Fortsatt høy arbeidsledighet

Sesongjusterte månedstall fra AKU varierer en god del fra måned til måned. Det skyldes utvalgsusikkerheten og det at ingen personer intervjues i to påfølgende måneder, men i stedet hver 3. måned over to år. Derfor er de sesongjusterte tallene som vi normalt har publisert og som ligger i Statistikkbanken glattet med 3 måneders glidende gjennomsnitt for å dempe støyen. For hver måned forskyves tremånedersperioden med én måned, og det er til enhver tid den midterste av de tre månedene som oppgis som «måletidspunkt». Dette kalles et tremåneders glidende, sentrert gjennomsnitt. Vi viser til denne artikkelen om sammenligning fra måned til måned basert på 3 måneders gjennomsnitt for flere detaljer om den målemetoden.

Hver måned blir det publisert to tall over arbeidsledige i Norge: Det ene blir publisert av Nav og gjelder de som er registrert helt arbeidsledige hos Nav. Det andre blir publisert av SSB og utarbeides på grunnlag av svar fra et utvalg av hele befolkningen og gjelder alle arbeidsledige, også de som ikke registrerer seg hos Nav.

Ulike innsamlingsmetoder, klassifiseringsregler og måletidspunkt medfører at arbeidsledighetstallene fra AKU kan inkludere personer som ikke har registrert seg hos Nav, eller personer som er registrert på et arbeidsmarkedstiltak eller som yrkeshemmede hos Nav.

På den annen side blir en del personer som er registrert som arbeidsledige hos Nav ikke klassifisert som arbeidsledige i AKU. Særlig gjelder dette eldre personer med lange ledighetsperioder. Personer som er ufrivillig permitterte (med varighet på inntil 3 måneder) klassifiseres med en gang som arbeidsledige hos Nav, mens de i AKU regnes de som sysselsatte som er midlertidig fraværende i de tre første månedene av permitteringsperioden.

Et månedstall fra AKU er et gjennomsnitt av alle referanseukene som inngår i måneden, mens månedsstatistikken over registrerte ledige hos Nav er opptellinger pr. en dato mot slutten av måneden.   

I perioder med uvanlige og store endringer i tallene som under koronaskrisen, så må man ta noen grep fordi det er mye vanskeligere å vite hvilke datapunkter som er tilfeldige utliggere og hvilke som beskriver en eventuell ny normalsituasjon, altså et nytt sesongmønster. Det vil si at under koronakrisen er sesongjusteringsmetoden justert. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra krisen ikke inngår i grunnlaget for sesongmønsteret. Vår håndtering betyr at trendtall om lag følger sesongjusterte tall fra og med mars. SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.