De siste 20 årene har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge minket. I 2004 hadde kvinner i gjennomsnitt 87,7 prosent av menns lønn. I 2024 var denne andelen på 88,2 prosent. SSB måler dette ved Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønnen. per Heltidsekvivalent er en omregning av deltidsansattes lønn til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten som omregningsfaktor og gjør det mulig å sammenlikne månedslønnen til deltids- og heltidsansatte..
I Norge er det i hovedsak slik at kvinner og menn som har samme jobb, og ellers like forutsetninger som lengde på utdanning og erfaring, også ligger på samme lønnsnivå. Det er likevel flere årsaker til at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre enn menn. Statistikken kan ikke gi oss et fullstendig bilde, men den er egnet til å si noe om hovedårsakene til at det er slik.
Blant annet er det langt flere menn enn kvinner blant de som har de aller høyeste lønningene. Videre er kvinner overrepresentert i offentlig Sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering., og flere kvinner jobber deltid. Disse hovedårsakene skal vi gå nærmere inn på i denne artikkelen.
Langt flere høytlønte menn
Når vi skal undersøke lønnsfordelingen i befolkningen, kan vi tenke oss en rekke der alle lønnstakere er sortert fra lavest til høyest lønn. De fleste i befolkningen befinner seg i midten av denne fordelingen.
En viktig årsak til at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre enn menn, er at menn er overrepresentert blant de med de høyeste lønningene. Det er altså få kvinner sammenlignet med menn i toppen av lønnsfordelingen. Tilsvarende er det flere kvinner enn menn i midten av fordelingen.
Dette blir tydelig hvis vi fjerner de ti prosent høyest lønnede fra fordelingen, uavhengig av kjønn. Ettersom det er flest menn i denne gruppen, påvirkes menns gjennomsnittslønn mest. Når disse lønningene holdes utenfor, reduseres lønnsgapet fra 88,2 prosent til 96 prosent.
Med andre ord: Når de ti prosent høyeste lønningene fjernes, faller gjennomsnittslønnen til menn betydelig, mens kvinners lønn endres lite. Blant de ti prosent høyest lønnede er det under 30 prosent kvinner. Det er dermed for få kvinner i denne gruppen til at det drar opp kvinners gjennomsnittslønn like mye som det gjør for menn.
Figuren under viser hvordan lønnsgapet reduseres etter hvert som vi fjerner en større og større andel av de høyeste lønningene i fordelingen.
Diagrammet viser lønnsforskjellen mellom kvinner og menn for alle sammenliknet med grupper der vi har fjernet en gitt prosent av de høyest lønnede. Lønnsgap: Kvinners gjennomsnittslønn var 88,2 prosent av menns lønn, noe som tilsvarte et lønnsgap på 11,8 prosent. Uten de 2 prosent høyest lønnede: Lønnsgapet blir mindre når de høyest lønnede tas ut, fordi menn er overrepresentert i toppsjiktet. Uten de 10 prosent høyest lønnede: Når de 10 % med høyest lønn fjernes, reduseres lønnsgapet kraftig. Dette viser at en stor del av forskjellen skyldes flere menn i de best betalte stillingene.
Lønnsgapet er mindre målt i median
Gjennomsnitt som mål på lønn påvirkes mye av ekstremverdier i enden av fordelingen. De få med veldig høy lønn, drar som nevnt gjennomsnittet betydelig opp. Derfor kan det være hensiktsmessig å se på medianlønn i stedet for gjennomsnittslønn.
Når vi sorterer alle lønningene fra lavest til høyest, er medianen verdien akkurat på midten av fordelingen. Halvparten av lønningene ligger under medianlønnen, og den andre halvparten ligger over. Medianen vil som følger ikke påvirkes på samme måte av de veldig høye lønningene.
Hvis vi måler lønnsgapet med medianlønn, har kvinner 93,9 prosent av menns lønn i 2024. Det er altså et betydelig mindre lønnsgap enn når vi bruker gjennomsnitt som mål.
Kvinner jobber i offentlig sektor, menn i privat
Mye av forklaringen på at menn er overrepresentert i toppen av lønnsfordelingen, er knyttet til at kvinner og menn ofte har ulike jobber. Dette omtales ofte som at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt.
Kvinner er overrepresentert i yrker og næringer innen stats- og kommuneforvaltning, altså offentlig sektor. Nesten 70 prosent av alle som jobber i offentlig sektor er kvinner. Tilsvarende er over 60 prosent av alle som jobber i privat sektor menn. Det er også i privat sektor vi finner flesteparten av jobbene blant de ti prosent høyeste lønningene i lønnsfordelingen.
Diagrammet viser lønnsforskjellen mellom kvinner og menn for ulike sektorer. Lønnsnivå: Gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent var 59 370 kroner i 2024. Lønnsgap: Kvinners månedslønn var i snitt 88,2 prosent av månedslønnen for menn. Kjønnsfordeling: Kvinner var overrepresentert i kommuneforvaltningen med 73,4 prosent av arbeidsforholdene. Størst lønnsgap: Lønnsgapet var størst i privat sektor, kvinners månedslønn var i snitt 87,9 prosent av menns månedslønn.
Eksempler på yrker hvor kvinner er underrepresentert og lønnen er høy, er administrerende direktører, ledere av olje- og gassutvinning mv., og handels- og skipsmeglere. Menn som jobber i disse yrkene, er med på å dra opp gjennomsnittet for alle menn. Dette illustreres i figur 4, som viser lønnsnivået til noen utvalgte høytlønnede yrker. Flesteparten av disse jobbene finnes i privat sektor. Det er også i privat sektor en finner yrker med Bonus omfatter kontante ytelser som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver hvor utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Eksempler på lønnsarter under denne posten er overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer mv. Bonuser er et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet.. Menn er oftere i yrker med bonuser enn kvinner, noe som også bidrar til en større forskjell i gjennomsnittlig månedslønn.
Gjennomsnittlig månedslønn består av utbetalt avtalt månedslønn, bonuser og uregelmessige tillegg. Ser man på avtalt månedslønn isolert, er forskjellene mellom kvinner og menn mindre. Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt månedslønn er lønnen ved tellingstidspunktet, og den blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. I 2024 utgjorde kvinners avtalte månedslønn i gjennomsnitt 90,3 prosent av menns avtalte månedslønn. Årsaken til forskjellen i gjennomsnittlig månedslønn og avtalt månedslønn, mellom menn og kvinner, kan forklares av at menn i gjennomsnitt får utbetalt mer i bonus enn kvinner. I tillegg får menn utbetalt mer i uregelmessige tillegg per måned sammenlignet med kvinner. Dette bidrar til større forskjeller blant menn og kvinner i gjennomsnittlig månedslønn. Eksempelvis er det vanlig med høye bonuser i finansnæringen og dette vil derfor kunne påvirke lønnsforskjeller mellom menn og kvinner i næringen og yrkene som inngår i næringen mye.
Kvinnedominerte yrker har lavere lønnsnivå
Arbeidsmarkedet i Norge er også kjønnsdelt ved at mange yrker er kvinnedominerte, mens andre yrker er spesielt mannsdominerte. Typiske kvinnedominerte yrker finnes hovedsakelig i offentlig sektor, som har et lavere lønnsnivå.
For eksempel er nesten 80 prosent av alle som jobber innen helse- og sosialtjenester kvinner, som i hovedsak ligger i offentlig sektor. I denne næringen tjener kvinner i gjennomsnitt 89,3 prosent av menns lønn. Det henger sammen med at yrker som sykepleiere og helsefagarbeidere er kvinnedominerte. Blant legespesialister, som har høyere lønn, er det også flest kvinner, men de er i snitt nesten fire år yngre enn sine mannlige kollegaer. Det betyr at mennene i snitt har høyere lønn, noe som bidrar til lønnsgapet for hele næringen. Igjen er det de få, høytlønnede mennene som drar opp menns gjennomsnittslønn for hele næringen og forklarer lønnsgapet. Figur 4 viser hvordan lønnsnivået varierer mellom disse yrkene.
Diagrammet viser lønnsforskjellen mellom kvinner og menn for utvalgte høytlønnede yrker. Lønnsgap: Kvinners gjennomsnittslønn blant handels- og skipsmeglere var 50,8 prosent av menns lønn, noe som tilsvarte et lønnsgap på 49,2 prosent. Kjønnsfordeling: Med unntak av yrket legespesialister var kvinner underrepresenterte i disse høytlønnede yrkene i 2024.
Kvinner er ofte yngre og jobber litt mindre
I tillegg til at kvinner og menn ofte velger ulike yrker, kan gjennomsnittlig alder og avtalt arbeidstid per uke bidra til å forklare noe av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.
Langt flere kvinner enn menn jobber deltid. Blant kvinner er det 45 prosent som jobber deltid, mens det blant menn er 25 prosent. Dette inkluderer også de som har flere deltidsjobber samtidig. Deltidsjobber er ofte lavere lønnet enn heltidsjobber, selv når lønnen omregnes til å tilsvare en heltidsjobb. Derfor bidrar deltidsjobber til å trekke gjennomsnittslønnen mer ned for kvinner enn for menn.
Dette vises tydelig i tallene, ved at kvinner i gjennomsnitt jobber færre timer i uka enn menn i nesten alle yrker. I de fleste yrker er det snakk om rundt 1 til 4 timer mindre i snitt. Det finnes noen få unntak, for eksempel blant ledere, hvor kvinner jobber like mange timer som menn i gjennomsnitt, og renholdere, hjelpearbeidere mv. hvor kvinner i snitt jobber nesten 6 timer mindre i uka enn menn.
Kvinner er også gjennomgående yngre enn menn i svært mange yrkesgrupper, trolig fordi det er færre sysselsatte kvinner i de eldre aldersgruppene. Unntakene finnes innen kontoryrker, salg- og serviceyrker og renhold, hjelpepleiere og lignende.
Lavere alder kan indikere kortere erfaring og ansiennitet, noe som igjen påvirker lønnsnivået. For eksempel er kvinnelige ledere i gjennomsnitt to år yngre enn mannlige ledere.
Et ytterligere dypdykk i lønnsgapet
Artikkelen har så langt vist at kvinner og menn fordeler seg ulikt i arbeidsmarkedet, særlig med tanke på valg av næring, sektor, alder og arbeidstid. En rapport fra SSB om lønnsgapet, publisert i 2023, viser hvordan lønnsforskjellen endres når vi tar hensyn til denne skjeve fordelingen og inkluderer flere faktorer fra lønnsstatistikken, som de overnevnte, samt yrke, utdanning og andre variabler.
Dersom kvinner var fordelt likt som menn på arbeidsmarkedet, ville lønnsforskjellen blitt halvert. Om en i tillegg holder de ti prosent høyeste lønningene utenfor, gjenstår en uforklart, justert lønnsforskjell på 3,4 prosent.
Resten av lønnsforskjellen kan skyldes andre faktorer som ikke er med i analysen og ikke kan forklares av lønnsstatistikken, som for eksempel at kvinner oftere har større omsorgsbyrde.
Visualisering av lønnsforskjeller kvinner og menn
I denne visualiseringen kan du utforske lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, etter sektor, arbeidstid og ulike yrker. Visualiseringen er optimalisert for store skjermer.
