Trendtall er glattede sesongjusterte tall, og representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. Siden beregningen av trendtallene i slutten av tidsserien delvis bygger på framskrivninger, er det ekstra stor usikkerhet mot slutten av tidsserien. fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser en I AKU blir man regnet som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. på 3,7 prosent i november, opp 0,1 prosentpoeng fra oktober. Ledigheten har økt svakt helt siden mai 2022, da de arbeidsledige utgjorde 3,1 prosent av arbeidsstyrken. På det tidspunktet var det et høyt press på arbeidsmarkedet i etterkant av koronakrisen.
– I november var ledigheten på 3,7 prosent, opp 0,6 prosentpoeng fra bunnivået i mai 2022 da ledigheten var på et historisk lavt nivå. I løpet av den samme perioden har det blitt flere sysselsatte, så den siste tids økning i ledigheten kommer hovedsakelig som følge av at flere prøver å få seg jobb og ikke at mange flere mister jobben, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk i Statistisk sentralbyrå.
Det er størst usikkerhet knyttet til de aller ferskeste trendtallene, les mer om dette i boks nederst i artikkelen.
Antall Sysselsatte er de som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. har økt i samme periode det har vært en svak økning i ledigheten. De sysselsatte utgjorde 70,2 prosent av befolkningen 15 – 74 år i november. At antallet sysselsatte har økt samtidig med en økning i arbeidsledigheten, tyder på at økningen vi ser i arbeidsledigheten i hovedsak kommer av at det er flere som har meldt seg som aktive på arbeidsmarkedet og ikke at flere har mistet jobben.
Liten økning i antall jobber
De sesongjusterte foreløpige tallene fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn viser en liten økning i antall jobber på 0,1 prosent fra oktober til november. Dette tilsvarer rett under 2 700 jobber.
Økningen skyldes til dels flere jobber innenfor undervisning, men i hovedsak utviklingen i helse- og sosialtjenester, hvor det kom til over 3 300 nye jobber. Nedgang i andre næringer bidro samtidig til at den totale økningen ble mindre.
De siste månedene har det vært størst økning i antall jobber i offentlig sektor.
– Noen områder i privat sektor opplever nedgang i antall jobber. Innenfor forretningsmessig tjenesteyting er det 10 500 færre jobber i november enn i januar. I bygg og anlegg er det en nedgang på 5 600 jobber i samme periode, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
De endelige sesongjusterte tallene for oktober viser noe lavere økning i antall jobber sammenliknet med tidligere publiserte foreløpige tall for måneden.
Liten nedgang i utenlandske pendlere
De sesongjusterte foreløpige tallene for Utenlandske pendlere (ikke-bosatte) er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Utenlandske pendlere omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge. for å jobbe, viser at antallet går ned i november, slik som i de fleste foregående månedene siden januar i år. Nær halvparten av jobbene til utenlandske pendlere er tilknyttet næringene forretningsmessig tjenesteyting og bygge- og anleggsvirksomhet. Nedgangen kan derfor ses i sammenheng med utviklingen i disse næringene.
De sesongjusterte og ujusterte tallene for jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn publiseres også i visualisert form.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør at tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere (ofte kalt utenlandske pendlere) i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke utenlandske pendlere til Norge. I tillegg kan utviklingen i tallene i de to statistikkene vise ulike mønster fra tid til annen. Noen faktorer som påvirker dette:
Det er revisjonsusikkerhet knyttet til trendtallene, særlig i slutten av tidsserien. Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli revidert noe når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien. Dette henger sammen med at beregningen av trendtallene i slutten av tidsserien delvis bygger på framskrivninger, som det alltid vil være usikkerhet rundt. Siden disse framskrivningene kan endre seg når vi får inn nye data og gjør trendberegningene på nytt, kan retningen som trendtallene indikerer ved en publisering for en gitt måned endre seg ved publiseringen for den påfølgende måneden. Både sesongjusterte tall og trendtall kan bli endret, også bakover i tid, når det kommer til nye observasjoner – men slik revisjonsusikkerhet er klart størst for trendtallene i slutten av tidsserien. I tillegg til revisjonsusikkerheten nevnt ovenfor er det utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi de bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/- 10 000 for arbeidsledige og +/- 18 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være nokså sikre på at det har skjedd en endring. I tillegg til forholdene nevnt ovenfor kan resultatene fra måned nummer én og to i kvartalet endres noe ved publiseringen av påfølgende måned. Disse to månedene blir kjørt på nytt påfølgende måned i kvartalet fordi datamaterialet blir supplert med intervjuer, som SSB ikke rakk å få med innen publiseringsfristen for måned én og to. Vi bruker da også mer oppdatert informasjon om hele populasjonen fra A-ordningen og Folkeregisteret.
Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering. Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uka i måneden (uka som inneholder datoen den 16.)
Gruppa vi ikke fanger opp varierer fra omtrent 20 000 til 90 000 jobber, altså rundt 1–3 prosent av alle jobber. At tallet som ikke fanges opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i de foreløpige tallene vil være forskjellig fra endringstallene og nivåtallene vi får ved å benytte de endelige tallene.
