Antall utenlandske pendlere som kommer til Norge for å jobbe har hatt en kraftig vekst de siste 15 årene, fra om lag 121 000 i 2007 til 169 000 i 2022, en økning på om lag 40 prosent hele perioden sett under ett. I 2020 og 2021 gjorde tiltakene som ble iverksatt i forbindelse med koronapandemien det vanskelig å krysse grensen til Norge, noe som ga utslag i en kraftig nedgang i antall utenlandske pendlere fra 2019 på over 20 prosent. Fallet var kraftigere sammenlignet med sysselsatte som er bosatt i Norge. Samtidig steg andelen utenlandske pendlere som bosatte seg i Norge i 2021 og 2022.
I løpet av 2022 har sysselsettingen blant utenlandske pendlere tatt seg opp igjen, men er fremdeles 8 prosent lavere sammenlignet med før pandemien. Ser vi på tall per 1. kvartal 2023 derimot, ligger nivået noe høyere enn tilsvarende kvartal i 2019.
I denne artikkelen ser vi på utviklingen i sysselsettingen blant utenlandske pendlere i Norge, og hvilken betydning koronapandemien har hatt for denne utviklingen. Vi vil også se på hvor mange som bosetter seg i Norge og utviklingen i denne gruppen.
Utenlandske pendlere, også kalt ikke-bosatte lønnstakere, korttidsinnvandrere eller lønnstakere på korttidsopphold, omfatter personer som ikke er registrert som bosatt i Folkeregisteret, det vil si personer med et midlertidig personnummer (d-nummer) eller personer som er registrert som utvandret i Folkeregisteret, men jobber i Norge. Utenlandske pendlere omfatter: Lønnstakere i norske og utenlandske virksomheter som har lengre arbeidsperioder i Norge med påfølgende lengre friperioder. Personer som ikke bor i Norge i det hele tatt, men som pendler over grensen hver dag eller ukentlig for å arbeide i Norge. Disse er registrert som ikke-bosatte uansett hvor lenge pendlingen foregår, forutsatt at de bor utenfor Norge. Dette gjelder for eksempel nordmenn og svensker som bor i Sverige og jobber i Norge. Utenlandske bosatte som arbeider på kontinentalsokkelen eller som er sjøfolk på norske skip i utenriksfart innenfor EØS-området Asylsøkere med midlertidig arbeidstillatelse.
Utenlandske pendlere – utviklingen gjennom pandemien
I 4. kvartal 2022 var det i overkant av 92 000 utenlandske pendlere som arbeidet i Norge. Dette utgjør en liten andel av antall sysselsatte totalt, i overkant av 3 prosent. Utenlandske pendlere økte fra i underkant av 80 000 i 4. kvartal 2016 til 95 000 i tilsvarende kvartal i 2019.
Antall utenlandske pendlere som har jobbet i Norge en eller annen gang i løpet av året, utgjorde i overkant av 169 000 personer i 2022. Det er langt flere enn det som fanges opp i statistikken per kvartal som i praksis fanger opp lønnstakere gitt én referanseuke i kvartalet. For å også fange opp personer som pendler til Norge for å jobbe en kortere periode, for eksempel sesongarbeidere, har det fra og med 2023 i tillegg blitt publisert årstall der hele året brukes som referanseperiode. Den store forskjellen mellom årstall og kvartalstall indikerer at det er mange som jobber en kortere periode i løpet av året. I 2022 ble mer enn halvparten av jobbene rapportert i én til fire måneder i løpet av året, mens om lag 15 prosent ble rapportert alle 12 månedene.
For å kunne fange opp alle som pendler til Norge for å jobbe i løpet av året har vi endret referanseperioden fra én uke til hele året i denne artikkelen. Dette gjøres for å fange opp personer som jobber her kun kortere perioder, for eksempel sesongarbeidere om sommeren. I tillegg jobber mange utenlandske pendlere i Norge en kortere eller lengre periode av gangen med påfølgende friperiode i hjemlandet. De som har friperiode i sitt hjemland erstattes ofte av andre utenlandske pendlere. Dette tar vi hensyn til når vi teller alle utenlandske pendlere én gang uansett hvor kort eller lenge man har jobbet i Norge i løpet av et kalenderår. Det har altså ingen betydning om man har jobbet her for eksempel kun én måned, to måneder eller alle månedene i kalenderåret. Ved å benytte hele året som referanseperiode tar vi hensyn til at det er mange flere som jobber her i løpet av et år enn det som fremkommer av kvartalstallene som kun måler en uke i midtmåneden i kvartalet.
I forbindelse med utbruddet av koronapandemien var det en generell nedgang i sysselsettingen i 2020 og deler av 2021. Per 1. kvartal 2021 var det om lag 62 000 færre lønnstakere sammenlignet med samme kvartal året før, som i praksis reflekterer situasjonen per februar 2020 rett før utbruddet av koronapandemien. Dette tilsvarer en nedgang i antall lønnstakere på 2,4 prosent. Statistikken over antall arbeidsforhold og lønn inkluderer alle lønnstakere som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, og omfatter dermed både lønnstakere registrert bosatt i Norge og personer som ikke bor i Norge, men som pendler til Norge for å arbeide. Koronapandemien bidro til langt kraftigere nedgang for utenlandske pendlere som falt om lag 22 prosent, sammenlignet med personer bosatt i Norge som gikk ned 1,7 prosent. Årsaken til at det var en større nedgang for utenlandske pendlere kan i stor grad tilskrives tiltakene som ble iverksatt i forbindelse med pandemien som gjorde det vanskelig å krysse grensen til Norge. I starten av pandemien ble det vedtatt en forskrift om innreiserestriksjoner for utlendinger (sml.snl.no). Det innebar at utlendinger uten oppholdstillatelse i Norge kunne bortvises av hensyn til folkehelsen.
I 2. kvartal 2021 viste sysselsettingen blant Personer som er født i utlandet av utenlandskfødte foreldre, og som er registrert bosatt i Norge ifølge folkeregisteret. Norskfødte med innvandrerforeldre regnes ikke som innvandrere. og Øvrige bosatte omfatter bosatte lønnstakere utenom innvandrere. Bosatt i Norge betyr at man har fast opphold eller har tenkt å bli i minst seks måneder selv om oppholdet er midlertidig. en vekst sammenlignet med samme periode året før. Sysselsettingen blant bosatte var dermed tilbake på samme nivå som før pandemien fra 3. kvartal 2021, se figur 1. For utenlandske pendlere derimot var nedgangen avtagende i siste halvdel av 2021, og viste en økning fra 1. kvartal 2022 sammenlignet med samme kvartal året før. Veksten fortsatte gjennom 2022, men det var først i 1. kvartal 2023 at antallet utenlandske pendlere har tatt seg helt opp igjen etter pandemien, og ligger litt over nivået per 1. kvartal 2019.
Det at sysselsettingen blant bosatte tok seg raskere opp etter pandemien skyldes nok delvis en relativt sett mindre nedgang under pandemien, men også at det fremdeles var noen tiltak som var gjeldende i starten av 2022. I november 2021 ble bortvisningsadgangen moderert til kun å gjelde de som ikke overholdt kravene om registrering, karantene og testing. Forskriften ble opphevet i mai 2022. Dette kan dermed ha bidratt til å påvirke nivået på antallet utenlandske pendlere i starten av 2022. Ser vi på hele året som referanseperiode, dvs. alle som jobbet i Norge en eller annen gang i løpet av året, er nivået for hele 2022 i underkant av 8 prosent lavere sammenlignet med 2019.
Om lag 83 prosent av utenlandske pendlere var registrert med én jobb i løpet 2022, dvs. at de var tilknyttet én virksomhet. Ca. 14 prosent hadde to jobber i løpet av året, mens 4 prosent hadde tre eller flere jobber. Det kan være kortere oppdrag på ulike tider av året, eller de kan ha flere parallelle deltidsjobber. I denne artikkelen omtaler vi personer, det vil si at hvis man har flere jobber er én av jobbene fastsatt som den viktigste (hovedarbeidsforholdet).
Nivået på pendlere fra Øst-Europa har ikke hentet seg inn igjen
Sammensetning av utenlandske pendlere og hvor de kommer fra har endret seg de siste 15 årene. I 2007 var det omtrent like mange pendlere fra Norden som fra EU land i Øst-Europa. Siden den gang har antall pendlere fra EU land i Øst-Europa økt kraftig frem til 2019, med unntak av nedgangen i 2009 og 2010 i forbindelse med finanskrisen, se figur 2. I 2019 var pendlere fra EU land i Øst-Europa den klart største gruppen og utgjorde 61 prosent av utenlandske pendlere totalt sett, mot 39 prosent i 2007.
I forbindelse med pandemien var det en nedgang i antall pendlere fra EU land i Øst-Europa på om lag 23 prosent fra 2019 til 2021. Til tross for en kraftig oppgang fra 2021 er nivået i 2022 fremdeles i underkant av 9 prosent lavere sammenlignet med før pandemien.
I 2022 utgjør pendlere fra Norden den nest største gruppen, med en andel på 22 prosent. Denne gruppen har hatt en nedgang hvert år fra 2013 og frem til 2021. Det kraftigste fallet var fra 2015 til 2016, for deretter å avta noe frem mot 2019. Fra 2019 til 2021 gikk antall pendlere fra Norden ned med 17 prosent. Nivået i 2022 er i overkant av 8 prosent lavere sammenlignet med før pandemien. Ser vi på tall per 1 kvartal 2023 har pendlere fra Norden fremdeles ikke hentet seg inn igjen etter pandemien i motsetning til pendlere fra andre områder.
Den tredje største gruppen er pendlere fra Vest-Europa utenom Norden, som utgjør i overkant av 11 prosent i 2022. Etter en nedgang gjennom pandemien er nivået i 2022 nesten tilbake på samme nivå som før pandemien.
Kraftigst vekst innen overnatting- og serveringsvirksomhet
Bygg- og anleggsbransjen og forretningsmessig tjenesteyting er næringene med flest utenlandske pendlere. Den største næringen innen forretningsmessig tjenesteyting er formidling og utleie av arbeidskraft som innebærer at arbeidet utføres i ulike typer næringer. Deretter følger industri og overnattings- og serveringsvirksomhet. Til sammen utgjorde disse fire næringene til sammen 2/3 av utenlandske pendlere som kommer til Norge for å jobbe.
I løpet av pandemien var det nedgang i antall utenlandske pendlere i alle de største næringene med unntak av transport og lagring, se figur 3. Kraftigst fall var det innen overnattings- og serveringsvirksomhet og jordbruk, skogbruk og fiske med 36 prosent fra 2019 til 2021.
Overnattings- og serveringsvirksomhet var også den næringen som hadde kraftigst oppgang fra 2021 til 2022. Sammen transport og lagring ligger nivået for overnattings- og serveringsvirksomhet høyere sammenlignet med før pandemien, henholdsvis 19 og 4 prosent. Antall utenlandske pendlere innen bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting har også økt fra 2021 til 2022. Nivået ligger fortsatt noe lavere sammenlignet med før pandemien. Andre næringer som industri, primærnæringene, varehandel, teknisk tjenesteyting og helse- og sosialtjenester ligger fremdeles godt under nivået før pandemien.
Store forskjeller mellom aldersgrupper og kjønn
Sammensetningen av utenlandske pendlere skiller seg fra personer bosatt i Norge, spesielt med tanke på kjønn. Menn utgjør i underkant av 80 prosent av antall utenlandske pendlere. Ser vi på alle lønnstakere i Norge utgjør menn litt over halvparten. Alderssammensetningen er også litt forskjellig, der utenlandske pendlere har en høyere andel i de yngste aldersgruppene sammenlignet med lønnstakere bosatt i Norge.
Ser vi på utviklingen i antall utenlandske pendlere ser det ut til at pandemien har slått litt ulikt ut avhengig av kjønn og alder. Etter en nedgang fra 2019 til 2021 på om lag 21 prosent for både kvinner og menn er nivået for menn per 2022 ca. 9 prosent lavere sammenlignet med før pandemien, mens tilsvarende for kvinner er 4 prosent.
Fra 2019 til 2021 var det størst nedgang for utenlandske pendlere i aldersgruppen under 35 år med i underkant av 30 prosent. Nedgangen avtar noe med alderen, og er lavest for personer over 65 år.
Det er også de to eldste aldersgruppene med minst nedgang i sysselsettingen, som i 2022 er tilbake på nivået før pandemien, se figur 4. Blant de med størst nedgang under pandemien ligger utenlandske pendlere under 25 år kun 2 prosent under nivået i 2019, mens personer i alderen 25 til 34 år fremdeles er 16 prosent lavere. Sistnevnte aldersgruppe er dermed lengst unna nivået før pandemien, deretter kommer personer i alderen 35 til 44 år, som ligger 8 prosent under nivået i 2019. Dette kan tenkes å ha sammenheng med at flere personer i disse aldersgruppene er i etableringsfasen, og dermed kan være mindre fleksible og bruker lenger tid på å omstille seg. En annen mulig årsak kan være at flere har valgt å pendle til et annet land med mindre grad av innreiserestriksjoner. Det kan også tenkes at flere i disse aldersgruppene har bosatt seg i Norge. Hvor mange utenlandske pendlere som har bosatt seg i Norge i løpet av pandemien vil vi se nærmere på under.
Flere utenlandske pendlere bosatte seg i Norge under pandemien
For å si noe om tilknytningen til norsk arbeidsliv undersøker vi om personen jobber i Norge også året etter. Er personen fremdeles utenlandsk pendler eller har de blitt bosatt og innvandrer. Ved skifte av status til bosatt vil man ha en sterkere tilknytning til Norge enn om man fremdeles er her som utenlandsk pendler.
Et skifte av status fra utenlandsk pendler til bosatt betyr i de fleste tilfeller at man har gått fra å ha et midlertidig id-nummer (et såkalt d-nummer) til å bli registrert som bosatt i folkeregisteret og fått et norsk fødselsnummer. For å gjøre dette må man melde flytting til Norge (skatteetaten.no). Det er flere krav for å bli registrert som bosatt (skatteetaten.no): man må ha oppholdsrett i minst seks måneder og skal bo i Norge i mer enn seks måneder. Dette må kunne dokumenteres f.eks. ved at man har en arbeidskontrakt (eller oppdragsbekreftelse) som er gyldig i minst seks måneder. Etter at man har meldt flytting vil Skatteetaten vurdere om man skal bli registrert bosatt i Norge. Det er altså ingen automatikk i at man blir registrert som bosatt hvis man jobber i Norge mer enn seks måneder. Man må selv ta initiativ for få melde flytting.
I figur 5 tar vi utgangspunkt i de som pendlet til Norge for å jobbe i perioden 2015 til 2021 og ser på status ett år etter. Vi ser av figuren at av de 170 000 utenlandske pendlerne i 2015 var 53 prosent fortsatt utenlandsk pendler i 2016, mens 10 prosent hadde bosatt seg i Norge. I underkant av 3 prosent hadde skiftet status til bosatt uten å være i jobb som lønnstaker. Over 33 prosent finner vi ikke igjen året etter som verken utenlandsk pendler eller bosatt. Samlet antall utenlandske pendlere vises i figur 2.
Personer som har bosatt seg i Norge, men som ikke er lønnstakere, omfatter registrerte arbeidsledige, selvstendig næringsdrivende eller personer som mottar ulike typer ytelser. Det kan også være personer som har skiftet status til bosatt for så å utvandre uten å melde fra til myndighetene.
Personer vi ikke finner igjen som verken utenlandsk pendler eller bosatt året etter har vi mindre informasjon om. Trolig vil de fleste ha forlatt landet, men noen kan være her som selvstendig næringsdrivende eller motta ulike typer ytelser uten å være registrert som bosatt.
Andelen vi finner igjen som utenlandsk pendler året etter ligger på rundt 53 til 59 prosent i perioden 2016 til 2022. Andelen som har skiftet status til bosatt og lønnstaker ligger stabilt på omtrent 10 prosent fra 2016 til 2020, men med en noe høyere andel i 2021 og 2022, på henholdsvis 13 og 15 prosent.
Den samlede andelen vi finner igjen året etter, enten som fortsatt utenlandsk pendler eller skiftet status til bosatt, ligger en god del høyere i 2022 (73 prosent) enn i tidligere perioder (mellom 64 og 69 prosent). Den høyere andelen som bosetter seg i 2021 og 2022 kan nok forklares med koronapandemien og stengte grenser.
4 av 10 utenlandske pendlere fremdeles i Norge etter syv år
I figur 6 tar vi utgangspunkt i utenlandske pendlere som arbeider i Norge i 2015, og ser på hvilken tilknytning disse personene har på arbeidsmarkedet hvert år frem til 2022. Vi følger altså de samme personene over tid. I 2015 var det i overkant av 170 000 utenlandske pendlere i Norge.
Figuren viser at andelen som fremdeles pendler til Norge fra utlandet faller år for år, fra i overkant av 53 prosent i 2016 til snaut 19 prosent i 2022. Andelen som har skiftet status til bosatt øker derimot år for år. I 2016 hadde 13 prosent skiftet status til bosatt, mens det var om lag 19 prosent i 2022. Andelen vi hverken finner igjen som enten utenlandsk pendler eller bosatt øker hvert år frem mot 2022, hvor det er 62 prosent vi ikke finner igjen. Det betyr at av de som var utenlandsk pendler i 2015 er 4 av 10 fremdeles i Norge, enten som utenlandsk pendler eller som bosatt. Dette vil typisk gjelde personer som pendler daglig eller ukentlig over grensen, for eksempler svensker som bor i Sverige og jobber i Norge.
Fører skifte av bosatt-status også til skifte av næring?
Det er to næringer som dominerer blant utenlandske pendlere: bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Blant utenlandske pendlere i 2021 som ble bosatt i 2022 jobber de fleste i samme næring. Størst andel i samme næring finner vi blant de som jobber i bygg og anlegg, mens næringen forretningsmessig tjenesteyting har størst mobilitet til andre næringer. Ettersom sistnevnte i hovedsak omfatter utleie av arbeidskraft kan det tenkes at mobiliteten mer gjenspeiler skifte av arbeidsgiver enn skifte av næringen de faktisk arbeider i, for eksempel ved at man får fast jobb i næringen man er utleid til.
