Sykefraværet øker igjen

Publisert:

2. desember 2020

Sykefraværet i 3. kvartal 2020 var på 6,2 prosent, viser sesongjusterte tall. Det er en økning på 5,9 prosent fra 2. kvartal, da sykefraværet normaliserte seg noe etter det høye nivået vi så i kjølvannet av koronautbruddet i 1. kvartal.

Forfatter: Øyvind Bruer-Skarsbø

Tallene er hentet fra
Sykefravær

Artikkelen er en del av serien
Sykefravær (arkiv)

Rundt koronautbruddet i 1. kvartal 2020 hadde vi det høyeste sykefraværet i Norge på 10 år. Etter en normalisering av nivået i 2. kvartal, ser vi igjen at sykefraværet er på et høyt nivå i 3. kvartal. Justert for sesongvariasjoner var egen- og legemeldt sykefravær på henholdsvis 0,97 og 5,26 prosent, viser sykefraværstatistikken. Egenmeldt sykefravær gikk opp med over 40 prosent, mens det legemeldte økte med 1,2 prosent. Disse tallene er kun justert for sesongvariasjoner, og ikke for omfanget av influensa- eller koronadiagnoser.

Figur 1. Sykefraværsprosent, ujustert og justert for sesongvariasjoner og for omfanget av influensa- og koronadiagnoser

	Ujustert	Sesong- justert	Sesong-, influensa- og koronajustert
3. kv. 2001	6.10756	6.95788	6.84611
4. kv. 2001	7.20788	6.91064	6.79908
1. kv. 2002	7.7817	7.03313	6.8417
2. kv. 2002	7.00056	7.07744	6.93418
3. kv. 2002	6.31368	7.18108	7.08091
4. kv. 2002	7.69918	7.37828	7.27686
1. kv. 2003	8.03495	7.22882	7.29848
2. kv. 2003	7.48564	7.58082	7.47691
3. kv. 2003	6.6976	7.62934	7.54893
4. kv. 2003	8.1939	7.85772	7.52505
1. kv. 2004	7.99417	7.14604	7.26186
2. kv. 2004	6.86247	6.95654	6.91305
3. kv. 2004	5.2584	6.04274	6.0109
4. kv. 2004	6.17391	5.88641	5.86628
1. kv. 2005	6.84788	6.10057	5.98697
2. kv. 2005	6.09806	6.15243	6.03647
3. kv. 2005	5.25676	6.03998	5.99941
4. kv. 2005	6.48191	6.2263	6.20285
1. kv. 2006	7.25716	6.41669	6.39353
2. kv. 2006	6.29519	6.39551	6.32601
3. kv. 2006	5.50433	6.3377	6.29385
4. kv. 2006	6.49729	6.26543	6.2388
1. kv. 2007	7.18477	6.37102	6.08156
2. kv. 2007	6.12856	6.18758	6.1484
3. kv. 2007	5.47073	6.30226	6.26355
4. kv. 2007	6.57911	6.33097	6.30513
1. kv. 2008	7.067	6.34481	6.3817
2. kv. 2008	6.52169	6.49175	6.42506
3. kv. 2008	5.59202	6.41872	6.38466
4. kv. 2008	6.75713	6.50406	6.46735
1. kv. 2009	7.35096	6.57175	6.52444
2. kv. 2009	6.73334	6.76163	6.71777
3. kv. 2009	6.16591	7.08911	6.63867
4. kv. 2009	7.14972	6.85223	6.3889
1. kv. 2010	6.72138	5.98437	6.18508
2. kv. 2010	6.09106	6.14011	6.128
3. kv. 2010	5.41208	6.26701	6.23813
4. kv. 2010	6.65925	6.35466	6.3244
1. kv. 2011	7.13151	6.30878	6.29247
2. kv. 2011	6.12299	6.18833	6.17162
3. kv. 2011	5.09092	5.93638	5.90628
4. kv. 2011	6.19463	5.92603	5.90974
1. kv. 2012	6.70427	5.87149	5.86162
2. kv. 2012	5.65806	5.73995	5.70822
3. kv. 2012	4.97612	5.82251	5.78869
4. kv. 2012	6.3153	6.02494	5.96813
1. kv. 2013	6.85721	6.05575	5.86378
2. kv. 2013	5.77712	5.87605	5.84822
3. kv. 2013	4.85554	5.68541	5.66718
4. kv. 2013	6.0316	5.74452	5.75352
1. kv. 2014	6.48036	5.6979	5.82287
2. kv. 2014	5.71402	5.82222	5.79487
3. kv. 2014	5.03882	5.91436	5.89907
4. kv. 2014	6.04622	5.74965	5.75413
1. kv. 2015	6.73804	5.87792	5.83016
2. kv. 2015	5.69983	5.86457	5.8792
3. kv. 2015	4.95812	5.87122	5.91163
4. kv. 2015	5.98982	5.70776	5.764
1. kv. 2016	6.36062	5.60932	5.64526
2. kv. 2016	5.61898	5.73037	5.74953
3. kv. 2016	4.8528	5.74476	5.78115
4. kv. 2016	6.17066	5.87826	5.8596
1. kv. 2017	6.63706	5.78941	5.84894
2. kv. 2017	5.73272	5.9343	5.97287
3. kv. 2017	4.92319	5.85642	5.89807
4. kv. 2017	6.17217	5.88131	5.91725
1. kv. 2018	6.82789	5.99238	5.76117
2. kv. 2018	5.5048	5.66662	5.69227
3. kv. 2018	4.81851	5.73178	5.77682
4. kv. 2018	6.03237	5.72204	5.78611
1. kv. 2019	6.63901	5.81781	5.85232
2. kv. 2019	5.62625	5.83255	5.87113
3. kv. 2019	4.91748	5.84147	5.8896
4. kv. 2019	6.25482	5.92591	5.98794
1. kv. 2020	7.33418	6.4153	6.0424
2. kv. 2020	5.70788	5.88412	5.67611
3. kv. 2020	5.2365	6.22881	6.05024

Figur 1 viser hvordan sesongjustering og influensa- og koronajustering påvirker de ujusterte tallene. Nedgangen i de ujusterte tallene er mindre enn hva vi vanligvis ser fra 2. til 3. kvartal, og nivået er høyere enn tilsvarende kvartaler de siste årene. I de sesongjusterte tallene er de typiske sesongvariasjonene mellom 2. og 3. kvartal tatt bort, og også her er sykefraværet høyere enn vi har sett på mange år. Ser vi i tillegg bort fra influensa- og koronadiagnoser reduseres sykefraværet noe, og man må tilbake til 2. kvartal 2011 for å finne et høyere nivåtall enn det vi ser i 3. kvartal. Les om hvordan koronakrisen blir håndtert i sykefraværstatistikken lenger ned i artikkelen.

Økning i egenmeldt sykefravær

Figur 2 viser at sesongjustert egenmeldt sykefravær hadde den høyeste prosentvise økningen fra 2. til 3. kvartal 2020. Etter en nedgang på en fjerdedel i forrige kvartal, gikk egenmeldt sykefravær opp med over 40 prosent i 3. kvartal. Til sammenligning gikk det legemeldte sykefraværet ned med 5,4 prosent i 2. kvartal, etterfulgt av en oppgang på 1,2 prosent i 3. kvartal.

Figur 2. Sesongjusterte sykefraværsprosenter etter type sykefravær

	Egenmeldt og legemeldt	Egenmeldt	Legemeldt
3. kv. 2001	6.96	0.72	6.24
4. kv. 2001	6.91	0.70	6.21
1. kv. 2002	7.03	0.76	6.27
2. kv. 2002	7.08	0.75	6.33
3. kv. 2002	7.18	0.75	6.43
4. kv. 2002	7.38	0.83	6.55
1. kv. 2003	7.23	0.69	6.54
2. kv. 2003	7.58	0.77	6.81
3. kv. 2003	7.63	0.79	6.84
4. kv. 2003	7.86	0.89	6.97
1. kv. 2004	7.15	0.72	6.42
2. kv. 2004	6.96	0.77	6.18
3. kv. 2004	6.04	0.83	5.21
4. kv. 2004	5.89	0.81	5.07
1. kv. 2005	6.10	0.89	5.22
2. kv. 2005	6.15	0.90	5.25
3. kv. 2005	6.04	0.81	5.23
4. kv. 2005	6.23	0.80	5.43
1. kv. 2006	6.42	0.86	5.56
2. kv. 2006	6.40	0.85	5.54
3. kv. 2006	6.34	0.84	5.49
4. kv. 2006	6.27	0.83	5.43
1. kv. 2007	6.37	0.91	5.46
2. kv. 2007	6.19	0.83	5.36
3. kv. 2007	6.30	0.87	5.43
4. kv. 2007	6.33	0.88	5.45
1. kv. 2008	6.34	0.85	5.49
2. kv. 2008	6.49	0.88	5.61
3. kv. 2008	6.42	0.85	5.56
4. kv. 2008	6.50	0.90	5.60
1. kv. 2009	6.57	0.86	5.71
2. kv. 2009	6.76	0.85	5.91
3. kv. 2009	7.09	0.94	6.15
4. kv. 2009	6.85	1.00	5.85
1. kv. 2010	5.98	0.82	5.16
2. kv. 2010	6.14	0.88	5.26
3. kv. 2010	6.27	0.89	5.37
4. kv. 2010	6.35	0.88	5.47
1. kv. 2011	6.31	0.84	5.47
2. kv. 2011	6.19	0.87	5.32
3. kv. 2011	5.94	0.89	5.05
4. kv. 2011	5.93	0.87	5.05
1. kv. 2012	5.87	0.87	5.01
2. kv. 2012	5.74	0.81	4.93
3. kv. 2012	5.82	0.78	5.04
4. kv. 2012	6.02	0.93	5.09
1. kv. 2013	6.06	0.90	5.16
2. kv. 2013	5.88	0.94	4.94
3. kv. 2013	5.69	0.82	4.86
4. kv. 2013	5.74	0.84	4.90
1. kv. 2014	5.70	0.83	4.87
2. kv. 2014	5.82	0.86	4.96
3. kv. 2014	5.91	0.93	4.99
4. kv. 2014	5.75	0.82	4.93
1. kv. 2015	5.88	0.99	4.89
2. kv. 2015	5.86	0.95	4.91
3. kv. 2015	5.87	0.94	4.94
4. kv. 2015	5.71	0.86	4.85
1. kv. 2016	5.61	0.84	4.77
2. kv. 2016	5.73	0.87	4.86
3. kv. 2016	5.74	0.88	4.86
4. kv. 2016	5.88	0.96	4.92
1. kv. 2017	5.79	0.87	4.92
2. kv. 2017	5.93	0.98	4.96
3. kv. 2017	5.86	0.91	4.94
4. kv. 2017	5.88	0.89	4.99
1. kv. 2018	5.99	0.95	5.04
2. kv. 2018	5.67	0.84	4.83
3. kv. 2018	5.73	0.85	4.89
4. kv. 2018	5.72	0.82	4.90
1. kv. 2019	5.82	0.87	4.95
2. kv. 2019	5.83	0.86	4.97
3. kv. 2019	5.84	0.87	4.97
4. kv. 2019	5.93	0.87	5.05
1. kv. 2020	6.42	0.92	5.49
2. kv. 2020	5.88	0.69	5.19
3. kv. 2020	6.23	0.97	5.26

Størst økning innen undervisning

Ujusterte tall viser at det samlede egen- og legemeldte sykefraværet har utviklet seg ganske ulikt mellom næringer fra 3. kvartal 2019 til samme kvartal 2020. Størst økning finner vi innen undervisning, der sykefraværet har økt med 12,7 prosent siste år. Tilsvarende har bygg og anlegg økt med 11,5 prosent. Innen industri ser vi at nesten alle næringer har høyere sykefravær sammenlignet med samme kvartal i fjor.

I andre enden av skalaen ser vi at sykefraværet gikk ned innen informasjon og kommunikasjon og innen finansiering og forsikringsvirksomhet siste år, med henholdsvis 14,2 og 13,8 prosent.

Håndtering av koronakrisen i sykefraværsstatistikken

Koronakrisen påvirker sykefraværsstatistikken på flere måter som er viktig å ta hensyn til når tallene skal tolkes. I de sesongjusterte tallene har vi fulgt Eurostat sine retningslinjer som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Det innebærer at vi inntil videre antar at sesongmønsteret er uendret, og at vi korrigerer for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronakrisen.

For i størst mulig grad å kunne følge den underliggende utviklingen i sykefraværet, har vi i de sesong- og influensajusterte tallene også korrigert for koronadiagnoser. Disse tallene korrigerer derfor for den direkte effekten av legemeldinger med koronadiagnoser. I tolkningen av de sesong-, influensa- og koronajusterte tallene må man ta forbehold om hvordan bruken av ulike diagnoser har blitt praktisert under koronakrisen. Det har vært en stor økning også i andre diagnoser enn influensa/korona, som sannsynligvis henger sammen med koronautbruddet. Dette blir det ikke justert for.

Det finnes ikke diagnoser knyttet til det egenmeldte sykefraværet. I sesong-, influensa- og koronajusteringen av det egenmeldte sykefraværet benyttes derfor legemeldte korona- og influensadiagnoser. I justeringen antas det at andelen influensa- og koronadiagnoser er den samme for egenmeldt som for legemeldt sykefravær, som kanskje ikke treffer så godt i år på grunn av koronaepidemien. De sesong-, influensa- og koronajusterte tallene for det egenmeldte sykefraværet er derfor noe mer usikre enn normalt og kan fange opp litt for mye eller litt for lite egenmeldt sykefravær som følge av korona.

Avtalte dagsverk, dvs. nevneren i sykefraværsprosenten, har i flere næringer gått ned i 3. kvartal 2020. Særlig gjelder dette næringer som er berørt av de nasjonale tiltakene for å redusere spredningen av koronaviruset. Nedgangen i avtalte dagsverk henger sammen med oppsigelser, langvarige permitteringer (permitteringer over 90 dager regnes ikke som sysselsetting), mindre bruk av tilkallingsvikarer og færre nyansettelser. Nedgang i avtalte dagsverk fører isolert sett til en økning i sykefraværsprosenten.