Sesongjusterte tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) viser at det var små endringer på arbeidsmarkedet fra mai til august 2022. I denne perioden ble det 3 000 flere Personer uten inntektsgivende arbeid og som prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker. Ufrivillig permittert blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. og 5 000 færre Personer som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende grunnet sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Disse endringene er innenfor Viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være rimelig sikre på at det har skjedd en endring. For arbeidsledige er feilmarginen +/-8 000. Mens for sysselsatte er den +/-16 000. For arbeidsstyrken er feilmarginen +/- 15 000. som vil si at vi ikke med sikkerhet kan si at det faktisk har vært en endring.

– Vi ser at arbeidsmarkedet er stabilt, etter en lang periode med høy sysselsettingsvekst og nedgang i arbeidsledigheten, sier Tonje Køber, seksjonssjef i SSB.

Også andre statistikker indikerer et stabilt arbeidsmarked. Antall konkurser i 3.kvartal, som publiseres i dag, er fortsatt lave sammenlignet med før pandemien. 

Svak vekst i antall jobber fortsetter

Sesongjusterte tall fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn viser en svak økning i antall Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb. mellom juli og august. I august var det drøyt 5 800 flere jobber, som er en økning på 0,2 prosent fra mai.

– Etter en svak nedgang i februar har veksten i antall jobber fra måned til måned vært moderat, mellom 0,02 og 0,6 prosent. Dette er også tilfellet i august, sier Tonje Køber.  

– Siden antallet ledige stillinger var høyere enn normalt i 2. kvartal er det ikke uventet at vi fortsatt ser at antallet jobber øker, legger hun til.

Sesongjusterte tall på kontantlønn, lønnstakere og jobber (arbeidsforhold) publiseres også i visualisert form.

Liten nedgang i arbeidsstyrkeprosenten

Målt i antall personer var nedgangen i Summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, det vil si alle personer som aktivt tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet. fra mai til august svært liten. Men siden vi har hatt befolkningsvekst i perioden gir dette seg utslag i en nedgang i prosentandelen personer i arbeidsstyrken. AKU viste en arbeidsstyrkeprosent på 72,5 prosent i august, som var ned 0,3 prosentpoeng fra mai.

Figur 1. Arbeidsstyrken i prosent av befolkningen (AKU). Brudd- og sesongjusterte tall, tremåneders glidende gjennomsnitt
Linjediagram med 164 datapunkter punkter.
Figuren har 1 X akse som viser Måned.
Figuren har 1 Y akse som viser Prosent. Dataene varierer fra 70.3 til 74.1.
Highcharts.com
Figur 1. Arbeidsstyrken i prosent av befolkningen (AKU). Brudd- og sesongjusterte tall, tremåneders glidende gjennomsnitt
Måned15-74 år
jan.0974,1
feb.0974,1
mar.0974,1
apr.0974,1
mai.0973,9
jun.0973,6
jul.0973,4
aug.0973
sep.0972,9
okt.0972,7
nov.0972,5
des.0972,6
jan.1072,7
feb.1072,8
mar.1072,6
apr.1072,5
mai.1072,8
jun.1072,9
jul.1072,8
aug.1072,6
sep.1072,4
okt.1072,4
nov.1072,3
des.1072,2
jan.1172,1
feb.1172,1
mar.1172,3
apr.1172,5
mai.1172,4
jun.1172,4
jul.1172,3
aug.1172,6
sep.1172,5
okt.1172,3
nov.1172,3
des.1172,5
jan.1272,6
feb.1272,5
mar.1272,4
apr.1272,5
mai.1272,3
jun.1272,1
jul.1271,9
aug.1272,1
sep.1272,3
okt.1272,2
nov.1272,1
des.1272
jan.1372,1
feb.1372,2
mar.1372,3
apr.1372,1
mai.1371,9
jun.1372
jul.1372,2
aug.1372,3
sep.1372,1
okt.1372,1
nov.1372
des.1372
jan.1471,7
feb.1471,7
mar.1471,9
apr.1471,8
mai.1471,7
jun.1471,5
jul.1471,6
aug.1471,7
sep.1471,6
okt.1471,3
nov.1471,6
des.1471,8
jan.1572,1
feb.1572,1
mar.1572
apr.1572,1
mai.1572,1
jun.1572
jul.1571,8
aug.1571,8
sep.1571,7
okt.1571,6
nov.1571,5
des.1571,8
jan.1672,1
feb.1671,9
mar.1671,8
apr.1671,5
mai.1671,2
jun.1671,2
jul.1671,4
aug.1671,4
sep.1671,5
okt.1671,1
nov.1670,6
des.1670,5
jan.1770,3
feb.1770,7
mar.1770,7
apr.1770,8
mai.1770,7
jun.1770,3
jul.1770,4
aug.1770,4
sep.1770,6
okt.1770,5
nov.1770,4
des.1770,4
jan.1870,6
feb.1870,9
mar.1870,9
apr.1870,8
mai.1870,9
jun.1871,1
jul.1871,3
aug.1871,4
sep.1871,4
okt.1871,4
nov.1871,1
des.1871
jan.1971,1
feb.1971,3
mar.1971,2
apr.1970,9
mai.1970,8
jun.1971,2
jul.1971,6
aug.1971,9
sep.1971,8
okt.1971,5
nov.1971,6
des.1971,5
jan.2071,7
feb.2071,6
mar.2071,2
apr.2071
mai.2070,8
jun.2071,1
jul.2071,2
aug.2071,5
sep.2071,7
okt.2071,7
nov.2071,6
des.2071,2
jan.2171,3
feb.2171,1
mar.2171,4
apr.2171,6
mai.2172,3
jun.2172,5
jul.2172,6
aug.2172,5
sep.2172,6
okt.2172,6
nov.2172,5
des.2172,4
jan.2272,7
feb.2272,8
mar.2272,9
apr.2272,9
mai.2272,8
jun.2272,8
jul.2272,5
aug.2272,5

50 prosent flere innvandrere fra Ukraina i jobb

Til og med oktober 2022 har over 30 000 asylsøkere fra Ukraina blitt registrert i Norge (udi.no). Før 2022 var det en lav og stabil økning i antall lønnstakere fra Ukraina, men fra og med mai i år begynte antallet å stige mer enn normalt.

– I august i år er det over 50 prosent flere innvandrere fra Ukraina i jobb enn på samme tid i fjor. Dette utgjør omtrent 2 050 lønnstakere, og vi forventer at dette tallet vil stige ytterligere i månedene fremover, sier Tonje Køber.

Tallene for lønnstakere og jobber fordelt på landbakgrunn og innvandringskategori er ikke sesongjustert, og bør derfor sammenlignes med samme tid året før.

 

Figur 2. Antall innvandrere fra Ukraina som er lønnstakere i Norge, fra januar 2016 til august 2022. Antall lønnstakere
Linjediagram med 80 datapunkter punkter.
Figuren har 1 X akse som viser Måned.
Figuren har 1 Y akse som viser values. Dataene varierer fra 2549 til 6110.
Highcharts.com
Figur 2. Antall innvandrere fra Ukraina som er lønnstakere i Norge, fra januar 2016 til august 2022. Antall lønnstakere
MånedAntall lønnstakere
jan.162 549
feb.162 587
mar.162 613
apr.162 658
mai.162 692
jun.162 730
jul.162 693
aug.162 706
sep.162 713
okt.162 737
nov.162 768
des.162 812
jan.172 749
feb.172 791
mar.172 839
apr.172 871
mai.172 934
jun.172 969
jul.172 963
aug.172 938
sep.172 971
okt.173 014
nov.173 042
des.173 084
jan.183 048
feb.183 082
mar.183 123
apr.183 144
mai.183 202
jun.183 277
jul.183 260
aug.183 230
sep.183 247
okt.183 292
nov.183 337
des.183 370
jan.193 298
feb.193 364
mar.193 421
apr.193 465
mai.193 516
jun.193 585
jul.193 580
aug.193 586
sep.193 586
okt.193 619
nov.193 660
des.193 749
jan.203 651
feb.203 768
mar.203 810
apr.203 692
mai.203 681
jun.203 677
jul.203 693
aug.203 732
sep.203 785
okt.203 783
nov.203 784
des.203 845
jan.213 753
feb.213 786
mar.213 822
apr.213 862
mai.213 912
jun.213 997
jul.214 042
aug.214 059
sep.214 105
okt.214 143
nov.214 180
des.214 269
jan.224 159
feb.224 259
mar.224 323
apr.224 430
mai.224 729
jun.225 241
jul.225 685
aug.226 110

Kontantlønn omfatter alle kontante ytelser fra arbeidsgiver, slik som avtalt månedslønn, faste og uregelmessige tillegg, bonus, overtidsgodtgjørelse, sluttvederlag og andre kontante ytelser ikke spesifisert her, før skatt.

Kontantlønn omfatter utbetalte beløp, og tar ikke hensyn til arbeidstiden. Det er dermed ikke det samme som månedslønn som viser lønn for avtalt arbeidstid.

I statistikken antall arbeidsforhold og lønn publiseres månedlige tall på gjennomsnittlig kontantlønn per jobb, både med og uten sesongjustering. Endringer i gjennomsnittlig kontantlønn kan blant annet skyldes:

1) Endringer i arbeidstid, fordi i denne statistikken deles kontantlønn på antall jobber og ikke arbeidstiden

2) Endring i lønnsnivået (lønnssats) i hver enkelt jobb

3) Endringer i sammensetningen av jobber med ulikt lønnsnivå. Rett i etterkant av koronautbruddet var det for eksempel en merkbar økning i gjennomsnittlig kontantlønn på grunn av bortfall av mange jobber med lavt lønnsnivå, deriblant mange deltidsjobber.

I et normalt år varierer kontantlønnen etter et nokså regelmessig sesongmønster. For å sammenligne kontantlønn påfølgende måneder bruker vi sesongjusterte tall som prøver å ta hensyn til sesongvariasjoner, som eksempelvis:

1) Utbetaling av bonuser øker kontantlønnen i perioden februar til april

2) Utbetaling av feriepenger øker kontantlønnen, hovedsakelig i juni

3) Sommerjobber med lavere lønnsnivå i perioden juni til august trekker ned kontantlønnen per jobb

4) Etterbetalinger i forbindelse med lønnsoppgjør øker kontantlønnen i måneden de utbetales. Dersom etterbetalingene kommer på de samme tidspunktene hvert år, vil de delvis kunne fanges opp av sesongjusteringen. I mange næringer er omfanget av etterbetalinger størst i perioden september til desember.

5) Økt aktivitet i en næring, eksempelvis i varehandelen i desember med flere jobber og mange som jobber mer enn normalt

Grunnen til at vi sammenligner august-tallene fra AKU med mai-tallene, og ikke med resultatet fra juli er forklart i denne artikkelen. Tallene fra AKU er gjennomsnitt av tre måneder og navngitt etter den midterste måneden. AKU-tall for august er derfor i realiteten gjennomsnitt av juli, august og september. Tilsvarende er AKU-tallene for juli gjennomsnitt av perioden juni, juli og august

I tillegg til å være justert for sesongvariasjoner er AKU-tallene justert etter bruddanslag for sysselsatte og for arbeidsledige fordi undersøkelsen fra og med 2021 blant annet har nytt spørreskjema. Ved sammenlikninger av tall før og etter bruddet må man ta hensyn til usikkerheten knyttet til bruddanslagene, i tillegg til ordinær utvalgsusikkerhet.

Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke grensependlere til Norge.