Økt tilbud av arbeidskraft på arbeidsmarkedet

Økningen i arbeidsledigheten var større enn nedgangen i sysselsettingen. Det store bildet er da at personer som tidligere har stått utenfor arbeidsmarked har kommet inn i arbeidsstyrken. Dette viser de nyeste kvartalstallene fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Formålet med kvartalsstatistikken er å belyse i hvilken grad kortvarige svingninger gir utslag i mer vedvarende endringer i arbeidsmarkedet – og fører til nivåskifter i konjunkturindikatorene på arbeidsmarkedet. For informasjon om de kortvarige svingningene se månedstallene fra AKU.

Færre sysselsatte og færre utførte ukesverk

I andre kvartal 2020 var 2 699 000 personer sysselsatte, som tilsvarer en sysselsettingsandel på 66,9 prosent. Det er 0,9 prosentpoeng ned fra samme kvartal året før. Samtidig ser vi at andelen som var midlertidig borte hele referanseuken var noe høyere i andre kvartal 2020 enn i 2019 (16,9 prosent mot 13,7 prosent). Se visualisering av hvor mange som er midlertidig fraværende her.

En konsekvens av at det var færre sysselsatte til stede på jobb er at antall utførte ukeverk også gikk noe ned. I andre kvartal 2020 ble det utført 1 967 000 ukeverk, som er 86 000 færre ukesverk enn samme kvartal året før. Den største nedgangen er blant lønnstakere (ned 56 000 ukeverk). Nedgangen i antall utførte ukeverk skyldes mest sannsynlig ikke bare at det har vært en nedgang i antall sysselsatte som er til stede på jobb, men også at ikke alle de som var til stede på jobbet fulle arbeidsuker, f.eks. pga. ferie, omsorg for barn eller at de var syke deler av uken.

Flere arbeidsledige

Samtidig som det var en nedgang i sysselsettingen økte arbeidsledigheten. I andre kvartal 2020 var 129 000 personer arbeidsledige, som tilsvarer en arbeidsledighetsrate på 4,6 prosent.

Da økningen i arbeidsledigheten var større enn nedgangen i sysselsettingen betyr det at personer som tidligere har stått utenfor arbeidsmarked har kommet inn i arbeidsstyrken. Dette kan være studenter eller andre som tidligere har gitt opp å søke arbeid under korona-krisen, som igjen tilbyr sin arbeidskraft på arbeidsmarkedet. Dette viser at det har vært mer å gå på fra tilbudssiden i arbeidsmarkedet enn det selve ledighetsraten har indikert. For informasjon om utviklingen i arbeidsmarkedsreserven i Norge sammenlignet med andre land i Europa se Eurostat sin artikkel om "Labour market slack".

Strømmene i arbeidsmarkedet har endret seg

Tall for arbeidsmarkedsstrømmene i AKU viser det samme bildet, at arbeidsstyrken har økt, men samtidig viser tallene også at strømmene i arbeidsmarkedet har endret seg, spesielt strømmene mellom sysselsetting og arbeidsledighet. Av de som var sysselsatt i første kvartal 2020 var 1,4 prosent blitt arbeidsledig i andre kvartal. I perioden 2006-2019 lå tilsvarende andelen på mellom 0,6 og 0,9 prosent.  Og av de som var arbeidsledige i første kvartal 2020 var 18,6 prosent gått fra å være arbeidsledige til å bli sysselsatte i andre kvartal, som er 13,5 prosentpoeng lavere enn i de samme kvartalene året før. I perioden 2006-2019 lå andelen mellom 25 og 37 prosent. I tillegg, i 2020 var det flere som var arbeidsledig på begge tidspunkt, dvs. både i første og andre kvartal, enn i 2019 (42,2 mot 31,2 prosent).

Korona-krisen har altså ikke bare påvirket nivåtallene, men også dynamikken i arbeidsmarkedet. I midlertidig gjenstår det å se om endringene vedvarer – og gir permanente nivåskift i arbeidsmarkedet.