Statistikken antall arbeidsforhold og lønn viser at sesongjusterte tall for antall Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innebefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir slått sammen til én jobb. En jobb som en person har vært permittert fra i inntil tre måneder er med i statistikken. økte med over 58 000 fra august til november. Den positive utviklingen i antall jobber startet i mai og fortsatte etter at samfunnet gradvis åpnet opp.
− De foreløpige tallene for desember viser det samme bildet, med en økning i antall jobber på 0,3 prosent, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn.
Økning i sysselsettingen og nedgang i arbeidsledigheten
Fra august til november ble det 16 000 færre Personer uten inntektsgivende arbeid og som prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker blir regnet som arbeidsledige. Ufrivillig permittert blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. og 25 000 flere Personer som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende grunnet sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. personer, viser sesongjusterte tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen.
─ At sysselsettingen har steget mer enn arbeidsledigheten har falt betyr at personer som tidligere sto helt utenfor arbeidsmarkedet har begynt å jobbe, sier Køber.
Den største nedgangen i arbeidsledigheten skjedde blant menn, som gjennom koronakrisen har hatt en noe høyere ledighet enn kvinner.
Selv om arbeidsledigheten nå samlet sett er tilbake på samme nivå som før koronapandemien startet og sysselsettingen har økt den siste tiden er det fremdeles stor etterspørsel etter arbeidskraft og rekordmange ledige stillinger.
Det er fortsatt uvisst hvordan smittevernstiltakene som ble innført mot slutten av 2021 vil påvirke etterspørselen etter arbeidskraft i de kommende månedene.
Grunnen til at vi sammenligner november-tallene med august-tallene, og ikke med resultatet fra oktober er forklart i denne artikkelen. Tallene fra AKU er gjennomsnitt av tre måneder og navngitt etter den midterste måneden. AKU-tall for november er derfor i realiteten gjennomsnitt av oktober, november og desember. Tilsvarende er AKU-tallene for august gjennomsnitt av perioden juli-september. En kort forklaring på hva sesongjustering er finner du her. På grunn av koronakrisa er det knyttet ekstra usikkerhet til endringene på arbeidsmarkedet den siste tiden. I tråd med internasjonale anbefalinger om at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret, korrigerer vi bare for den systematiske sesongvariasjonen beregnet på data før koronakrisa. Det betyr at vi legger til grunn uendret sesongmønster under koronakrisa. I tillegg til å være justert for sesongvariasjoner er AKU-tallene justert etter bruddanslag for sysselsatte og for arbeidsledige fordi undersøkelsen fra og med 2021 blant annet har nytt spørreskjema. Ved sammenlikninger av tall før og etter bruddet må man ta hensyn til usikkerheten knyttet til bruddanslagene, i tillegg til ordinær utvalgsusikkerhet.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke grensependlere til Norge. Det er også knyttet ekstra usikkerhet til de brudd- og sesongjusterte AKU-tallene, som forklart nærmere nedenfor.
