Hvert år publiserer SSB lønnsstatistikk basert på alle lønnstakere i Norge. I 2024 var gjennomsnittlig Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønnen. per Heltidsekvivalent er en omregning av deltidsansattes lønn til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten som omregningsfaktor og gjør det mulig å sammenlikne månedslønnen til deltids- og heltidsansatte. på 59 370 kr. Mange kjenner seg ikke igjen i dette tallet. Det er fordi gjennomsnittslønn ikke gir det mest realistiske bildet av hva som er en «vanlig lønn».
Nesten 68 prosent av lønnstakerne i Norge tjener mindre enn gjennomsnittet. Det betyr at lønnen til flertallet ligger under snittet. Dette kan forklares med at noen få lønnstakere med veldig høy lønn drar opp gjennomsnittet til befolkningen.
For å forstå hvordan lønn fordeler seg i befolkningen, kan vi tenke oss en rekke der alle lønnstakere er sortert fra lavest til høyest lønn. Fordeling av lønn ser da ut som i figuren under, hvor de fleste i befolkningen befinner seg i midten av denne fordelingen. Noen få lønnstakere med svært høye lønninger befinner seg til høyre i figuren.
Grafikken viser hvor mange lønnstakere som befinner seg i ulike lønnsintervaller i 2024, målt i månedslønn per heltidsansatt. Medianlønn: 53 490 kroner. Dette er lønnen som deler befolkningen i to – halvparten tjener mindre, og halvparten mer. Gjennomsnittslønn: 59 370 kroner. Dette er gjennomsnittet av alle lønningene. Hovedbudskap: Hele 68 prosent av lønnstakerne tjener under gjennomsnittet, fordi noen få med svært høy lønn trekker gjennomsnittet opp. Diagrammet er et søylediagram hvor de fleste lønnstakere befinner seg i lønnsintervallet mellom 40 000 og 60 000 kroner. Antall lønnstakere synker kraftig etter hvert som lønnsnivået øker. Dette illustrerer hvorfor medianen ofte gir et mer representativt bilde av hva som er vanlig lønn enn gjennomsnittet.
Gjennomsnittslønnen beregnes ved å summere lønnen til alle lønnstakere, og dele på antallet. I 2024 var altså gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent på 59 370 kroner.
Mange opplever at dette lønnsnivået virker høyt – også når man ser på gjennomsnittslønnen innenfor enkeltyrker. Derfor egner ikke alltid gjennomsnittet seg som mål på hva folk faktisk tjener. I stedet kan det være lurt å se på flere statistiske mål for å få et bedre bilde av lønnsnivået - både generelt og innenfor enkeltyrker.
Median kan gi et bedre bilde
Medianlønn er et mål flere ofte kjenner seg igjen i. I motsetning til gjennomsnittet påvirkes ikke medianlønnen på samme måte av de aller høyeste lønningene, og ligger derfor som regel lavere enn gjennomsnittslønnen.
Når vi sorterer alle lønningene fra lavest til høyest, er medianen verdien som ligger akkurat på midten. Halvparten av lønnstakerne tjener med andre ord mindre enn medianlønnen og halvparten tjener mer.
Grafikken viser to ulike måter å oppsummere månedslønn på – gjennomsnitt og median – med fiktive tall i 1 000 kroner for 12 personer. Gjennomsnittslønn: Summen av alle lønningene (516 000 kroner) delt på 12 personer gir et gjennomsnitt på 43 000 kroner. Medianlønn: Når lønningene sorteres i stigende rekkefølge, ligger de to midterste på 38 000 og 40 000 kroner. Medianen blir gjennomsnittet av disse, altså 39 000 kroner. Grafikken bruker silhuetter av personer og illustrerer hvordan én høy lønn (81 000) trekker gjennomsnittet opp, mens medianen gir et mer typisk bilde av fordelingen.
I 2024 var median månedslønn 53 490 kroner per heltidsekvivalent – altså 5 880 kroner lavere enn gjennomsnittslønnen.
Her kan du se både median og gjennomsnittlig månedslønn for alle yrkene SSB har statistikk for.
Stor forskjell mellom yrker
Jo flere som har veldig høye lønninger sammenlignet med «normalen» i et gitt yrke, desto mer vil gjennomsnittet avvike fra medianen. Et godt eksempel er forskjellen mellom gjennomsnittslønnen og medianlønnen til fysioterapeuter, hvor forskjellen er liten, og finansmeglere, hvor forskjellen er stor. Tabell 1 viser utvalgte yrker hvor forskjellen mellom gjennomsnittslønnen og medianlønnen er stor. Til sammenligning viser Tabell 2 utvalgte yrker hvor forskjellen mellom gjennomsnittslønnen og medianlønnen er liten.
| Gjennomsnitt | Median | |
|---|---|---|
| 3324 Handels- og skipsmeglere | 155 120 | 97 530 |
| 3311 Finansmeglere | 109 320 | 81 670 |
| 1120 Administrerende direktører | 102 610 | 80 000 |
| 3421 Idrettsutøvere | 60 610 | 40 320 |
| 1346 Ledere av forsikring og finansvirksomhet | 119 180 | 101 810 |
| 1211 Finans- og økonomisjefer | 111 710 | 96 360 |
| Gjennomsnitt | Median | |
|---|---|---|
| 8331 Bussjåfører og trikkeførere | 45 600 | 45 280 |
| 2264 Fysioterapeuter | 52 850 | 52 590 |
| 5312 Skoleassistenter | 38 060 | 37 900 |
| 2330 Lektorer mv. (videregående skole) | 60 090 | 59 970 |
| 9334 Varepåfyllere | 39 660 | 39 620 |
| 3351 Tollere | 51 300 | 51 290 |
Blant fysioterapeuter er det lite spredning i lønningene, og median- og gjennomsnittslønnen er nesten helt lik. Blant finansmeglere er det derimot veldig stor spredning i lønningene. I dette yrket er det noen få lønnstakere med veldig høye lønninger som drar opp gjennomsnittslønnen, og avstanden mellom median og gjennomsnitt blir derfor stor.
Ulike mål – alle er «vanlige»
For å få et mer detaljert bilde av lønnsnivået i et yrke, kan vi også se på øvre og nedre kvartil. Nedre kvartil betyr at 25 prosent av lønningene er lavere enn dette lønnsnivået. Tilsvarende betyr øvre kvartil at 25 prosent av lønningene er høyere enn dette lønnsnivået. Det vil si at halvparten av lønningene ligger mellom disse to nivåene.
Tabellen under viser de ulike statistiske målene for fem ulike yrker. En månedslønn som ligger i nærheten av disse verdiene, kan regnes som helt vanlig.
| Gjennomsnitt | Median | Nedre kvartil | Øvre kvartil | |
|---|---|---|---|---|
| 2223 Sykepleiere | 56 710 | 56 150 | 50 530 | 61 270 |
| 2341 Grunnskolelærere | 56 350 | 56 720 | 52 770 | 61 000 |
| 2642 Journalister | 64 660 | 62 350 | 55 690 | 71 280 |
| 4110 Kontormedarbeidere | 50 040 | 47 250 | 42 810 | 54 750 |
| 5223 Butikkmedarbeidere | 39 910 | 40 290 | 32 950 | 43 400 |
Figur 3 viser en oversikt over lønninger, sortert fra lavest til høyest. Lønningene er deretter delt inn i 100 like grupper – kalt prosentiler, som måles med arbeidsmengde. Dette gjør det mulig å sammenligne gjennomsnittslønnen på tvers av gruppene. Prosentil 1 utgjør den ene prosenten med de laveste lønningene, mens prosentil 100 utgjør den øverste prosenten med de høyest lønningene.
Grafikken viser hvordan månedslønn fordeler seg blant norske lønnstakere i 2024, sortert etter prosentiler fra lavest til høyest lønn. Hver søyle representerer én prosent, målt i arbeidsmengde. Lønnen øker gradvis frem til de øverste prosentene, hvor lønnsnivået stiger bratt. Medianlønnen er 53 490 kroner – det betyr at halvparten tjener mindre, og halvparten tjener mer. Gjennomsnittslønnen er 59 370 kroner, høyere enn medianen fordi noen få tjener svært mye. Nedre kvartil (25 prosent tjener under dette): 43 880 kroner. Øvre kvartil (25 prosent tjener mer enn dette): 66 670 kroner. Den høyeste prosenten av lønnstakere har en månedslønn på over 216 000 kroner. Dette gir et visuelt bilde av lønnsforskjellene i befolkningen og viser at lønnsnivået for de fleste ligger nærmere median enn gjennomsnittet.
Figuren viser at den øverste prosentilen har mye høyere gjennomsnittslønn sammenlignet med de øvrige 99 prosentene av lønningene. Videre kommer det frem at gruppene over øvre kvartil – altså de 25 prosentene med høyest lønn, markert i grått – har langt større variasjon i lønnsnivået enn de 75 prosentene under øvre kvartil. Større spredning blant lønnsnivåene vises ved at kurven til de grå gruppene har brattere stigning. Dette illustrerer hvordan gjennomsnittslønnen kan gi et misvisende bilde på hva som er en «vanlig» lønn, ettersom noen få med svært høye lønninger trekker snittet betydelig opp.
Lønnsnivået påvirkes av flere faktorer
Lønn påvirkes ikke bare av hvilket yrke du har. Alder, erfaring, stillingsprosent, utdanning, næring og sektor er også viktige faktorer som påvirker lønnsnivået.
I statistikkbanken til SSB kan du sortere månedslønn etter flere av disse variablene. Dette gir et mer presist bilde av lønnsnivået for ulike grupper – og kan være nyttig om en vil forstå mer om lønn og lønnsforskjeller.
Her finner du månedslønn etter yrke, sektor og kjønn.
Her finner du månedslønn etter yrke, sektor og næring.
Her finner du månedslønn etter utdanningsnivå, sektor og næring.
