De siste 20 årene har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge minket. I 2003 hadde kvinner i gjennomsnitt 84,3 prosent av menns lønn. I 2023 var denne andelen på 88,3 prosent. SSB måler dette ved Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønnen. per Heltidsekvivalent er en omregning av deltidsansattes lønn til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten som omregningsfaktor og gjør det mulig å sammenlikne månedslønnen til deltids- og heltidsansatte..
I Norge er det i hovedsak slik at kvinner og menn som har samme jobb, og ellers like forutsetninger som lengde på utdanning og erfaring, også ligger på samme lønnsnivå.
Det er likevel flere årsaker til at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre enn menn. Statistikken kan ikke gi oss et fullstendig bilde, men den er egnet til å si noe om hovedårsakene til at det er slik.
Blant annet er det langt flere menn enn kvinner blant de som har de aller høyeste lønningene. Videre er kvinner overrepresentert i offentlig sektor, og flere kvinner jobber deltid. Disse hovedårsakene skal vi gå nærmere inn på i denne artikkelen.
Langt flere høytlønte menn
Når vi skal undersøke fordelingen av lønn i befolkningen, kan vi se for oss å sette opp alle lønnsmottakere og lønnen deres fra lavest til høyest. De fleste befinner seg i midten av denne fordelingen.
En viktig årsak til at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre enn menn, er at menn er overrepresentert blant lønnstakerne som har de høyeste lønningene. Det er altså få kvinner sammenlignet med menn i toppen av fordelingen. Tilsvarende er det flere kvinner enn menn i midten av fordelingen.
Dette kan vi illustrere ved å se på hva som skjer dersom vi tar vekk de ti prosent høyeste lønningene fra fordelingen, uavhengig av kjønn. Ettersom det er flest menn blant de ti prosent høyeste lønningene, er det også menns gjennomsnittslønn som påvirkes mest. Når vi holder disse lønningene utenfor, reduseres lønnsgapet fra 88,3 prosent til 96,2 prosent.
Sagt på en annen måte: Når vi fjerner de ti prosent høyeste lønningene, synker gjennomsnittslønnen til menn betraktelig, mens den ikke gjør det for kvinner. Blant jobbene med de ti prosent høyeste lønningene er det i underkant av 30 prosent kvinner. Det er dermed for få kvinner i toppen av fordelingen til at det drar gjennomsnittet opp like mye som det gjør for menn.
Figuren under viser hvordan lønnsgapet reduseres i takt med at vi fjerner en større og større andel øverst i lønnsfordelingen.
Lønnsgapet er mindre målt i median
Gjennomsnitt som mål på lønn påvirkes svært mye av «ekstremverdiene» i enden av fordelingen. De få som har veldig høy lønn, drar som nevnt gjennomsnittet betydelig opp. Derfor kan det være hensiktsmessig å se på median i stedet for gjennomsnitt.
Når vi fordeler alle lønningene fra lavest til høyest, er medianen verdien akkurat på midten. Halvparten av lønningene er på den ene siden av medianen, og den andre halvparten på andre siden. Medianen vil ikke påvirkes på samme måte av de veldig høye lønningene.
Måler vi lønnsgapet ut fra medianlønn, har kvinner 94,4 prosent av menns lønn. Det er altså et betydelig mindre lønnsgap enn når vi bruker gjennomsnitt som mål.
Kvinner jobber i offentlig sektor, menn i privat
Mye av forklaringen på at menn er overrepresentert i toppen av lønnsfordelingen, er knyttet til at kvinner og menn ofte har ulike jobber. Dette omtales ofte som segregering på arbeidsmarkedet.
Kvinner er overrepresentert i yrker og næringer som faller under stats- og kommuneforvaltning, altså offentlig sektor. Nesten 70 prosent av alle som jobber i offentlig sektor er kvinner.
Tilsvarende er over 60 prosent av alle som jobber i privat sektor menn. Det er også i privat sektor at vi finner flesteparten av jobbene som utgjør de øverste ti prosentene i lønnsfordelingen.
Nedenfor følger en tabell som viser eksempler på yrker hvor kvinner er underrepresentert og lønnen er høy. Menn som jobber i disse yrkene, er med på å dra opp gjennomsnittet for alle menn. Jobbene som faller inn under yrkene i tabellen befinner seg i all hovedsak i privat sektor.
Tabell 1. Månedslønn og andel jobber for utvalgte yrker, 2023. Kroner og prosent
| Gjennomsnitt månedslønn | Median månedslønn | Andel jobber | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Menn | Kvinner | Menn | Kvinner | Menn | Kvinner | |
| 1120 Administrerende direktører | 100370 | 85720 | 79520 | 68000 | 75,4 | 24,6 |
| 1322 Ledere av olje- og gassutvinning mv. | 125900 | 126040 | 111080 | 112860 | 77,5 | 22,5 |
| 3311 Finansmeglere | 116980 | 76570 | 87880 | 66670 | 64,8 | 35,2 |
| 3324 Handels- og skipsmeglere | 130460 | 83970 | 93940 | 67670 | 84,7 | 15,3 |
Arbeidsmarkedet i Norge er kjønnsdelt også ved at mange yrker er kvinnedominerte, mens andre yrker er spesielt mannsdominerte. De typisk kvinnedominerte yrkene er i stor grad i offentlig sektor, som forklarer et lavere lønnsnivå.
For eksempel er det nesten 80 prosent kvinner i jobbene innenfor helse- og sosialtjenester, som i hovedsak ligger i offentlig sektor. Kvinner har 88,7 prosent av menns lønn i gjennomsnitt i denne næringen. Det henger sammen med at det blant sykepleiere og helsefagarbeidere er flest kvinner. Blant legespesialister, som har høyere lønn, er det også flest kvinner, men de er i snitt nesten 4 år yngre enn sine mannlige kollegaer. Det gjør at mennene i snitt har høyere lønn, og bidrar til lønnsgapet i hele næringen. Igjen er det de få, høytlønnede mennene som forklarer lønnsgapet.
Kvinner er ofte yngre og jobber litt mindre
I tillegg til at kvinner og menn ofte velger ulike yrker, kan gjennomsnittlig alder og avtalt arbeidstid per uke bidra til å forklare noe av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.
Det er langt flere kvinner som jobber deltid enn menn. Blant kvinner er det 45 prosent som jobber deltid, mens det blant menn er 25 prosent. Det inkluderer arbeidstakere som har flere deltidsjobber samtidig. Deltidsjobber er ofte lavere lønnet enn heltidsjobber, også hvis en regner om lønnen til å tilsvare heltid. Derfor bidrar det til å trekke gjennomsnittslønnen mer ned for kvinner enn for menn.
Dette ser vi tydelig i tallene ved at kvinner i gjennomsnitt jobber færre timer i uka enn menn i nærmest alle yrker. I de fleste yrker er det snakk om 1,5 til 4 timer mindre i snitt. Det er noen få unntak, for eksempel blant ledere, hvor kvinner kun jobber 0,1 timer mindre, akademiske yrker hvor kvinner jobber 1,3 timer mindre, og renholdere, hjelpearbeidere mv. hvor kvinner jobber 6 timer mindre i uka i snitt.
Det er også slik at kvinner gjennomgående er yngre enn menn i svært mange yrkesgrupper. Det henger trolig sammen med at det er færre sysselsatte kvinner i de eldre aldersgruppene. Unntakene er innenfor kontoryrker, salg- og serviceyrker og renhold, hjelpepleiere og lignende.
Lavere alder kan indikere kortere erfaring og ansiennitet, noe som igjen påvirker lønnsnivået. For eksempel er kvinnelige ledere i gjennomsnitt 2 år yngre enn mannlige ledere.
Et ytterligere dypdykk i lønnsgapet
Artikkelen har så langt vist at kvinner og menn fordeler seg ulikt i arbeidsmarkedet, særlig med tanke på valg av næring, sektor, alder og arbeidstid. En rapport fra SSB om lønnsgapet publisert i 2023, viser hva som skjer når vi tar hensyn til denne skjeve fordelingen på diverse kjennemerker fra lønnsstatistikken, de overnevnte samt yrke, utdanning og flere. Dersom kvinner hadde fordelt seg likt som menn på arbeidsmarkedet, ville lønnsforskjellen vært halvert. Holder vi i tillegg de ti prosent høyeste lønningene utenfor sitter vi igjen med en uforklart justert lønnsforskjell på 3,4 prosent. Resten av lønnsforskjellen kan ha sammenheng med andre kjennemerker eller egenskaper som ikke er med i analysen, som for eksempel større omsorgsbyrde blant kvinner.
Figuren viser variasjonen i lønnsforskjeller blant de 85 vanligste yrkene blant kvinner og de 85 vanligste yrkene blant menn, til sammen 129 yrker. Median månedslønn for begge kjønn var 50 660 kroner i 2023. Finans- og økonomisjefer hadde størst absolutt lønnsforskjell, menn tjener omtrent 18 600 kroner mer enn kvinner. Yrker som saksbehandlere innen sosiale ytelser og renholdere i virksomheter hadde helt lik månedslønn. Skoleassistenter hadde størst prosentvis forskjell i kvinners favør.
Last ned infografikken i pdf-format.
Visualisering av lønnsforskjeller kvinner og menn
I denne visualiseringen kan du utforske lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, etter sektor, arbeidstid og ulike yrker. Visualiseringen er optimalisert for store skjermer.
