Lønnsveksten målt ved gjennomsnittlig Heltidsekvivalent er en omregning av deltidsansattes lønn til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten som omregningsfaktor og gjør det mulig å sammenlikne månedslønnen til deltids- og heltidsansatte. Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønnen.var 29,1 prosent for alle ansatte i det statlige tariffområdet fra 2016 til 2023. Det er samme økning som arbeidsmarkedet samlet sett i SSB sin lønnsstatistikk. Det er store variasjoner mellom de ulike utdanningsnivåene, og de med kortere utdanning har økt gjennomsnittslønnen mer enn de med lengre utdanning. Den høyeste lønnsveksten var blant ansatte med videregående utdanning, på 33,2 prosent, mens den laveste var blant ansatte med forskerutdanning, på 24,8 prosent.
Tabellene dekker jobber (arbeidsforhold) i det statlige tariffområdet, men er ikke identisk med tariffområdet slik det benyttes av partene. Staten avgrenses her med sektorkode «6100 – Statsforvaltningen» i henhold til Standard for institusjonell sektorgruppering. Ansatte i helsetjenester som omfatter helseforetakene ekskluderes ved å holde næring «86 – Helsetjenester» utenfor. Ledere på statens lederlønnssystem, overenskomstlønte og dommere er også holdt utenfor. Etter avgrensningen var datagrunnlaget omtrent 182 000 arbeidsforhold i 2016 og 201 000 i 2023. Dette datagrunnlaget er sammenlignbart med SSBs lønnsstatistikk.
Forsvaret trekker opp lønnsveksten for de med kortere utdanning
Etter 2019 blir forskjellene i lønnvekst mellom utdanningsgruppene mer tydelig. Lønnsveksten i gruppene med kortere utdanning trekkes blant annet opp av at lønningene i forsvaret har økt mer enn staten samlet sett de siste årene. Forsvaret er et av områdene i staten med relativt høy andel ansatte med grunnskole og videregående utdanning.
I gruppene med de høyeste utdanningsnivåene trekkes lønnsveksten ned av at det er blitt flere jobber som krever høyere utdanning i staten. Det demper lønnsutviklingen fordi staten har ansatt flere nyutdannede som kommer inn på et lavere lønnsnivå enn de med lengre ansiennitet.
Det er større forskjeller i lønnsveksten mellom utdanningsnivåene målt ved endring i gjennomsnittlig månedslønn, sammenlignet med endring i Avtalt månedslønn er en beregnet størrelse som omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales i referansemåneden november, enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt månedslønn blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i dette lønnsbegrepet. Avtalt månedslønn publiseres som gjennomsnitt per heltidsekvivalent.. Dette skyldes igjen lønnsutviklingen i forsvaret der Uregelmessige tillegg er kontant kompensasjon knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden fra 1. januar til tellingstidspunktet (november). Uregelmessige tillegg omfatter blant annet tillegg for ubekvem arbeidstid, utkallingstillegg, skifttillegg, smusstillegg, offshoretillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig. Omfatter både uregelmessige tillegg knyttet til arbeidet tid og ikke-arbeidet tid. Et eksempel på ikke-arbeidet tid er beredskapsvakt hjemme. Uregelmessige tillegg publiseres som gjennomsnitt per heltidsekvivalent. har økt de siste årene.
Flere høyt utdannede nyansatte med lavere lønnsnivå
Den høye lønnsveksten for ansatte med videregående utdanning har ført til at en del i denne gruppen har beveget seg oppover i lønnsfordelingen mellom 2016 og 2023. Lønnsfordelingen kan fremstilles ved å inndele alle jobber i ti like store grupper (desiler) basert på månedslønn, fra høyest til lavest. Desil 1 omfatter de 10 prosent lavest lønnede jobbene, mens desil 10 inkluderer de 10 prosent høyest lønnede.
Blant de med videregående utdanning har det blitt færre jobber i de to nederste desilene de siste årene. I desil 1 har andelen gått ned fra 23,1 prosent i 2016, til 15,7 prosent i 2023. Samtidig har det blitt flere på utdanningsnivået som befinner seg lengre oppe i lønnsfordelingen. For de to høyeste utdanningsnivåene ser vi motsatt utvikling. Der er det blitt flere i nedre del av lønnsfordelingen. Dette kan både skyldes lavere lønnsvekst i disse gruppene, og at det er kommet til flere nyansatte med lavere lønnsnivå.
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har blitt mindre
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i staten ble mindre i løpet av perioden, spesielt blant arbeidstakere med høyere utdanning. Kvinner hadde en lønnsvekst på 30,3 prosent fra 2016 til 2023, mens tilsvarende vekst for menn var 28,5 prosent. Dette har bidratt til at kvinners månedslønn som andel av menns lønn i staten økte fra 89,4 prosent i 2016, til 90,7 prosent i 2023.
Staten har mindre lønnsforskjeller mellom kjønnene sammenlignet med andre sektorer. Dette kan delvis forklares med at staten sysselsetter en stor andel arbeidstakere med høyere utdanning. De siste årene har andelen kvinner med høyere utdanning økt, og flere kvinner enn menn starter sin karriere i staten. Dette bidrar til en sterkere lønnsvekst over tid, fordi kvinner med høyere utdanning i snitt tjener mer enn kvinner med lavere utdanning i staten.
Artikkelen er basert på en rapport finansiert av Forskerforbundet (forskerforbundet.no).
