Hvilket yrke du har bestemmes av arbeidsoppgavene i jobben, og ikke av utdanningen eller stillingstittelen din. For eksempel vil en person med utdannelse som sivilingeniør, men som jobber i en dagligvarebutikk, ha butikkmedarbeider som yrke.
SSB fordeler alle Sysselsatte er personer som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. For sysselsatte med flere jobber, fastsettes en jobb som den viktigste. Opplysninger om personenes yrke gjelder for hovedjobben. , altså alle som har en lønnet jobb eller er selvstendig næringsdrivende, på over 400 forskjellige yrker. Her kan du se en fullstendig liste over antall sysselsatte i alle disse yrkene.
I tabellen under ser du de ti største yrkene i Norge i 2022, målt i antall sysselsatte. Tallene inkluderer både heltid- og deltidsstillinger.
| Yrkestittel | Antall |
|---|---|
| 1. Butikkmedarbeidere | 154 000 |
| 2. Helsefagarbeidere | 96 000 |
| 3. Barne- og skolefritidsassistenter | 89 000 |
| 4. Grunnskolelærere | 81 000 |
| 5. Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet | 74 000 |
| 6. Sykepleiere | 64 000 |
| 7. Andre pleiemedarbeidere | 58 000 |
| 8. Tømrere og snekkere | 58 000 |
| 9. Kontormedarbeidere | 50 000 |
| 10. Renholdere i virksomhet | 50 000 |
Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå.
Helt på topp finner vi butikkmedarbeidere, med 154 000 sysselsatte. Dette yrket har vært størst i alle de siste 10 årene, selv om det i 2022 var 8 000 færre med dette yrket sammenlignet med 2012.
Blant de ti vanligste yrkene ser vi høyest økning målt i antall blant høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet, og i samlegruppen andre pleiemedarbeidere. Disse to yrkene økte med henholdsvis 28 000 og 12 000 sysselsatte fra 2012 til 2022.
I yrket høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet inngår blant annet arbeidsoppgaver som å skrive notater, rapporter og offentlige og private utredninger. For yrket andre pleiemedarbeidere, som anses som en samlegruppe for yrkesutøvere innen pleie, inngår arbeidsoppgaver som å forberede pasienter før undersøkelse eller behandling, og å assistere annet helsepersonell.
Listen over de 10 største yrkene har de siste ti årene holdt seg relativt stabil, med noen få utskiftninger enkelte år.
46 000 butikkmedarbeidere jobbet heltid
Når vi fordeler antall sysselsatte etter arbeidstid kan vi se hvilke yrker som er mest vanlig for de som jobber i heltid- og deltidsstillinger. For sysselsatte i alt, uavhengig av yrke, var det 75 prosent som jobbet heltid og 25 prosent som jobbet deltid i 2022.
Tabell 2. Topp fem største yrker blant heltidssysselsatte i 2022. Antall og prosent.
| Yrkestittel | Antall heltidssysselsatte | Andel heltidssysselsatte |
|---|---|---|
| Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet | 68 000 | 92 |
| Grunnskolelærere | 66 000 | 82 |
| Tømrere og snekkere | 53 000 | 91 |
| Barnehage og skolefritidsassistenter | 48 000 | 54 |
| Butikkmedarbeidere | 46 000 | 30 |
Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå.
Blant de som jobbet heltid viser tabell 2 de fem største yrkene. I de tre som ligger på topp var mellom 80 og 90 prosent heltidsjobber. Andelen som jobbet heltid var nokså lav blant barnehage- og skolefritidsassistener samt butikkmedarbeidere. De kommer likevel med på topp 5-listen for heltidsysselsatte fordi dette er blant de vanligste yrkene totalt sett. Begge yrkene er også med på topp 5-listen blant deltidssysselsatte.
Tabell 3. Topp fem største yrker blant deltidssysselsatte i 2022. Antall og prosent.
| Yrkestittel | Antall deltidssysselsatte | Andel deltidssysselsatte |
|---|---|---|
| Butikkmedarbeidere | 108 000 | 70 |
| Helsefagarbeidere | 56 000 | 58 |
| Barnehage- og skolefritidsassistenter | 41 000 | 46 |
| Andre pleiemedarbeidere | 41 000 | 71 |
| Renholdere i virksomheter | 27 000 | 54 |
Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå.
I 2022 jobbet som nevnt 25 prosent av alle sysselsatte deltid. Tabell 3 viser de fem yrkene hvor flest sysselsatte jobbet deltid samme år. Blant deltidssysselsatte var butikkmedarbeider det desidert største yrket, hvor omtrent 70 prosent jobbet deltid. Også blant de med yrkene helsefagarbeidere, andre pleiemedarbeidere, renholdere i virksomheter og barnehage- og skolefritidsassistenter var deltidsarbeid mer utbredt enn blant sysselsatte sett under ett.
Det er altså store forskjeller i hvor utbredt deltidsarbeid er i forskjellige yrker. I noen virksomheter har man åpningstider som gjør at ikke alle kan jobbe heltid, noe som kan påvirke andelen som jobber deltid for blant annet butikkmedarbeidere og barnehage- og skolefritidsassistenter.
Innenfor helse- og sosialtjenestene, hvor helsefagarbeidere og andre pleiemedarbeidere i stor grad jobber, blir ofte arbeidstiden tilpasset turnusordninger, som igjen påvirker muligheten for å jobbe heltid. I tillegg kan også personlige preferanser påvirke.
Digitalisering påvirker ulikt
De siste 10 årene er det flere En yrkesgruppe kjennetegnes av yrker hvor arbeidsoppgavene ligner hverandre som har opplevd sterk vekst. Blant annet har det blitt 21 000 flere sysselsatte i gruppen sivilingeniører (unntatt elektroteknologi) og 31 000 flere i gruppen programvare- og applikasjonsutviklere/analytikere.
Enkelte yrkesgrupper har også blitt mindre i samme periode. Det som kjennetegner flere av disse yrkene, er at arbeidsoppgavene her i stor grad påvirkes av stadig utvikling innen digitalisering og automatisering. Yrkesgruppene dette gjelder er blant annet operatører innen næringsmiddelproduksjon, postbud, arkiv- og personalkontormedarbeidere, og mekanikere og reparatører.
Antall sysselsatte i de ulike yrkene i denne artikkelen er basert på tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Det er også mulig å finne antall sysselsatte i ulike yrker fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken inneholder mer detaljert statistikk, blant annet kan man finne antall sysselsatte i yrker der antall sysselsatte er lavt. I den registerbaserte sysselsettingsstatikken er det virksomhetene som rapporterer yrket for arbeidstakerne til a-ordningen. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken inneholder dermed kun yrke for lønnstakere, mens AKU har yrke for både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. I AKU brukes informasjon fra a-ordningen i intervjuet ved at lønnstakere blir bedt om å bekrefte eller avkrefte at de jobber i den virksomheten vi har opplysninger fra a-ordningen om at de jobber i. I de fleste tilfellene bekrefter lønnstakerne jobben, og vi bruker dermed opplysningene om blant annet yrke fra a-ordningen. For selvstendig næringsdrivende og lønnstakere som vi av ulike grunner ikke får en slik bekreftelse fra, svarer intervjuobjektene selv på hvilket yrke de har. Det er også flere andre forskjeller mellom AKU og den registerbaserte statistikken som gjør at antall sysselsatte i de ulike yrkene kan avvike fra hverandre. Blant annet er tallene som er brukt fra AKU i denne artikkelen et gjennomsnitt over året, mens den registerbaserte sysselsettingen bruker tredje uke i november som referanseperiode. Det er et brudd i AKU mellom 2020 og 2021 på grunn av en større omlegging, så endringstall bør tolkes med varsomhet. I tillegg er det utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU ettersom resultatene bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. Mer om dette kan leses i "Om statistikken".
