Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen

Sysselsatte

Personer som oppgir å ha utført arbeid av minst en times varighet sist uke, eller som har vært midlertidig fraværende fra arbeidet. Omfatter både ansatte og selvstendig næringsdrivende.

Ansatte

Personer som er ansatt av en arbeidsgiver. Inkluderer ikke selvstendig næringsdrivende eller personer som har ulønnet arbeid i familiebedrift. Fra 2019 omfatter denne gruppen heller ikke personer som er ansatt i en bedrift der de selv er ene-eier av bedriften.

Fysisk arbeidsmiljø

Dekker utsatthet for ulike fysiske arbeidsmiljøforhold. SSB presenterer tall for de som er utsatt for ulike forhold mesteparten av tiden , dvs at den sysselsatte svarer at han/hun er utsatt for de ulike forholdene nesten hele tiden, ca. 3/4 av tiden eller ca. halvparten av tiden

Utsatt for dårlig inneklima : personer som er utsatt for dårlig inneklima i form av trekk, tørr luft, dårlig ventilasjon eller dårlig inneklima ellers

Utsatt for hudirriterende stoff : personer som i sitt daglige arbeid har:

• hudkontakt med oljer, smøremidler eller skjærevæsker, eller
• med rengjøringsmidler, desinfeksjonsmidler løsemidler eller andre avfettingsmidler

Utsatt for støv, gass eller damp : personer som i sitt daglige arbeid tydelig kan se i lufta eller lukte:

• støv, røyk, gasser eller damp
• støv eller røyk fra metaller (f.eks. sveiserøyk, bly, krom, nikkel, sink, aluminium, kobber eller tinnstøv)
• mineralstøv (f.eks. fra stein, kvarts, sement, asbest eller mineralull)
• organisk støv (f.eks. fra tekstiler, tre, mel, tøy eller dyr)
• gass/damp (f.eks. ammoniakk, saltsyre, klor, nitrøse oksyder, formaldehyd, het vanndamp eller løsemidler?

Utsatt for biologisk materiale : personer som i sitt daglige arbeid er i kontakt med kroppsvæsker, dvs blod, spytt, avføring eller urin

Ergonomiske arbeidsmiljøforhold

Ulike spørsmål knyttet til bevegelser eller statiske arbeidsstillinger, belastende stillinger tunge løft m.m

Tilknytning til arbeidsplassen og ulike arbeidsforhold

Ulike spørsmål som dekker ansettelsesforhold, jobbsikkerhet, omstillinger og omorganisering på jobben og innvirkning på den enkelte, fornøydhet med jobben, utviklingsmuligheter og helse- miljø og sikkerhetsrelaterte spørsmål.

Yrkesrelaterte helseplager, arbeidsulykker og sykefravær

Yrkesrelaterte helseplager: spørsmål om ulike typer helseplager siste måned, og om man mener at hver enkelt plage helt eller delvis skyldes nåværende jobb (tidligere jobb til de som ikke er yrkesaktive)

Langvarig sykefravær: andel som i løpet av siste 12 måneder har hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager

Hjelp og tilbakemelding, samarbeid, verdsetting, vold og trakassering

Spørsmål som dekker ulike psykososiale forhold på arbeidsplassen

Utsatt for vold: vi spør om man i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for vold på arbeidsplassen som førte til synlige merker eller kroppsskader og om vold på arbeidsplassen som ikke førte til synlige merker eller kroppsskade. Vi spør deretter om hvor mange ganger man har blitt utsatt for disse to typene vold i løpet av perioden.

Antall ganger utsatt for vold på arbeidsplass, gjennomsnitt: Gjennomsnitt blant sysselsatte som har blitt utsatt for vold.

Utsatt for trussel om vold: vi spør om man i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for trussel som var så alvorlig at du ble redd. Vi spør deretter om hvor mange ganger man har blitt utsatt for dette i løpet av perioden.

Antall ganger utsatt for trussel om vold på arbeidsplassen, gjennomsnitt: Gjennomsnittet blant sysselsatte som har blitt utsatte trussel.

Utsatt for plaging eller ubehagelig erting : vi spør om det hender at du selv blir utsatt for plaging eller ubehagelig erting av arbeidskamerater en eller flere ganger i uka, en eller flere ganger i måneden eller aldri. Vi spør deretter om det hender at man blir utsatt for plaging eller ubehagelig erting av overordnede en eller flere ganger i uka, en eller flere ganger i måneden eller aldri.

Utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende: vi spør om det hender at du blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende på din arbeidsplass, en eller fler ganger i uka, en eller flere ganger i måneden eller aldri.

Jobbkrav, kontroll, rollekonflikt og forventning i jobben

Spørsmål som dekker ulike psykososiale forhold på arbeidsplassen, som klientkontakt, krav i forhold til tempo, muligheter til å ha kontroll over ulike sider ved eget arbeid, rollekonflikt og forventninger i jobben.

Alder

Personene er gruppert etter alder ved utgangen av året da hoveddelen av intervjuene ble foretatt.

 Yrke

Yrkesinndelingen på temaområdet arbeidsmiljø er basert på Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08). Standarden har en hierarkisk inndeling, fra en grovinndeling av yrkesgrupper på 1-siffernivå til en fininndeling av yrker på 4-siffernivå. På grunn av utvalgets størrelse i levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har vi ikke mulighet til å gå lenger ned enn 2-siffernivå i publiseringen av resultater. I levekårssammenheng slår vi også sammen noen yrker og flytter enkelte yrker på tvers av yrkesgruppene. Inndelingen av yrkesgrupper på 1-siffernivå og 2-siffernivå er beskrevet under.

Grovinndelt yrkesgruppering (1-siffernivå):
1                           = Ledere
2+35                     = Akademiske yrker
3                           = Høyskoleyrker
4                           = Kontoryrker
5                           = Salgs- og serviceyrker
6                           = Bønder, fiskere mv.
7                           = Håndverkere
8                           = Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.
9                           = Renholdere, hjelpearbeidere mv.
0+3351+3355+54 = Sikkerhetsarbeidere, politi, militære og uoppgitt

Fininndelt yrkesgruppering (2-siffernivå):
11-14                          = Ledere
21                                = Realister, sivilingeniører mv.
22                                = Medisinske yrker
222                              = Sykepleiere og spesialsykepleiere
23                                = Undervisningsyrker
24                                = Rådgivere innen økonomi, administrasjon og salg
25+35                          = IKT-rådgivere og IKT-teknikere
26                                = Juridiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske yrker
31                                = Ingeniører mv.
32                                = Helserelaterte yrker
33                                = Medarbeidere innen økonomi, administrasjon og salg
34                                = Yrker innen kultur, idrett mv.
41+44                          = Kontormedarbeidere, postbud, arkivmedarbeidere mv
42                                = Kundeserviceyrker
43                                = Økonomi-og logistikkmedarbeidere
51                                = Yrker innen personlig tjenesteyting
52                                = Salgsyrker
53                                = Pleie-og omsorgsarbeidere
61-62                           = Bønder, fiskere mv
71                                = Byggearbeidere
72                                = Metall-og maskinarbeidere
74                                = Elektrikere, elektronikere mv.
73+75                          = Presisjonsarbeidere, kunsthåndverkere og andre håndverkere
81-82                           = Prosess- og maskinoperatører og montører
83                                = Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv.
91                                = Renholdere mv.
92-96                           = Hjelpearbeidere i jordbruk, bergverk mv
01-03+3351+3355+54 = Sikkerhetsarbeidere, politi, tollere og militære
00                                = Uoppgitt / yrker som ikke kan identifiseres

Navn: Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen
Emne: Arbeid og lønn

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Landsrepresentativt.

Levekårsundersøkelsen om arbeidsforhold og arbeidsmiljø gjennomføres hvert 3. år. Arbeidsmiljø var tidligere del av den generelle Levekårsundersøkelsen som gjennomføres årlig, med roterende temabolker. Se ‘Formål og historie’ for mer informasjon om undersøkelsen.

Ikke relevant

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er også tilgjengelige for forskere og studenter gjennom NSD – Norsk senter for forskningsdata.

Levekårsundersøkelsene skal gjøre det mulig å belyse hovedtrekk og ulikheter i befolkningens levekår, og å følge utviklingen  i disse over tid.

Det ble fra 1973 til 1995 gjennomført seks generelle levekårsundersøkelser. Undersøkelsene belyser levekårskomponentene økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold.

I 1996 ble det innført et samordnet system for levekårsundersøkelser. Systemet besto av årlige levekårsundersøkelser med rullerende tema og en årlig panelundersøkelse. Arbeidsmiljø var tema i 1996, 2000, 2003, 2006 og 2009.

De faste levekårsundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå består, fra og med 2011, av en årlig undersøkelse, Levekårsundersøkelsen EU-SILC, en levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø som gjennomføres om lag hvert tredje år, og en levekårsundersøkelse om helse som gjennomføres om lag hvert femte år.

Sammenliknbare data om arbeidsmiljø finnes også for 1989 og 1993 basert på arbeidsmiljøspørsmål i Arbeids- og bedriftsundersøkelsen. For å kunne sammenligne data med de tidligere årgangene er spørsmålene i stor grad likt formulert, og stilt på samme måte som i tidligere årganger.

Fra 2006 har det vært en ekstrasatsing på levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø. Formålet var å øke nytteverdien av undersøkelsen. Satsingen innebar at utvalget ble økt, og at undersøkelsen ble etablert som et panel. Fram til 2006 var utvalget på 5 000 personer, i de senere årene har utvalget vært på rundt 20 000 personer. Dette gir økte muligheter til detaljerte analyser av arbeidsmiljøet i ulike yrkesgrupper og næringer.

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene arbeidsmiljø, helse og og levekår generelt.

Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Levekårsbegrepet spenner svært vidt og levekårsstatistikken basert på levekårsundersøkelsene har derfor sammenheng med mange andre statistikker.

Opplysninger om arbeidsforhold får en fra flere kilder. Arbeidskraftundersøkelsen er en viktig kilde og gir en del opplysninger som supplerer opplysningene i levekårsundersøkelsen, f.eks. om opplæring i yrkeslivet, helgearbeid, arbeidstidsordninger og om funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet. En del registre som Arbeidstaker-/arbeidsgiver registret, sykefraværsregisteret m.m er også relevante. Opplysningene i disse registrene kan også utnyttes i LKU.

Frivillig undersøkelse

Ingen

Populasjonen i levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø er tema var sysselsatte personer 16-66 år og fra 2006 18-66 år. Sysselsatte på kortidsopphold og institusjonsbeboere dekkes ikke av statistikken. 

Datakildene er intervjuopplysninger fra de årlige representative utvalgsundersøkelser og ulike tilkoblede registeropplysninger.

Hovedutvalget til levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø består av 5000 personer. Men det har vært vanlig med eksternt finansierte tilleggsutvalg. Fra og med 2006 er utvalget på 20-21 000 personer. I tillegg til å ha tverrsnittsegenskaper vil også levekårsundersøkelsen når arbeidsmiljø er tema være et panel, slik at de samme personene vil bli kontaktet på nytt igjen de årene arbeidsmiljø er tema.

Alle hovedutvalg er trukket etter SSBs generelle utvalgsplan. Utvalgsplanen er beskrevet i publikasjonen Levekårsundersøkinga 1996-1998 NOS C704 .

Datainnsamling skjer ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI). Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø foregår i hovedsak på høsten i intervjuåret.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB.

Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er primært person.

Ikke relevant

Ikke relevant

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø bygger delvis på Arbeidslivsundersøkelsene 1989 og 1993. Enkelte tidsserier kan altså føres tilbake til 1989. I de senere år har større revisjoner blitt gjort i 2006 og 2009. På noen områder er dermed tidsseriene korte. I 2008 ble ny Standard for næringsgruppering (SN2007) tatt i bruk i SSB. Denne bygggr på EU's tilsvarende standard (NACE rev.2). I 2011 ble det også innført en ny Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08). Denne er basert på den internasjonale standarden for yrkesklassifisering som ILO vedtok i 2008 (International Standard Classification of Occupations - ISCO-08).

Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i de ulike undersøkelsene se publikasjonen Levekårsundersøkinga 1996-1998 NOS C704 eller referansene under pkt. 7.5.

For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene i tabellene vektet. Referansen for vektingen er bruttoutvalget. Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder, utdanning, familiestørrelse og kommunestørrelse.

Varians

Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner(intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall og prosenttallet.

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-2*S) og (M+2*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell a til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 + 2*3,2, dvs. det strekker seg fra 63,6 til 76,4 prosent.

Tabell a. Størrelsen av standardavvik i prosent

Ikke relevant