Det var 105 000 I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. i februar, som er en økning på 10 000 siden tilsvarende måned året før, viser I sesongjusteringsprosessen blir serien spaltet opp i tre komponenter: sesong, irregulær (tilfeldig variasjon) og trend. Trenden representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. fra Arbeidskraftundersøkelsen. Nivået for januar 2023, som ved forrige publisering var 3,4 prosent, har nå blitt revidert opp til 3,5 prosent. Til tross for økningen er arbeidsledighetsnivået likevel fortsatt godt under gjennomsnittet for de siste femten årene.
Fra januar til februar var det en nedgang i antall Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb. på omtrent 4 500, eller 0,2 prosent. Det viser foreløpige sesongjusterte tall fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn.
I april 2022 var antall arbeidsledige på sitt laveste nivå siden sommeren 2012. Men de ti siste månedene har vi sett en lav men jevn vekst i ledigheten, opp til et antall på 105 000 i februar 2023.
Utviklingen i Summen av sysselsatte og arbeidsledige, altså personer som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet. blant menn er praktisk talt helt flat, men hos kvinner øker den en god del. Det betyr at økningen i arbeidsledighet blant menn i stor grad speiles i en tilsvarende nedgang i Sysselsatte er de som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende., mens kvinner har økning i arbeidsledighet og stabil sysselsetting. Denne utviklingen gjelder i all hovedsak kvinner over 24 år.
– Det meste av økningen i antallet ledige siden april 2022 har kommet som følge av økt tilbud av arbeidskraft blant kvinner, sier Erik Horgen, seniorrådgiver i seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk i SSB.
Samtidig som vi har en betydelig økning i antall personer i arbeidsstyrken ser vi likevel en nedgang i arbeidsstyrkeprosenten, altså andelen av den voksne befolkningen som er tilgjengelige på arbeidsmarkedet. Dette skyldes at befolkningen som helhet har vokst mer enn vanlig i det siste. At det tar tid før nyankomne flykninger kommer i arbeid, og dermed trekker gjennomsnittet ned, er som forventet.
Nedgang i antall jobber
Den omtalte sesongjusterte jobbnedgangen kommer etter en høst med sammenhengende vekst i antall jobber. I februar er det i hovedsak næringene bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting, samt industri og helse- og sosialtjenester, som har en utslagsgivende reduksjon i antall jobber.
– Fra januar til februar øker vanligvis det ujusterte antallet jobber betydelig, som en del av det faste sesongmønsteret. Men denne gangen ser vi at økningen er lavere enn normalt, noe som gir en nedgang i antallet jobber når vi justerer for faste sesongvariasjoner, sier Horgen.
Det sesongjusterte antallet Lønnstakere omfatter alle sysselsatte personer som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn e.l. Lønnstakere omfatter arbeidsforhold av typen ordinære og maritime samt arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber er én av jobbene fastsatt som den viktigste (hovedarbeidsforholdet). Lønnstakere som har vært permittert i inntil tre måneder er med i statistikken. falt også med 0,2 prosent fra januar til februar, en nedgang på omtrent 4 250.
De sesongjusterte og ujusterte tallene for jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, publiseres også i visualisert form.
Det er utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi resultatene bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. Resultatene fra måned nummer én og nummer to i kvartalet er alltid foreløpige, og blir kjørt på nytt påfølgende måned i kvartalet. Det vil for eksempel si at når vi publiserer resultatene for februar så blir resultatene for januar også beregnet på nytt. Og for mars så blir resultatene for både januar og februar beregnet på nytt. Grunnen til at vi gjør det slik er at datamaterialet alltid blir supplert med intervjuer som SSB ikke rakk å få med innen publiseringsfristen for måned én og to. Vi bruker da også mer oppdatert informasjon om hele populasjonen fra A-ordningen og Folkeregisteret.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør at tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere (ofte kalt utenlandske pendlere) i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke utenlandske pendlere til Norge. I tillegg kan utviklingen i tallene i de to statistikkene vise ulike mønster fra tid til annen. Noen faktorer som påvirker dette:
1) Etter flere år med datainnsamling har vi erfart at AKU noen ganger plukker opp endringer på arbeidsmarkedet før det blir synlig i registertallene (antall arbeidsforhold og lønn).
2) Sesongmønsteret i registertallene er tydeligere enn det vi ser i AKU. Dette medfører at de sesongjusterte tallene til tider kan vise noe ulik utvikling.
3) De sesongjusterte tallene for AKU er 3-måneders glidende gjennomsnitt (tallet for april er f.eks. et gjennomsnitt av de sesongjusterte tallene for mars, april og mai), mens de sesongjusterte tallene for antall arbeidsforhold og lønn for samme periode gjelder en referanseuke i denne måneden (tallet for april er status i uka i april som inneholder den 16.).
4) Trendtallene i AKU representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. Trendserien fra AKU er derfor typisk glattere enn de sesongjusterte seriene fra AKU og antall arbeidsforhold og lønn.
