Trendtall er glattede sesongjusterte tall, og representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. Siden beregningen av trendtallene i slutten av tidsserien delvis bygger på framskrivninger, er det ekstra stor usikkerhet mot slutten av tidsserien. fra statistikken Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser en I AKU blir man regnet som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. på 3,6 prosent i oktober, uendret fra måneden før. Dette tilsvarer 107 000 arbeidsledige personer.
Ledighetsprosenten for september er Ved sesongjustering og beregning av trend blir hele tidsserien rutinemessig beregnet på nytt og revisjoner av tidligere publiserte tall kan derfor forekomme. opp 0,1 prosentpoeng siden forrige publisering, til 3,6 prosent.
– Vi har sett en jevn og svak økning i ledigheten i 2023, fra 3,4 prosent i januar til 3,6 prosent i oktober, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk i Statistisk sentralbyrå.
Ledigheten økte litt i vår, men holdt seg deretter uendret fram til slutten av sommeren. De siste månedene har den imidlertid begynt å gå litt oppover igjen.
– Selv om ledigheten har økt så er nivået fortsatt lavt. Til sammenligning var ledigheten høyere i hele perioden fra november 2012 til oktober 2021 enn hva den var i oktober i år, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk i Statistisk sentralbyrå.
Det er størst usikkerhet knyttet til de aller ferskeste trendtallene. Les mer om dette i boks nederst i artikkelen.
Også økt sysselsetting i 2023
Siden januar har Sysselsatte er de som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. økt merkbart, og målt i antall personer har den økt mye mer enn arbeidsledigheten. Det betyr at økningen i arbeidsledigheten siden januar i år i hovedsak skyldes at det er flere som var helt Personer som verken er sysselsatte eller arbeidsledige, altså personer som verken har en jobb eller ser aktivt etter en jobb. Dette kan for eksempel være skoleelever og pensjonister. som har begynt å se etter en jobb, og ikke at det er flere som har mistet jobben de hadde. AKU viser at det har blitt 34 000 flere personer i jobb mellom januar og oktober i år, mot bare 6 000 flere arbeidsledige i samme periode. Økningen i sysselsettingen er ganske jevnt fordelt mellom kvinner og menn.
Totalt er det ifølge AKU 1 366 000 kvinner og 1 523 000 menn i arbeid.
Økning i antall jobber i oktober
De sesongjusterte foreløpige tallene fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn viser en økning i antall jobber på 0,4 prosent fra september til oktober. Dette tilsvarer over 12 000 flere jobber. Økningen er den største siden september i fjor.
– Etter to måneder på rad med nedgang i antall jobber, ser vi nå at antallet øker igjen. Helse- og sosialtjenester stod for over halvparten av økningen, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Antall jobber økte i de fleste næringer i oktober, og i tillegg til helse- og sosialtjenester har offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring og undervisning størst vekst.
Som i de foregående månedene fortsetter nedgangen i forretningsmessig tjenesteyting, hvor utleie av arbeidskraft er den største næringen. Også innenfor bygg- og anleggsnæringen, og transport og lagring ble det færre jobber i oktober.
– Områdene innenfor offentlig sektor stod for det meste av jobbveksten i oktober. I enkelte deler av privat sektor ser vi derimot tegn på at det blir færre jobber, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Forrige måned viste de sesongjusterte foreløpige tallene for september en nedgang på litt under 2 200 jobber fra måneden før. De endelige tallene viser derimot en lavere nedgang mellom august og september, på rett under 800 jobber.
Det er større usikkerhet i de foreløpige tallene enn i de endelige tallene på grunn av mulige forsinkelser i rapporteringen til a-ordningen, se boks om usikkerhet nederst i artikkelen.
De sesongjusterte og ujusterte tallene for jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn publiseres også i visualisert form.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør at tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere (ofte kalt utenlandske pendlere) i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke utenlandske pendlere til Norge. I tillegg kan utviklingen i tallene i de to statistikkene vise ulike mønster fra tid til annen. Noen faktorer som påvirker dette:
Det er revisjonsusikkerhet knyttet til trendtallene, særlig i slutten av tidsserien. Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli revidert noe når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien. Dette henger sammen med at beregningen av trendtallene i slutten av tidsserien delvis bygger på framskrivninger, som det alltid vil være usikkerhet rundt. Siden disse framskrivningene kan endre seg når vi får inn nye data og gjør trendberegningene på nytt, kan retningen som trendtallene indikerer ved en publisering for en gitt måned endre seg ved publiseringen for den påfølgende måneden. Både sesongjusterte tall og trendtall kan bli endret, også bakover i tid, når det kommer til nye observasjoner – men slik revisjonsusikkerhet er klart størst for trendtallene i slutten av tidsserien. I tillegg til revisjonsusikkerheten nevnt ovenfor er det utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi de bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/- 10 000 for arbeidsledige og +/- 18 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være nokså sikre på at det har skjedd en endring. I tillegg til forholdene nevnt ovenfor kan resultatene fra måned nummer én og to i kvartalet endres noe ved publiseringen av påfølgende måned. Disse to månedene blir kjørt på nytt påfølgende måned i kvartalet fordi datamaterialet blir supplert med intervjuer, som SSB ikke rakk å få med innen publiseringsfristen for måned én og to. Vi bruker da også mer oppdatert informasjon om hele populasjonen fra A-ordningen og Folkeregisteret.
Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering. Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uka i måneden (uka som inneholder datoen den 16.)
Gruppa vi ikke fanger opp varierer fra omtrent 20 000 til 90 000 jobber, altså rundt 1–3 prosent av alle jobber. At tallet som ikke fanges opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i de foreløpige tallene vil være forskjellig fra endringstallene og nivåtallene vi får ved å benytte de endelige tallene.
