Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) viser at det bare har vært mindre endringer på arbeidsmarkedet de siste månedene. Etter en bratt nedgang i løpet av vinteren 2021/2022 var I sesongjusteringsprosessen blir serien spaltet opp i tre komponenter: en sesongkomponent, en irregulær komponent (tilfeldig variasjon) og en trendkomponent. Trenden representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet.for Personer uten inntektsgivende arbeid og som prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker blir regnet som arbeidsledige. Ufrivillig permittert blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet.på 3,1 prosent fra april til september før den gikk opp til 3,2 prosent i oktober. Denne økningen er så liten at vi ikke med sikkerhet kan si at det faktisk er en oppadgående trend i ledigheten (se boks om usikkerhet i AKU-tallene).
– Etter en lang periode med sterk sysselsettingsvekst og nedgang i ledigheten har det i løpet av siste halvår vært mindre endringer på arbeidsmarkedet, sier Tonje Køber, seksjonssjef i SSB.
Også tallene for Siden de sesongjusterte månedstallene fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) varierer mye fra måned til måned, glattes tallene ved å beregne gjennomsnittet av tre måneder for alle tremånedersperioder. Hver tremånedersperiode er navngitt etter måneden i midten. av sesongjusterte månedstall viser en liten økning i ledigheten den siste tiden. Økningen er så liten at den er innenfor feilmarginen, som betyr at vi ikke med sikkerhet kan si at det faktisk har vært en endring (se boks om usikkerhet i AKU-tallene). For mer informasjon om trendtall og sesongjusterte tall, se boks nedenfor om nye månedstall fra AKU.
Små endringer i sysselsettingen i oktober
I samme periode med nedgang i ledigheten vinteren 2021/2022 var det sterk vekst i Personer som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende grunnet sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende., men fra mai til oktober viser den langsiktige tendensen (trendtallene) et svært stabilt antall sysselsatte på 2 846 000. Siden det har vært befolkningsøkning i denne perioden, har sysselsatte som andel av befolkningen gått ned fra 70,3 til 70,1 prosent.
De sesongjusterte foreløpige tallene fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn indikerer også et noe roligere arbeidsmarked. Ifølge de foreløpige tallene var det en økning i antall Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb. på nærmere 4 000 fra september til oktober. Dette er en noe lavere jobbvekst enn det statistikken viste de to foregående månedene.
Moderat økning i antall jobber i september
De sesongjusterte endelige jobbtallene viser samtidig at veksten fra måneden før har tatt seg noe opp igjen i september. Økningen på i overkant av 16 000 jobber, eller 0,5 prosent, er likevel moderat.
– De store næringene helse- og sosialtjenester og undervisning står samlet for 40 prosent av jobbveksten fra august til september, og de er dermed enkeltnæringene som bidrar mest til den moderate veksten, forteller Tonje Køber.
De sesongjusterte tallene for jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig Omfatter alle kontante ytelser fra arbeidsgiver herunder avtalt månedslønn, faste og uregelmessige tillegg, bonus, overtidsgodtgjørelse, sluttvederlag og andre kontante ytelser ikke spesifisert her, før skatt. fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, publiseres også i visualisert form.
Avtakende vekst for utenlandske pendlere
Veksten i antall jobber for Utenlandske pendlere er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. De omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge. har vært avtakende siden juli, og var i september den laveste siden mars. Samtidig er veksten fortsatt høy, med en økning på i overkant av 22 prosent, eller omtrent 17 800 jobber, fra september 2021.
– Selv om veksten i antall jobber tilhørende utenlandske pendlere avtar noe i september, er nedgangen fra tilsvarende måned i 2019 den laveste så langt i 2022, forteller Tonje Køber. Denne nedgangen er på i overkant av 6 900 jobber, eller 6,6 prosent.
Figuren viser antall jobber som tilhører utenlandske pendlere og prosentvis endring i antall jobber fra tilsvarende måned i 2019. Antall jobber for utenlandske pendlere var på litt over 72 000 i januar 2022, mens tallet i september er nærmere 98 000. Endringen sammenlignet med tilsvarende måned i 2019 viser at alle månedene i 2022 har hatt en nedgang sammenlignet med 2019, men at nedgangen i september 2022 er på det laveste gjennom hele 2022 med 6,6 prosent.
Innhentingen gjenspeiles også i de næringene med flest jobber tilhørende utenlandske pendlere. Innenfor bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting er den prosentvise nedgangen fra 2019 på sitt laveste så langt i år i september, mens transport og lagring og overnattings- og serveringsvirksomhet fortsatt har økning i antallet jobber tilhørende utenlandske pendlere fra 2019.
Tallene for utenlandske pendlere er ikke sesongjustert, og bør derfor sammenlignes med samme måned tilbake i tid.
Tidligere ble det månedlig kun publisert tremåneders glidende gjennomsnitt av sesongjusterte månedstall fra AKU. De tremåneders glidende gjennomsnittene er navngitt etter den midterste måneden i tremånedersperioden og oppfyller ikke internasjonale aktualitetskrav, men tallene har flere viktige nasjonale brukere. Statistisk sentralbyrå (SSB) fortsetter derfor å publisere disse tremåneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall, men publiserer nå i tillegg følgende serier for å bedre statistikkens aktualitet: • sesongjusterte månedstall • trendtall • månedstall som ikke er sesongjustert SSB publiserer de sesongjusterte månedstallene og månedstallene som ikke er sesongjustert først og fremst av hensyn til ekspertbrukere. Begge disse seriene har høy volatilitet, og de sesongjusterte månedstallene revideres nokså mye ved hver publisering. For å tolke utviklingen på arbeidsmarkedet anbefaler SSB derfor å bruke de to andre seriene, det vil si trendtallene og de tremåneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall. Trendtallene representerer den langsiktige tendensen og konjunktursykluser, mens de tremåneders glidende gjennomsnittene er en glatting av månedstall justert for sesongvariasjoner. Trendtallene har bedre aktualitet enn de tremåneders glidende gjennomsnittene, som er navngitt etter den midterste måneden i tremånedersperioden.
Det er utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi resultatene bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/-9 000 for arbeidsledige og +/-17 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være rimelig sikre på at det har skjedd en endring. Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet.
Kontantlønn omfatter alle kontante ytelser fra arbeidsgiver, slik som avtalt månedslønn, faste og uregelmessige tillegg, bonus, overtidsgodtgjørelse, sluttvederlag og andre kontante ytelser ikke spesifisert her, før skatt. Kontantlønn omfatter utbetalte beløp, og tar ikke hensyn til arbeidstiden. Det er dermed ikke det samme som månedslønn som viser lønn for avtalt arbeidstid. I statistikken antall arbeidsforhold og lønn publiseres månedlige tall på gjennomsnittlig kontantlønn per jobb, både med og uten sesongjustering. Endringer i gjennomsnittlig kontantlønn kan blant annet skyldes: 1) Endringer i arbeidstid, fordi i denne statistikken deles kontantlønn på antall jobber og ikke arbeidstiden 2) Endring i lønnsnivået (lønnssats) i hver enkelt jobb 3) Endringer i sammensetningen av jobber med ulikt lønnsnivå. Rett i etterkant av koronautbruddet var det for eksempel en merkbar økning i gjennomsnittlig kontantlønn på grunn av bortfall av mange jobber med lavt lønnsnivå, deriblant mange deltidsjobber. I et normalt år varierer kontantlønnen etter et nokså regelmessig sesongmønster. For å sammenligne kontantlønn påfølgende måneder bruker vi sesongjusterte tall som prøver å ta hensyn til sesongvariasjoner, som eksempelvis: 1) Utbetaling av bonuser øker kontantlønnen i perioden februar til april 2) Utbetaling av feriepenger øker kontantlønnen, hovedsakelig i juni 3) Sommerjobber med lavere lønnsnivå i perioden juni til august trekker ned kontantlønnen per jobb 4) Etterbetalinger i forbindelse med lønnsoppgjør øker kontantlønnen i måneden de utbetales. Dersom etterbetalingene kommer på de samme tidspunktene hvert år, vil de delvis kunne fanges opp av sesongjusteringen. I mange næringer er omfanget av etterbetalinger størst i perioden september til desember. 5) Økt aktivitet i en næring, eksempelvis i varehandelen i desember med flere jobber og mange som jobber mer enn normalt
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere (ofte kalt utenlandske pendlere) i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke utenlandske pendlere til Norge.
