blant menn derimot, har nedgangen kommet blant menn som jobber heltid. Det er likevel fortsatt langt flere kvinner enn menn som jobber deltid, men forskjellen har blitt mindre år for år.

Figur 2. Heltidssysselsatte i prosent av sysselsatte i alt, etter kjønn. 2006-2020

Menn Kvinner
2006 87.0 56.2
2007 87.0 57.0
2008 86.5 57.6
2009 86.1 58.2
2010 86.0 58.8
2011 86.2 58.8
2012 85.5 59.5
2013 85.5 59.8
2014 85.9 60.9
2015 84.9 61.2
2016 85.0 61.8
2017 85.2 62.7
2018 85.1 62.7
2019 84.8 63.2
2020 84.3 64.6

Flere undersysselsatte

I takt med at sysselsettingen går ned og arbeidsledigheten stiger ser vi at det samtidig har blitt langt flere undersysselsatte, det vil si deltidssysselsatte som har forsøkt å få lengre avtalt arbeidstid og som de kan starte med innen en måned. I fjerde kvartal 2020 var det 87 000 personer i denne kategorien, mot 68 000 året før. Størst var økningen blant menn, hvor tallet på undersysselsatte økte fra 21 000 til 33 000. Det tilsvarer en oppgang på hele 57 prosent. Blant kvinner var oppgangen på 15 prosent, fra 47 000 til 54 000 undersysselsatte. Økningen i undersysselsettingen reflekteres i en oppgang i gjennomsnittlig tilbudte ukeverk, det vil si ønskede ukeverk fra de arbeidsledige og ønskede ukeverk minus avtalte ukeverk fra de undersysselsatte. Det samlede tilbudet på slike ukeverk økte fra 115 000 i 2019 til 140 000 ukeverk i 2020.