Sesongjusterte tall fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser at Personer uten inntektsgivende arbeid som prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker blir regnet som arbeidsledige. Ufrivillig permittert blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. gikk ned fra 3,5 prosent i november 2021 til 3,1 prosent i februar.
– Fra juni 2021 og utover høsten gikk arbeidsledigheten kraftig ned, samtidig som det var en betydelig økning i antall jobber. Denne økningen i antall jobber har flatet ut den siste tiden, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Flere personer i jobb
Antall sysselsatte økte med 20 000 personer fra november til februar. Dette er utenfor Feilmarginen viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være rimelig sikre på at det har skjedd en endring. For arbeidsledige er feilmarginen +/-11 000. For sysselsatte er den +/-16 000. Økningen i sysselsettingen er altså større enn nedgangen i arbeidsledigheten, noe som betyr at Summen av sysselsatte og arbeidsledige, altså de personene som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedethar økt.
Moderat jobbnedgang
Sesongjusterte tall fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, som også publiseres på visualisert form, viser at den kraftige jobbveksten gjennom siste halvdel av 2021 har begynt å avta. Fra januar til februar gikk antall Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innebefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir slått sammen til én jobb. En jobb som en person har vært permittert fra i inntil tre måneder er med i statistikken. ned for første gang siden våren 2021, men denne nedgangen var på kun i overkant av 2 900 jobber. Det var innenfor helse- og sosialtjenester reduksjonen var størst, med noe over 3 500 færre jobber sammenlignet med måneden før.
– Helse og sosialtjenester hadde fra desember 2021 til januar en økning i antall jobber i samme størrelsesorden som nedgangen fra januar til februar. Dette kan ses i sammenheng med koronasituasjonen rundt årsskiftet og konsekvensene for helsevesenet av økt smittetrykk, forteller Køber. Hun påpeker også at de foreløpige tallene for mars viser en videre reduksjon i antallet jobber i næringen.
Videre var det innenfor personlig tjenesteyting, som omfatter kultur- og underholdningsvirksomhet, igjen en negdang i antall jobber fra måneden før, denne gangen på 1 100 jobber.
På den andre siden var jobbveksten sterkest innenfor informasjon og kommunikasjon. Her økte antall jobber med 1 600, eller 1,5 prosent.
Grunnen til at vi sammenligner februar-tallene fra AKU med november-tallene, og ikke med resultatet fra januar er forklart i denne artikkelen. Tallene fra AKU er gjennomsnitt av tre måneder og navngitt etter den midterste måneden. AKU-tall for februar er derfor i realiteten gjennomsnitt av januar, februar og mars. Tilsvarende er AKU-tallene for november gjennomsnitt av perioden oktober-desember. I tillegg til å være justert for sesongvariasjoner er AKU-tallene justert etter bruddanslag for sysselsatte og for arbeidsledige fordi undersøkelsen fra og med 2021 blant annet har nytt spørreskjema. Ved sammenlikninger av tall før og etter bruddet må man ta hensyn til usikkerheten knyttet til bruddanslagene, i tillegg til ordinær utvalgsusikkerhet.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke grensependlere til Norge.
