Tilleggsundersøkelsen til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i 2022 omhandlet jobbferdigheter til sysselsatte. Bakgrunnen for undersøkelsen om jobbferdigheter er tett knyttet opp til diskusjonen om teknologiske endringer og hvilken effekt disse har på arbeidslivet. Undersøkelsen forsøker å fange opp disse aspektene ved å stille spørsmål om personers arbeidsoppgaver og jobbferdigheter. I denne artikkelen har vi valgt å sammenligne tall for Norge med tilsvarende tall fra Danmark, Sverige, Finland, Østerrike og Nederland fordi landene ligner Norge på flere områder, blant annet utdanningsnivået i befolkningen.
Det har vært gjort flere forsøk på å kartlegge hvilke yrker som er mest utsatt for automatisering på dagens arbeidsmarked. Frey og Osborne var tidlig ute med å predikere hvilke yrker som var mest utsatt for automatisering i en amerikansk kontekst (PDF). I senere tid har hvilke ferdigheter og oppgaver som kreves i ulike yrker vært et utgangspunkt for analyser av hvilke yrkesgrupper som er mest utsatt for automatisering. Denne tilnærmingen danner grunnlaget for tilleggsundersøkelsen fra 2022. Undersøkelsen stiller spørsmål om tidsbruken på ferdigheter som bruk av PC og andre digitale verktøy, lesing, utregninger, hvor ofte man må gjøre tunge løft og omfanget av presisjonsarbeid. Graden av selvbestemmelse i arbeidshverdagen er forsøkt fanget opp gjennom spørsmål om hvor prosedyrestyrt og repeterende arbeidsoppgavene er og i hvilken grad man kan styre rekkefølgen og innholdet på dette.
Høyt utdannede har mest variasjon i arbeidsoppgavene
Tallene viser at sysselsatte med høyere utdanning har mindre repetisjon i arbeidshverdagen. Jo lavere utdanning, desto mer gjentakelse i arbeidshverdagen. Det er liten forskjell mellom yrkesfag og studiespesialisering. Den samme trenden er å finne i tallene fra Danmark, Nederland, Østerrike og Sverige. I litteraturen pekes det på at personer med mellomlang utdanning i større grad er å finne i yrker med repeterbare oppgaver, som for eksempel kontoryrker og håndverkeryrker, enn personer med høy utdanning eller lav utdanning (PDF). Hypotesen er at rutinebaserte yrker er særlig utsatt for å erstattes av automatisering og digitalisering. Vi kan ikke ut fra resultatene fra tilleggsundersøkelsen om jobbferdigheter fastslå hvorvidt yrker preget av mye repetisjon og prosedyrer er mer i faresonen for å bli erstattet helt eller delvis med automasjon enn andre yrker, men det kan likevel være interessant å se på hvem, gruppert etter yrke, utdanning og alder som har en arbeidshverdag dominert av prosedyrestyrte og gjentakende arbeidsoppgaver.
Mest prosedyre blant de med videregående utdanning
Tall fra Norge viser at sysselsatte med videregående utdanning har mest prosedyrebestemte arbeidsoppgaver. Blant sysselsatte med videregående utdanning som høyeste utdanningsnivå, det vil si mellomlang utdanning, oppga 53 prosent å ha en arbeidsdag bestående av mye prosedyrestyrte oppgaver. Både blant sysselsatte med lav utdanning (barneskole) og blant sysselsatte med høy utdanning var andelen noe lavere, 48 prosent. Vi finner det samme mønsteret i Danmark, Nederland, Sverige, Østerrike, Finland og som gjennomsnitt for EU samlet. Dette er i tråd med teorien om jobbpolarisering, som sier at det vil være vekst i yrkene som har høyest og lavest utdanningsnivå og nedgang i yrkene med krav til videregående utdanning (PDF).
I gjennomgangen av hvordan arbeidsoppgaver løses er det viktig å skille mellom rutinebeskrivelser og prosedyrebeskrivelser (se faktaboks om teorigrunnlag). Førstnevnte refererer til hvorvidt arbeidet er preget av ensformige arbeidsoppgaver. Sistnevnte omfatter arbeidsoppgaver preget av bestemte måter å jobbe på, slik som metode og rekkefølge på oppgavene. For eksempel vil forskning og analyse ha strenge prosedyrer for forskningsmetode, men ikke nødvendigvis ensformige og rutinepregede oppgaver. Dette er fordi det innholdsmessig kan være stor variasjon fra et forskningsprosjekt til et annet.
Hvem har mest selvbestemmelse i arbeidshverdagen?
27 prosent av de sysselsatte i Norge sier de i stor grad har selvbestemmelse over både rekkefølge og innhold av arbeidsoppgaver. Tilsvarende tall var å finne i Danmark, Sverige, Finland, Nederland og Østerrike. På samme tid rapporterte 16 prosent av de norske sysselsatte at de hadde svært stor grad av selvbestemmelse over rekkefølge på arbeidsoppgaver, men i liten eller ingen grad på innholdet i arbeidsoppgavene. Omtrent like mange meldte om lite eller ingen selvbestemmelse over hverken rekkefølge eller innhold. I henhold til ledende teori innenfor teknologisk endring er graden av selvbestemmelse en av flere faktorer som kan påvirke hvor utsatt enkeltyrker er for automatisering.
Figuren viser fordelingen til seks land på grad av selvbestemmelse. Variabelen er todimensjonal og forsøker å fange opp grad av selvbestemmelse i form av rekkefølge og innhold av arbeidsoppgaver. Variabelen består av ni verdier.
Norge er på sjetteplass i Europa i bruk av digitale verktøy på jobb
Som det fremgår av Eurostats artikkel om tidsbruk av digitale verktøy (europa.eu) bruker 30 prosent av de sysselsatte i alderen 15-74 år Med digitale enheter menes datamaskin, lesebrett og smarttelefon. i EU. Nivået varierer mellom 12 og 46 prosent med Bulgaria, Romania og Hellas med de laveste andelene og Luxemburg med høyest andel. Blant landene vi har sett på tidligere i artikkelen er bruk av digitale verktøy mest utbredt i Nederland og Sverige med 41 prosent og deretter Østerrike med 38 prosent. Norge er tett på hvor 36 prosent av de sysselsatte oppgir å benytte digitale verktøy på jobb.
På samme tid rapporterer 19 prosent av de sysselsatte i Østerrike at de bruker mesteparten av arbeidsdagen på å gjøre hardt fysisk arbeid i kontrast til Finland og Norge med henholdsvis 11 og 10 prosent. Med hardt fysisk arbeid menes for eksempel tunge løft eller å arbeide i smertefulle stillinger. En mulig forklaring på dette kan være den relativt høye industrisysselsettingsandelen i Østerrike, 19 prosent. Tilsvarende tall for Finland og Norge var henholdsvis 14 og 11 prosent. I Italia (25 prosent), Slovakia (22 prosent), Hellas og Frankrike (begge 20 prosent) er landene med enda høyere andeler som rapporterer å ha en arbeidsdag preget av hardt fysisk arbeid.
Kvinner samhandler mer enn menn
Flere kvinner bruker mesteparten av arbeidstiden på å lære opp andre personer i deres jobb enn menn. Det er også flere kvinner som sier at de har både mer intern og ekstern kommunikasjon. Det vil si at de bruker mer av tiden sin på samhandling. 65 prosent av de kvinnelige sysselsatte i Norge sier de bruker minst halvparten av arbeidstiden på samhandling. Tallene for menn i Norge var 50 prosent. I henhold til teorien som vi har presentert tidligere, er fremdeles maskiner ikke i stand til å erstatte slike arbeidsoppgaver og det er derfor forventet at etterspørselen etter slik arbeidskraft vil fortsette å vokse (springer.com).
Norge har et nokså kjønnsdelt arbeidsmarked i betydningen at enten kvinner eller menn er sterkt overrepresentert i enkelte næringer og yrker. Eksempler på dette er bygge- og anleggsvirksomhet og industri, der menn utgjør det store flertallet av de sysselsatte. Tilsvarende er kvinner sterkt overrepresentert i undervisning og helse- og sosialtjenester. Dette er også typiske næringer som krever samhandling både innad og utad, hvilket gjerne er med på å forklare hvorfor kvinner samhandler mer enn menn. Til sammenligning svarer 43 prosent av de sysselsatte mennene at de bruker minst halvparten av arbeidstiden på samhandling i bygge- og anleggsvirksomhet.
I Italia og Frankrike er forskjellen mellom kvinner og menn mindre enn i Norge når det gjelder samhandling. Eksempelvis sier 78 prosent av kvinnene i Frankrike at de samhandler minst halvparten av arbeidstiden mens mennene sier de bruker 73 prosent. Det fremgår ellers av figuren at de kvinnelige sysselsatte i Norge bruker mer av arbeidstiden sin på å samhandle enn kvinnene i Italia. I Norge oppga 65 prosent av kvinnene at de brukte minst halvparten av tiden på samhandling, mens det gjaldt bare 52 prosent av kvinnene i Italia.
Rammeverket for undersøkelsen er basert på en klassifisering av arbeidsoppgaver ut fra innhold, metoder og verktøy som benyttes. Med innhold menes hvilke fysiske, kognitive og sosiale ferdigheter som kreves for å løse oppgavene. Metode operasjonaliseres ved grad av autonomi, gruppearbeid og rutinepregede arbeidsoppgaver. Med verktøy menes hvilke hjelpemidler trengs for å løse arbeidsoppgavene, det vil si om oppgavene utføres manuelt eller ved bruk av digitale verktøy (Fernández Macías og Bisello 2022).
Dataene kommer fra en tilleggsundersøkelse i 2022. Innsamlingen foregikk hele året. Analysematerialet består av 12 593 intervju av personer i alderen 15 til 74 år som er i arbeid eller har vært i arbeid de siste 2 årene. Svarprosenten var 59,3 prosent. Undersøkelsen ble delfinansiert av EU. Undersøkelsen er planlagt å bli gjentatt i 2030.
Denne artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.