I følge I sesongjusteringsprosessen blir serien spaltet opp i tre komponenter: sesong, irregulær (tilfeldig variasjon) og trend. Trenden representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det var 119 000 I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. i januar 2025, uendret fra måneden før. Det utgjør 3,9 prosent av Summen av sysselsatte og arbeidsledige, altså personer som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet. i både desember og januar. Tallene for desember er med det revidert ned, fra 123 000 arbeidsledige og en arbeidsledighetsprosent på 4,1. Tidligere publiserte tall kan bli endret noe når det kommer inn informasjon om en ny måned og hele tidsserien blir beregnet på nytt.
– I januar utgjorde de arbeidsledige 3,9 prosent av arbeidsstyrken, og det er litt lavere enn det vi har sett gjennom størstedelen av 2024. Økt sysselsetting blant unge har bidratt til denne nedgangen, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Fortsatt økning i sysselsettingen blant unge
Gjennom det siste året økte Sysselsettingsprosenten er antallet sysselsatte personer målt i prosent av befolkningen. Sysselsatte er de som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. for personer i alderen 15-24 år, fra 58,1 i januar i fjor til 58,9 i samme måned i år. For denne aldersgruppen var altså økningen i antallet sysselsatte sterkere enn befolkningsøkningen.
Antallet sysselsatte blant personer i alderen 25-74 år har også økt i løpet av denne perioden, men ikke i like sterk grad som blant de under 25 år.
Jobbvekst i januar
Fra desember til januar ble det i underkant av 23 600 flere Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb., viser sesongjusterte foreløpige tall fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn. Dette tilsvarer en økning på 0,8 prosent.
Næringene bygge- og anleggsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og overnattings- og serveringsvirksomhet sto for nesten 60 prosent av denne økningen.
– Det er vanligvis en nedgang i jobber fra desember til januar, men nedgangen er mindre i år enn tidligere år. Når vi da sesongjusterer de foreløpige tallene for januar viser de derfor en vekst i jobber, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Størst nedgang i bygge- og anleggsvirksomhet i løpet av 2024
I løpet av 2024, fra januar til desember, viser de sesongjusterte endelige tallene at antallet Lønnstakere omfatter alle sysselsatte personer som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn e.l. Lønnstakere omfatter arbeidsforhold av typen ordinære og maritime samt arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber er én av jobbene fastsatt som den viktigste (hovedarbeidsforholdet). Lønnstakere som har vært permittert i inntil tre måneder er med i statistikken. er omtrent uendret. Mellom næringene er det derimot større variasjoner.
Næringen med størst nedgang i 2024 var bygge- og anleggsvirksomhet.
– I løpet av 2024 ble det nesten 7 900 færre lønnstakere i bygge- og anleggsnæringen. Dette tilsvarer en nedgang på 3,1 prosent, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Nedgangen må sees i sammenheng med lavere aktivitet i næringen; gjennom 2024 var det en samlet nedgang i produksjonsaktiviteten i bygge- og anleggsvirksomhet på 4,1 prosent. Det viser sesongjusterte tall fra produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet.
Selv om det totale antallet lønnstakere har endret seg lite, har det gjennom store deler av 2024 vært en nedgang i Utenlandske pendlere er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. De omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.. Også for denne gruppen var nedgangen størst i bygge- og anleggsvirksomhet.
– Med nesten 2 800 færre utenlandske pendlere i bygge- og anleggsnæringen i løpet av 2024, sto denne gruppen for 35 prosent av den totale nedgangen i næringen, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
De sesongjusterte tallene for jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, publiseres også i visualisert form.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør at tallene kan avvike noe fra hverandre. Dette er beskrevet nærmere i en ny artikkel publisert 27. februar 2025. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere (ofte kalt utenlandske pendlere) i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private kosthusholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke utenlandske pendlere til Norge og heller ikke personer inne til førstegangstjeneste. I tillegg kan utviklingen i tallene i de to statistikkene vise ulike mønster fra tid til annen. Noen faktorer som påvirker dette:
1) Etter flere år med datainnsamling har vi erfart at AKU noen ganger plukker opp endringer på arbeidsmarkedet før det blir synlig i registertallene (antall arbeidsforhold og lønn).
2) Sesongmønsteret i registertallene er tydeligere enn det vi ser i AKU. Dette medfører at de sesongjusterte tallene til tider kan vise noe ulik utvikling.
3) De sesongjusterte tallene for AKU er 3-måneders glidende gjennomsnitt (tallet for april er f.eks. et gjennomsnitt av de sesongjusterte tallene for mars, april og mai), mens de sesongjusterte tallene for antall arbeidsforhold og lønn for samme periode gjelder en referanseuke i denne måneden (tallet for april er status i uka i april som inneholder den 16.).
4) Trendtallene i AKU representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. Trendserien fra AKU er derfor typisk glattere enn de sesongjusterte seriene fra AKU og antall arbeidsforhold og lønn.
De siste årene har det kommet mange ukrainske flyktninger til Norge, og vi vil her beskrive hvordan dette påvirker tallene i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Mesteparten av økningen i antallet innvandrere fra Ukraina har ifølge AKU kommet blant personer utenfor arbeidsstyrken. Innvandringen fra Ukraina har dermed isolert sett trukket sysselsettingsandelen ned. Siden populasjonen i AKU er avgrenset til registrerte bosatte i private kosthusholdninger, er nyankomne flyktninger som bor på mottak eller andre former for ikke-private kosthusholdninger derfor ikke ment å være med. Dette innebærer at det tar noe tid før nyankomne flyktninger inkluderes i statistikken. Siden undersøkelsen er innrettet for å gi gode endringstall, byttes kun 1/8 av utvalget ut hvert kvartal. Det tar derfor lang tid før helt nye innvandringsgrupper kommer med i selve AKU-utvalget. Derfor er det svært få ukrainere i selve utvalget som påvirker resultatet gjennom å svare på selve undersøkelsen. Men estimeringsmetoden som benyttes i AKU utnytter hjelpevariabler fra registre i vektingen fra utvalg til populasjon, og dette bidrar til at effekten av at det er svært få ukrainere med i undersøkelsen reduseres noe – særlig når det gjelder sysselsettingsandelen. Hjelpevariablene inkluderer bl.a. lønnstakere fra A-ordningen, selvstendig næringsdrivende fra Skattemeldingsregisteret samt innvandrerkategori og landbakgrunn, kjønn og alder fra Det sentrale folkeregister (DSF). For innvandrere skilles det mellom to grupper av land, og innvandrerne fra Ukraina tilhører gruppen "Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand". Vektene kalibreres ved hjelp av registervariablene slik at de blir konsistente, altså slik at summen av vektene i svarutvalget i AKU gir samme antall for hver kategori av registervariabelen som i hele populasjonen, eksempelvis antall menn og antall kvinner i befolkningsregisteret og antall «sysselsatte ifølge registrene» og antall «ikke-sysselsatte ifølge registrene». Siden det er en nær sammenheng mellom sysselsetting i AKU og sysselsetting ifølge registre og det også er en sammenheng mellom registersysselsetting og andelen som svarer i AKU (med høyest svarprosent for de registersysselsatte), vil utnyttelse av registervariabelen i vektingen bidra til å rette opp underrepresentasjon i utvalget (frafallsskjevhet) (Wiley.com). Det ovennevnte innebærer at innvandringen fra Ukraina bidrar til å trekke sysselsettingsandelen ned, fra og med de nyankomne ukrainerne er registrert bosatte i private kosthusholdninger. Gitt estimeringsmetoden i AKU er det mulig å beregne hvor mye av endringen i sysselsettingsandelen fra en periode til den neste som henger sammen med endringer i befolkningens sammensetning med tanke på den relative størrelsen av gruppen "innvandrere fra Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand". Denne gruppen er blitt større i perioden 2022–2024 i stor grad som følge av innvandringen fra Ukraina. Endringer i befolkningssammensetningen knyttet til den relative størrelsen av den ovennevnte innvandrergruppen (der ukrainere altså inngår sammen med innvandrere fra flere andre land), har trukket sysselsettingsprosenten for personer 15-74 år ned med litt under 0,2 prosentpoeng fra 2021 til 2024. Ser man på personer i alderen 20-64 år har disse endringene trukket ned sysselsettingsprosenten med litt mer enn 0,3 prosentpoeng. For kvinner og for menn i denne alderen har effekten vært henholdsvis -0,5 prosentpoeng og -0,2 prosentpoeng i denne perioden.
Det er utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi resultatene bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/-11 000 for arbeidsledige og +/-18 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være rimelig sikre på at det har skjedd en endring. Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. De sesongjusterte tallene kan bli endret hvis det kommer til nye observasjoner eller tidligere rådata blir endret. Dette kalles revisjon. Resultatene fra måned nummer én og nummer to i kvartalet er alltid foreløpige, og blir kjørt på nytt påfølgende måned i kvartalet. Det vil for eksempel si at når vi publiserer resultatene for februar så blir resultatene for januar også beregnet på nytt. Og for mars så blir resultatene for både januar og februar beregnet på nytt. Grunnen til at vi gjør det slik er at datamaterialet alltid blir supplert med intervjuer som SSB ikke rakk å få med innen publiseringsfristen for måned én og to. Vi bruker da også mer oppdatert informasjon om hele populasjonen fra A-ordningen og Folkeregisteret.
Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering. Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uken i måneden (uken som inneholder datoen den 16). Gruppen vi ikke fanger opp varierer fra om lag 25 000 til 100 000 arbeidsforhold, altså rundt 1-3 prosent av alle arbeidsforhold. At antallet man ikke fanger opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i de foreløpige tallene vil være forskjellig fra de endringstall og nivåtall man får ved å benytte de endelige tallene.
