I løpet av de siste 12 månedene var det 306 000 personer som ble arbeidsledige, og 282 000 personer som gikk den andre veien, noe som altså gir en totalsum på 24 000 flere arbeidsledige i perioden.
– Arbeidsledigheten har har steget betydelig i to år, og derfor ser vi nå et ledighetsnivå vi ikke har sett på en stund. Veksten startet imidlertid fra et uvanlig lavt nivå, så på tross av høy vekst så er ledigheten likevel ikke historisk høy, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Bevegelsene vi har sett inn og ut av arbeidsledighet de siste 12 månedene er i sum en del større enn hva de var i den tilsvarende perioden ett år tidligere. Da byttet 531 000 personer mellom arbeidsledig og ikke-arbeidsledig, mot 588 000 nå.
Selv om ledigheten har steget en del så er det likevel flere personer i løpet av de siste 12 månedene som har gått fra I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. til Personer som utførte minst én times lønnet arbeid i referanseuka, eller som var borte fra jobb på grunn av ferie, avspasering, lønnet permisjon o.l. enn omvendt. Økningen i antall ledige kommer i all hovedsak av at det er flere som har gått fra Personer som er verken sysselsatte eller arbeidsledige. Dette kan for eksempel være skoleelever eller pensjonister. til arbeidsledig enn som har gått fra arbeidsledige til utenfor arbeidsstyrken. Flere som tidligere har stått helt utenfor arbeidslivet søker nå altså etter jobb. En betydelig andel av disse nye arbeidssøkerne er svært unge.
Figuren viser at det fra 2. kvartal 2023 til 2. kvartal 2024 var 117 000 personer som skiftet arbeidsmarkedsstatus fra sysselsatt til arbeidsledig, 189 000 fra utenfor arbeidsstyrken til arbeidsledig, 165 000 fra arbeidsledig til sysselsatt og 117 000 fra arbeidsledig til utenfor arbeidsstyrken. Totalt gir dette en økning på 24 000 arbeidsledige personer for denne 12.måneders-perioden.
Mye av ledigheten består av studenter og elever
Selv om det nå er en relativt høy ledighet, så betyr ikke det nødvendigvis at vi har en sterkt forverret situasjon på arbeidsmarkedet som helhet, fordi litt under halvparten (45 prosent) av de arbeidsledige er under utdanning samtidig som de søker etter jobb. Denne andelen har økt litt de siste årene, fra 40 prosent i 2021.
Litt over halvparten (54 prosent) av de 129 000 arbeidsledige i 2. kvartal 2024 ønsker seg en heltidsjobb. Dette er litt lavere enn tidligere år. I perioden 2015 – 2020 lå denne andelen på ca. 60 prosent. Til sammen tyder dette på at det har blitt litt mer vanlig de siste par årene for ungdom å se etter en deltidsjobb i kombinasjon med pågående utdanning.
Den samme tendensen speiles også i sysselsettingstallene. I perioden 2015 - 2020 utgjorde personer i alderen 15 – 19 år 4 prosent av den totale sysselsettingen, og så langt i 2024 er det tilsvarende tallet 5,4 prosent.
Norge skiller seg ut fra de aller fleste europeiske land ved å ha mange i alderen 15 – 19 år som jobber. I 2023 var sysselsettingsraten for denne aldersgruppen 48 prosent i Norge, mens den i Finland var 31, i Tyskland 28, i Sverige 26. I Europa er det bare Sveits, Island og Nederland som har høyere ungdomssysselsetting enn Norge (ec.europa.eu).
Relativt sett færre sysselsatte
I 2. kvartal 2024 var det 2 895 000 sysselsatte personer, som er en endring på kun 4 000 personer fra tilsvarende kvartal året før. Denne endringen er innenfor Feilmarginen sier hvor store endringene må være for at vi skal kunne være rimelig sikre på at det faktisk har vært en endring. For kvartalsresultatene er dette +/- 17 000 for sysselsatte og + / - 11 000 for arbeidsledige. i Arbeidskraftundersøkelsen. Vi ser likevel et fall i Sysselsatte som andel av hele befolkningen i samme aldersgruppe. på 0,6 prosentpoeng, til 70,0, til tross for stabiliteten i antall personer. Sammenlignet med gjennomsnittet for Norge for de siste 25 årene, 69,4 prosent, og mot de nyeste tilgjengelige tallene for EU, 61,3 prosent i 1. kvartal 2024, er dette likevel høyt.
– I absolutte tall har sysselsettingen vært stabil de siste 12 månedene, men siden befolkningen har økt mer enn sysselsettingen så går sysselsettingsprosenten ned, sier Køber.
Det er en økning i bruken av heltidsstillinger i løpet av de siste 12 månedene, fra 74,0 % av de sysselsatte for ett år siden til 75,1 % nå.
For å få et enda mer utfyllende bilde av situasjonen på arbeidsmarkedet kan man også lese artikkelen for Antall arbeidsforhold og lønn, som kommer ut på samme dag.
Denne artikkelen sammenligner 2. kvartal i år mot 2. kvartal i tidligere år. Vi gjør dette fordi kvartalstallene ikke er sesongjusterte. Ved å sammenligne med samme periode årene før unngår vi at det er sesongeffekter som ligger til grunn for resultatene vi ser. Artikkelen bruker ikke-bruddjusterte og ikke-sesongjusterte kvartalstall, i motsetning til artiklene om månedsresultatene, som bruker trend-tall for måned.
De siste par årene har det kommet mange ukrainske flyktninger til Norge, og vi vil her beskrive hvordan dette påvirker tallene i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Mesteparten av økningen i antallet innvandrere fra Ukraina har ifølge AKU kommet blant personer utenfor arbeidsstyrken. Innvandringen fra Ukraina har dermed isolert sett trukket sysselsettingsandelen ned. Siden populasjonen i AKU er avgrenset til registrerte bosatte i private kosthusholdninger, er nyankomne flyktninger som bor på mottak eller andre former for ikke-private kosthusholdninger derfor ikke ment å være med. Dette innebærer at det tar noe tid før nyankomne flyktninger inkluderes i statistikken. Siden undersøkelsen er innrettet for å gi gode endringstall, byttes kun 1/8 av utvalget ut hvert kvartal. Det tar derfor lang tid før helt nye innvandringsgrupper kommer med i selve AKU-utvalget. Derfor er det svært få ukrainere i selve utvalget som påvirker resultatet gjennom å svare på selve undersøkelsen. Men estimeringsmetoden som benyttes i AKU utnytter hjelpevariabler fra registre i vektingen fra utvalg til populasjon, og dette bidrar til at effekten av at det er svært få ukrainere med i undersøkelsen reduseres noe – særlig når det gjelder sysselsettingsandelen. Hjelpevariablene inkluderer bl.a. lønnstakere fra A-ordningen, selvstendig næringsdrivende fra Skattemeldingsregisteret samt innvandrerkategori og landbakgrunn, kjønn og alder fra Det sentrale folkeregister (DSF). For innvandrere skilles det mellom to grupper av land, og Ukraina er gruppert sammen med «andre europeiske land utenom EU/EFTA og Storbritannia», og sammen med Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand. Vektene kalibreres ved hjelp av registervariablene slik at de blir konsistente, altså slik at summen av vektene i svarutvalget i AKU gir samme antall for hver kategori av registervariabelen som i hele populasjonen, eksempelvis antall menn og antall kvinner i befolkningsregisteret og antall «sysselsatte ifølge registrene» og antall «ikke-sysselsatte ifølge registrene». Siden det er en nær sammenheng mellom sysselsetting i AKU og sysselsetting ifølge registre og det også er en sammenheng mellom registersysselsetting og andelen som svarer i AKU (med høyest svarprosent for de registersysselsatte), vil utnyttelse av registervariabelen i vektingen bidra til å rette opp underrepresentasjon i utvalget (frafallsskjevhet) (Wiley.com). Det ovennevnte innebærer at innvandringen fra Ukraina bidrar til å trekke sysselsettingsandelen ned, fra og med de nyankomne ukrainerne er registrert bosatte i private kosthusholdninger. Gitt estimeringsmetoden i AKU er det mulig å beregne hvor mye av endringen i sysselsettingsandelen fra en periode til den neste som henger sammen med endringer i befolkningens sammensetning med tanke på den relative størrelsen av gruppen innvandrere fra «andre europeiske land utenom EU/EFTA og Storbritannia», og sammen med Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand. Denne gruppen er blitt større i 2022 og 2023 i stor grad som følge av innvandringen fra Ukraina. Endringer i befolkningssammensetningen knyttet til den relative størrelsen av den ovennevnte innvandrergruppen (der ukrainere inngår), har trukket sysselsettingsprosenten for personer 15–74 år ned med mindre enn 0,1 prosentpoeng fra 1. kvartal 2023 til samme kvartal 2024. Det samme gjelder fra 2022 sett under ett og til 2023. Som nevnt er det ukrainere som har stått for mesteparten av økningen i antallet personer i denne gruppen de siste par årene. Blant voksne flyktninger fra Ukraina ankommet etter fullskalainvasjonen i 2022 har det vært en overvekt av kvinner. Effekten på sysselsettingsprosenten har derfor vært større for kvinner enn for menn. Blant personer i alderen 25–54 år har disse endringene i befolkningssammensetningen fra 2022 til 2023 trukket sysselsettingsprosenten ned med 0,3 prosentpoeng blant kvinner sammenlignet med 0,1 prosentpoeng blant menn. Fra 2021 til 2022 har ikke disse befolkningsmessige endringene trukket sysselsettingsprosenten ned. Dette har blant annet å gjøre med at det har tatt tid for de nyankomne innvandrerne i 2022 å bli registrert i private kosthusholdninger, og dermed å bli inkludert i populasjonen i AKU.
Ved estimeringen av tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) for mars skjedde en feil ved kalibreringen av vektene, som ga seg utslag i for lave vekter for personer i alderen 15–24 år og litt for høye vekter for dem i alderen 25 år og over. Siden feilen i hovedsak var begrenset til personer 15–24 år og bare til én enkeltmåned og siden tallene blir publisert avrundet til nærmeste 1 000, er de nye tallene for 1. kvartal i stor grad identiske med det som tidligere var publisert. For personer i alderen 15–74 år sett under ett er det med rettede vekter 1 000 færre sysselsatte, men uendret sysselsettingsprosent. Antallet arbeidsledige og arbeidsledighetsprosenten for denne gruppen er uendret. Forskjellen er størst for dem i alderen 15–24 år, der det ble 3 000 flere personer i alt med korrigerte vekter. Antallet sysselsatte personer i den gruppen ble økt med 1 000, og det ble en nedgang i sysselsettingsprosenten på 0,2 prosentpoeng. Tilsvarende tall for ledigheten i denne gruppen var opp 1 000 personer og opp 0,2 prosentpoeng. De rettede tallene ble publisert 27. juni.
