Ledigheten fortsetter å øke

De siste par årene har det kommet mange ukrainske flyktninger til Norge, og vi vil her beskrive hvordan dette påvirker tallene i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Mesteparten av økningen i antallet innvandrere fra Ukraina har ifølge AKU kommet blant personer utenfor arbeidsstyrken. Innvandringen fra Ukraina har dermed isolert sett trukket sysselsettingsandelen ned. Siden populasjonen i AKU er avgrenset til registrerte bosatte i private kosthusholdninger, er nyankomne flyktninger som bor på mottak eller andre former for ikke-private kosthusholdninger derfor ikke ment å være med. Dette innebærer at det tar noe tid før nyankomne flyktninger inkluderes i statistikken.

Siden undersøkelsen er innrettet for å gi gode endringstall, byttes kun 1/8 av utvalget ut hvert kvartal. Det tar derfor lang tid før helt nye innvandringsgrupper kommer med i selve AKU-utvalget. Derfor er det svært få ukrainere i selve utvalget som påvirker resultatet gjennom å svare på selve undersøkelsen. Men estimeringsmetoden som benyttes i AKU utnytter hjelpevariabler fra registre i vektingen fra utvalg til populasjon, og dette bidrar til at effekten av at det er svært få ukrainere med i undersøkelsen reduseres noe – særlig når det gjelder sysselsettingsandelen. Hjelpevariablene inkluderer bl.a. lønnstakere fra A-ordningen, selvstendig næringsdrivende fra Skattemeldingsregisteret samt innvandrerkategori og landbakgrunn, kjønn og alder fra Det sentrale folkeregister (DSF). For innvandrere skilles det mellom to grupper av land, og Ukraina er gruppert sammen med «andre europeiske land utenom EU/EFTA og Storbritannia», og sammen med Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand. Vektene kalibreres ved hjelp av registervariablene slik at de blir konsistente, altså slik at summen av vektene i svarutvalget i AKU gir samme antall for hver kategori av registervariabelen som i hele populasjonen, eksempelvis antall menn og antall kvinner i befolkningsregisteret og antall «sysselsatte ifølge registrene» og antall «ikke-sysselsatte ifølge registrene». Siden det er en nær sammenheng mellom sysselsetting i AKU og sysselsetting ifølge registre og det også er en sammenheng mellom registersysselsetting og andelen som svarer i AKU (med høyest svarprosent for de registersysselsatte), vil utnyttelse av registervariabelen i vektingen bidra til å rette opp underrepresentasjon i utvalget (frafallsskjevhet) (Wiley.com).

Det ovennevnte innebærer at innvandringen fra Ukraina bidrar til å trekke sysselsettingsandelen ned, fra og med de nyankomne ukrainerne er registrert bosatte i private kosthusholdninger. Gitt estimeringsmetoden i AKU er det mulig å beregne hvor mye av endringen i sysselsettingsandelen fra en periode til den neste som henger sammen med endringer i befolkningens sammensetning med tanke på den relative størrelsen av gruppen innvandrere fra «andre europeiske land utenom EU/EFTA og Storbritannia», og sammen med Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand. Denne gruppen er blitt større i 2022 og 2023 i stor grad som følge av innvandringen fra Ukraina.

Endringer i befolkningssammensetningen knyttet til den relative størrelsen av den ovennevnte innvandrergruppen (der ukrainere inngår), har trukket sysselsettingsprosenten for personer 15–74 år ned med mindre enn 0,1 prosentpoeng fra 1. kvartal 2023 til samme kvartal 2024. Det samme gjelder fra 2022 sett under ett og til 2023. Som nevnt er det ukrainere som har stått for mesteparten av økningen i antallet personer i denne gruppen de siste par årene. Blant voksne flyktninger fra Ukraina ankommet etter fullskalainvasjonen i 2022 har det vært en overvekt av kvinner. Effekten på sysselsettingsprosenten har derfor vært større for kvinner enn for menn. Blant personer i alderen 25–54 år har disse endringene i befolkningssammensetningen fra 2022 til 2023 trukket sysselsettingsprosenten ned med 0,3 prosentpoeng blant kvinner sammenlignet med 0,1 prosentpoeng blant menn. Fra 2021 til 2022 har ikke disse befolkningsmessige endringene trukket sysselsettingsprosenten ned. Dette har blant annet å gjøre med at det har tatt tid for de nyankomne innvandrerne i 2022 å bli registrert i private kosthusholdninger, og dermed å bli inkludert i populasjonen i AKU.

Det rapporteres inn mange jobber i a-ordningen som etter SSBs vurdering ikke er aktive i statistikkperioden. Dette vil for eksempel kunne gjelde sesongarbeidere, vikarer m.m. som ikke har utført arbeid i referanseperioden og der det ikke er rapportert sluttdato. For å vurdere om en jobb regnes som aktiv benyttes derfor også opplysninger om blant annet lønn, ytelser fra NAV som sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, samt opplysninger om permisjoner m.m. I mai har ytelsene NAV utbetaler også omfattet feriepenger på ytelser mottatt året før. For å identifisere aktive jobber i referanseuken i mai, er det kun personer som mottar en slik ytelse og som også var i jobb måneden før som regnes som lønnstakere. I 2024 er rapporteringen av feriepenger på ytelser endret. Det gjør at de foreløpige tallene for mai er noe mer usikre og endringer må tolkes med forsiktighet.

Ved estimeringen av tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) for mars skjedde en feil ved kalibreringen av vektene, som ga seg utslag i for lave vekter for personer i alderen 15–24 år og litt for høye vekter for dem i alderen 25 år og over. Siden feilen i hovedsak var begrenset til personer 15–24 år og bare til én enkeltmåned og siden tallene blir publisert avrundet til nærmeste 1 000, er de nye tallene for 1. kvartal i stor grad identiske med det som tidligere var publisert. For personer i alderen 15–74 år sett under ett er det med rettede vekter 1 000 færre sysselsatte, men uendret sysselsettingsprosent. Antallet arbeidsledige og arbeidsledighetsprosenten for denne gruppen er uendret. Forskjellen er størst for dem i alderen 15–24 år, der det ble 3 000 flere personer i alt med korrigerte vekter. Antallet sysselsatte personer i den gruppen ble økt med 1 000, og det ble en nedgang i sysselsettingsprosenten på 0,2 prosentpoeng. Tilsvarende tall for ledigheten i denne gruppen var opp 1 000 personer og opp 0,2 prosentpoeng. De rettede tallene ble publisert 27. juni.

Det er revisjonsusikkerhet knyttet til trendtallene, særlig i slutten av tidsserien. Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli revidert noe når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien. Dette henger sammen med at beregningen av trendtallene i slutten av tidsserien delvis bygger på framskrivninger, som det alltid vil være usikkerhet rundt. Siden disse framskrivningene kan endre seg når vi får inn nye data og gjør trendberegningene på nytt, kan retningen som trendtallene indikerer ved en publisering for en gitt måned endre seg ved publiseringen for den påfølgende måneden. Både sesongjusterte tall og trendtall kan bli endret, også bakover i tid, når det kommer til nye observasjoner – men slik revisjonsusikkerhet er klart størst for trendtallene i slutten av tidsserien. 

I tillegg til revisjonsusikkerheten nevnt ovenfor er det utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi de bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/- 10 000 for arbeidsledige og +/- 18 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være nokså sikre på at det har skjedd en endring. 

I tillegg til forholdene nevnt ovenfor kan resultatene fra måned nummer én og to i kvartalet endres noe ved publiseringen av påfølgende måned. Disse to månedene blir kjørt på nytt påfølgende måned i kvartalet fordi datamaterialet blir supplert med intervjuer, som SSB ikke rakk å få med innen publiseringsfristen for måned én og to. Vi bruker da også mer oppdatert informasjon om hele populasjonen fra A-ordningen og Folkeregisteret. 

Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør at tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere (ofte kalt utenlandske pendlere) i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke utenlandske pendlere til Norge.

I tillegg kan utviklingen i tallene i de to statistikkene vise ulike mønster fra tid til annen. Noen faktorer som påvirker dette: 

1. Etter flere år med datainnsamling har vi erfart at AKU noen ganger plukker opp endringer på arbeidsmarkedet før det blir synlig i registertallene (antall arbeidsforhold og lønn).
2. Sesongmønsteret i registertallene er tydeligere enn det vi ser i AKU. Dette medfører at de sesongjusterte tallene til tider kan vise noe ulik utvikling. 
3. De sesongjusterte tallene for AKU er 3-måneders glidende gjennomsnitt (tallet for april er f.eks. et gjennomsnitt av de sesongjusterte tallene for mars, april og mai), mens de sesongjusterte tallene for antall arbeidsforhold og lønn for samme periode gjelder en referanseuke i denne måneden (tallet for april er status i uka i april som inneholder den 16.). 
4. Trendtallene i AKU representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. Trendserien fra AKU er derfor typisk glattere enn de sesongjusterte seriene fra AKU og antall arbeidsforhold og lønn.

Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering.

Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uka i måneden (uka som inneholder datoen den 16.)

Gruppa vi ikke fanger opp varierer fra omtrent 20 000 til 90 000 jobber, altså rundt 1–3 prosent av alle jobber. At tallet som ikke fanges opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i de foreløpige tallene vil være forskjellig fra endringstallene og nivåtallene vi får ved å benytte de endelige tallene.