Sesongjusterte tall fra arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) viser at Personer uten inntektsgivende arbeid og som prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker blir regnet som arbeidsledige. Ufrivillig permittert blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. gikk ned fra 3,3, prosent i desember 2021 til 2,9 prosent i mars. Dette tilsvarer 10 000 færre arbeidsledige. Vi må tilbake til 2008 og perioden før finanskrisen for å finne tilsvarende nivå.
– Helt siden i fjor sommer har arbeidsledigheten gått kraftig ned. Samtidig har økningen i sysselsettingen vært større enn nedgangen i ledigheten, som betyr at Summen av sysselsatte og arbeidsledige, altså de personene som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet har økt. Vi ser altså at det er svært høy aktivitet på arbeidsmarkedet nå, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.
Fra desember til mars økte sysselsettingsprosenten, altså prosentandelen personer i alderen 15-74 år som er Personer som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende grunnet sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende., med hele 0,8 prosentpoeng.
En stor del av den siste tids nedgang i arbeidsledigheten skjedde blant personer under 25 år. Denne gruppen har ikke alltid krav på dagpenger, men fanges uansett opp som arbeidsledige i AKU hvis de søker og er tilgjengelig for jobb.
– En del unge kan ofte være tilgjengelig for jobb selv om de ikke er arbeidsledige, altså i en form for skjult ledighet. Tall for 1. kvartal 2022 viste nedgang i den skjulte ledigheten siste år særlig blant unge, sier Tonje Køber.
Det er publisert to nye statistikkbanktabeller med bruddjusterte tall fra AKU, altså med sammenlignbare tidsserier på tvers av bruddet mellom 2020 og 2021. De to nye tabellene 13618 og 13619 inneholder tall for arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidsledige tilbake til 2009 der disse størrelsene er justert til nivået i ny AKU for perioden før 2021. Tallene er justert etter beregnede bruddanslag, som er oppgitt i Om statistikken. I tillegg inneholder de to nye tabellene befolkningstall avgrenset etter ny populasjonsavgrensing i AKU, det vil si registrerte bosatte i private husholdninger. Følgelig inneholder også tabellene sysselsatte og arbeidsstyrken i prosent av befolkningen i tråd med ny AKU. De brudd- og sesongjusterte tabellene blir derimot inntil videre justert i henhold til nivået i gammel AKU, men vil innen kort tid også bli justert i henhold til nivået i ny AKU.
Veksten i jobber tar seg opp
Sesongjusterte tall fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, som også publiseres som en visualisering, viser at utflatingen vi har sett de siste månedene i antall Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb. har snudd, og antallet vokser igjen. Fra februar til mars økte antall jobber med over 18 700, en vekst på 0,6 prosent.
– Etter en kraftig vekst fra mai og ut siste halvdel av fjoråret, flatet veksten ut på slutten av året og inn i 2022, forteller Køber.
– I mars ser vi at antall jobber øker igjen, og de foreløpige tallene for april tyder på at veksten vil fortsette.
Over én av tre nye utenlandske pendlere er fra Polen
Til publiseringen av tall for mars og april er det laget to nye statistikkbanktabeller som gir flere detaljer om er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge. og er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som er registrert bosatt i Norge ifølge Folkeregisteret. Norskfødte med innvandrerforeldre regnes ikke som innvandrere. hver måned. Disse tallene er ikke sesongjustert, så for å kunne si noe om utviklingen over tid må man sammenligne tall fra én måned med samme måned årene før. Som tidligere omtalt har de utenlandske pendlerne, også kalt ikke-bosatte, begynt å returnere til Norge i større grad.
– I mars har antallet som pendler til Norge for å jobbe økt med 19,6 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, sier Køber og fortsetter, men dersom vi sammenligner med antallet i mars 2019 er antallet 10,1 prosent lavere.
De tre største gruppene som pendler til Norge for å jobbe har landbakgrunn fra Polen, Sverige og Litauen. De utgjør til sammen over seks av ti av de utenlandske pendlerne.
– Av veksten på over 12 500 utenlandske pendlerne fra mars 2021 til i år står lønnstakere fra Polen for 35,9 prosent av veksten, Sverige for 13,1 og Litauen for 8,6, avslutter Køber.
I forbindelse med produksjonen av tall for juni 2021 medførte en teknisk feil at SSB ikke fikk med informasjon om alle NAV-ytelsene som skulle vært med i a-ordningen. Dette førte til at antall lønnstakere og jobber ble lavere enn det skulle ha vært. Til publiseringen 25. mai 2022 er produksjonsløpet for juni 2021 kjørt på nytt. Effekten er omtrent 5 300 flere lønnstakere og 8 150 flere jobber denne måneden. Denne endringen medfører at veksten i fjor sommer forskyver seg litt; fra mai til juni var veksten større enn først publisert, og veksten fra juni til juli noe mindre.
Grunnen til at vi sammenligner februar-tallene fra AKU med november-tallene, og ikke med resultatet fra januar er forklart i denne artikkelen. Tallene fra AKU er gjennomsnitt av tre måneder og navngitt etter den midterste måneden. AKU-tall for februar er derfor i realiteten gjennomsnitt av januar, februar og mars. Tilsvarende er AKU-tallene for november gjennomsnitt av perioden oktober-desember. I tillegg til å være justert for sesongvariasjoner er AKU-tallene justert etter bruddanslag for sysselsatte og for arbeidsledige fordi undersøkelsen fra og med 2021 blant annet har nytt spørreskjema. Ved sammenlikninger av tall før og etter bruddet må man ta hensyn til usikkerheten knyttet til bruddanslagene, i tillegg til ordinær utvalgsusikkerhet.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke grensependlere til Norge.
