Dette vises i to rapporter som anslår bemanningsbehovet fremover i helse- og omsorgstjenestene. Slike anslag er avgjørende i vurderinger av problemer med å skaffe tilstrekkelig bemanning og skattefinansiering, gitt videreføring av dagens offentlige ansvar. Rapportene det vises til i denne artikkelen er laget av SSBs forskere på oppdrag fra Helsepersonellkommisjonen.
Mer enn en dobling i timeverk for de offentlige helse- og omsorgstjenestene
Arbeidsinnsats i offentlige helse og omsorg: fremskrivninger og historikk viser blant annet at offentlige helse- og omsorgstjenester vil være en av Norges største vekstnæring frem mot 2060.
– Den økende andelen av eldre frem mot 2060, og det lave antallet yrkesaktive, vil by på utfordringer knyttet til både bemanning og finansiering dersom man skal ivareta dagens tilbud innen helse- og omsorgtjenestene, sier forsker Erling Holmøy.
I de siste årene har skatter finansiert rundt 85 prosent av alle utgifter til helsesektoren i Norge, og de offentlige helse- og omsorgstjenestene la i 2019 beslag på 13 prosent av alle årsverk i norsk økonomi. I flere av scenariene i rapporten vil antall årsverk til helse- og omsorgstjenestene dobles innen 2060. Enda sterkere vekst kan heller ikke utelukkes.
– Å holde den offentlige årsverksandelen på rundt 13 prosent i de kommende tiårene vil kreve radikale brudd med de historiske trendene for timeverk per bruker og offentlig ansvar. Det er i seg selv ikke et problem at en større andel av samfunnets ressurser går til helse- og omsorg, som følge av at befolkningen eldes og levestandarden øker. Men det kan kreve nedprioritering av andre goder, sier Erling Holmøy.
I tillegg må skattesatsene økes hvis ikke andre offentlig utgifter kuttes betydelig.
– Det er gode grunner til et stort offentlig ansvar for helse- og omsorgstilbudet, og det er diskutabelt om skattefinansiering alt i alt gir dyrere tjenester enn privat finansiering, sier Erling Holmøy.
Bedring av helsen blant de eldre og ny velferdsteknologi kan dempe veksten i bemanningsbehovet.
– Beregningene viser at disse faktorene isolert sett kan få stor betydning. Men de har vært virksomme også i mange tiår bak oss. Den sterke historiske veksten tilsier at andre krefter har virket i motsatt retning, og med større effekt enn de kreftene som trekker veksten ned. Inntil man vet mer om disse kreftene bør man ikke uten videre basere seg på at styrkeforholdet mellom dem skal bli vesentlig annerledes fremover enn det har vært hittil, sier Erling Holmøy.
– Bildet av helsetilstanden hos de gamle byr også på nyanser. Langt fra alle diagnoser, som for eksempel demens, viser avtakende hyppighet med alder, selv om levealder øker, sier forsker Nils Martin Stølen.
Stor etterspørsel etter enkelte yrkesgrupper innen helse
Rapporten Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040 viser at dagens utdanningsmønster må endres for å dekke de kommende bemanningsbehovene i helse og omsorg.
– Selv om det forventes å bli en økt tilgang på helsepersonell i fremtiden, gjennom både utdanning og innvandring, ser det spesielt ut til å bli en forsterket mangel på sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere og ergoterapeuter i årene fremover, sier Nils Martin Stølen.
Det utdannes også for få bioingeniører, jordmødre og helse- og tannhelsesekretærer.
Det forventes tilnærmet balanse mellom veksten i tilgang og etterspørsel for yrker som psykologer, tannleger og tannhelsesekretærer. For psykologer er det basert på en nøktern forutsetning om veksten i psykisk helsevern.
På lengre sikt vil økt utdanningstilbud innen helse og omsorg gi effekt, mens arbeidsinnvandring vil kunne gi en mer umiddelbar effekt. Uten innvandringen hadde mangelen på helsepersonell allerede i dag vært langt mer alvorlig.
