Tallene over oppdragstakere omfatter arbeidsforhold rapportert til a-ordningen som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar (skatteetaten.no). Eksempler på yrkesgrupper som kan være frilansere/oppdragstakere er musikere, tekstforfattere, skuespillere, journalister og oversettere. I tillegg inngår folkevalgte, fosterforeldre og personer med omsorgslønn, personer som har tillitsverv og styremedlemmer. Vi omtaler i kortform denne gruppen som oppdragstakere.
Oppdragstakere omfatter bosatte og ikke-bosatte personer med arbeidsforhold rapportert til a-ordningen som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar (skatteetaten.no). Man må være innrapportert minst én gang i løpet av kalenderåret og ha mottatt lønn for arbeidet. og det er ingen aldersavgrensning. Selvstendig næringsdrivende inngår ikke. Eksempler på arbeidsforhold som faller inn under gruppen oppdragstakere er: Frilansere: yrkesgrupper som musikere, tekstforfatter, skuespillere, journalister og oversettere er ofte å regne som frilansere/oppdragstakere. Folkevalgte: omfatter politikere i kommuner, fylkeskommuner og på Stortinget som får godtgjørelse for politisk arbeid. Fosterforeldre, og personer med omsorgslønn: Lønn og annen godtgjørelse for å hjelpe personer med spesielle behov eller personer med omsorgsbehov. Personer som har tillitsverv: Lønn og annen godtgjørelse for arbeid og dekning av utgifter i frivillige og veldedige organisasjoner eller i andre organisasjoner der man har tillitsverv. Eksempler på tillitsverv: deltakelse i bedriftsforsamlingen eller andre råd, utvalg og verv tilknyttet jobben. Unntak: Tillitsvalgte og medlemmer av frivillige og veldedige organisasjoner som kun er kursdeltakere, men får refusjon for tapt arbeidsfortjeneste. Disse skal rapporteres i a-ordningen med arbeidsforholdstype pensjoner eller andre ytelser (skatteetaten.no). Styremedlemmer: Personer som bare sitter i styret i selskapet og ikke er ansatt. Statistikken gir tall for både antall oppdragsforhold (jobber) og antall oppdragstakere (personer). Oppdragsforhold (jobber) omfatter alle jobbene en person har i ulike virksomheter (underenheter). Flere jobber i samme virksomhet (underenhet) for samme personer blir lagt sammen til én jobb. For oppdragstakere (personer) med flere jobber i ulike virksomheter (underenheter) er én av jobbene valgt som den viktigste. I denne statistikken benyttes begrepet «Årlig utbetalt kontantlønn». Kontantlønn omfatter alle kontante ytelser fra arbeidsgiver herunder avtalt månedslønn, faste og uregelmessige tillegg, honorar, bonus, overtidsgodtgjørelse, sluttvederlag og andre kontante ytelser ikke spesifisert her, før skatt. Årlig utbetalt kontantlønn er summen av kontantlønnen i alle jobbene i løpet av kalenderåret. Tallene for oppdragstakere har hele året som referanseperiode, det vil si man må være innrapportert minst én gang i løpet av kalenderåret og ha mottatt lønn for arbeid. Dette i motsetning til f.eks. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken (som har en uke i november som referanseperiode) og antall arbeidsforhold og lønn (som har en uke i midtmåneden i kvartalet som referanseperiode). Tallene over oppdragstakere sier dermed hvor mange oppdragstakere (personer) og oppdragsforhold (jobber) det er totalt i løpet av et kalenderår, men ikke noe om når arbeidet skjer i løpet av året. Hvis man er rapportert flere måneder i samme virksomhet i løpet av året er kjennemerker som næring og sektor knyttet til den siste innrapporterte jobben. Alder er beregnet ved utgangen av kalenderåret. Det er laget flere statistikkbanktabeller som gir tall for oppdragstakere. Se tabeller i statistikkbanken under overskriften «Oppdragstakere».
Unntak: Ansattes representant i styre. Her er den ansatte i et ordinært eller maritimt arbeidsforhold og styrehonorar skal rapporteres på det ordinære eller maritime arbeidsforholdet.
Flest styremedlemmer
Ny tabell der oppdragsforhold (jobber) er fordelt etter yrke gjør det mulig å se hvilke yrker som er mest vanlig blant oppdragstakere.
– I 2021 ser vi at yrkesgruppen med flest oppdragsforhold er andre administrative ledere, med i overkant av 95 000 oppdragsforhold. For oppdragstakere omfatter dette i hovedsak styremedlemmer sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn.
Deretter følger barnehage- og skolefritidsassistenter mv., som blant annet omfatter støttekontakter og fosterforeldre (34 080 oppdragsforhold), og politikere (33 564 oppdragsforhold).
Fordelt etter kjønn er det fortsatt disse tre yrkesgruppene som ligger på topp, men med noe ulik rangering mellom kjønnene. Se oversikt i tabellen under.
Informasjonen SSB har om yrke, uansett type lønnstakerforhold, kommer fra innrapporterte yrkeskoder til a-ordningen fra arbeidsgiverne. Yrkeskoden skal her bestemmes ut ifra arbeidstakerens konkrete arbeidsoppgaver, og ikke f.eks. utdanningsnivå, lønn eller stillingstype. Yrket den ansatte kommer under i den publiserte statistikken avhenger slik av arbeidsgivernes innrapportering. Det kan da være at enkelte yrkeskoder brukes for lite sammenlignet med hvor mange som faktisk er i yrket. Endringer i arbeidsgivernes yrkesrapportering kan i enkelte tilfeller få betydning for antallsendringen i et yrke fra et år til et annet. Hvis arbeidsgiverne endrer rapporteringen av arbeidsforholdstype, eksempelvis fra ordinært arbeidsforhold (skatteetaten.no) til oppdragstaker (skatteetaten.no), kan det også påvirke endringen i antallet oppdragstakere i et gitt yrke. Det finnes yrkesgrupper som i utgangspunktet ikke skal rapporteres som oppdragstakere, men der likevel et betydelig antall rapporteres med denne arbeidsforholdstypen. Dette gjelder blant annet støttekontakter og avlastere. Forbedret rapportering i form av at færre av disse rapporteres som oppdragstakere kan påvirke endringen i antallet for disse yrkesgruppene. Det ble først obligatorisk å innrapportere yrke for oppdragstakere fra og med april 2019. Siden statistikken om oppdragstakere er basert på hele året som referanseperiode inneholder derfor den nye statistikkbanktabellen kun tall for 2020 og 2021.
Økning i oppdragsforhold grunnet yrker påvirket av stortingsvalget
Etter et relativt stabilt antall oppdragsforhold fra 2016 på i overkant av 400 000, falt antall oppdragsforhold med 15 prosent mellom 2019 og 2020. Koronapandemien bidro til denne kraftige nedgangen, som i antall oppdragsforhold tilsvarte en nedgang på omtrent 63 000. Mellom 2020 og 2021 finner vi kun en svak økning i antall oppdragsforhold på 1,6 prosent, tilsvarende 5 600 jobber. I 2021 er dermed antall oppdragsforhold 360 000.
Økningen i antall oppdragsforhold var størst i yrker påvirket av stortingsvalget. I 2021 økte antallet oppdragsforhold med 2 800 for kontormedarbeidere, som for oppdragstakere i stor grad består av valgfunksjonærer. For politikere økte antallet med 2 300.
– Ikke overaskende øker antallet oppdragsforhold for valgfunksjonærer og politikere i et valgår. Uten økningen i disse yrkene ville antall oppdragsforhold vært på tilnærmet samme lave nivå som i 2020, sier Køber.
I tillegg til antall oppdragsforhold (jobber) publiseres det også tall for antall oppdragstakere (personer). I 2021 var det 296 000 oppdragstakere, en liten økning på 1,5 prosent fra 2020. Forskjellen mellom antall oppdragstakere og antall oppdragsforhold er at sistnevnte omfatter alle jobbene en person har som oppdragstaker i ulike virksomheter.
Flere bud og færre sensorer
I tillegg til økningen for yrkene påvirket av stortingsvalget, er det en kraftig økning i antallet bud. Antallet øker med over 2 200 oppdragsforhold, som tilsvarer en økning på 320 prosent. Også andre personlige tjenesteytere, som omfatter blant annet statister, økte kraftig. Her går antall oppdragsforhold opp med 1 400, tilsvarende 37,2 prosent. Sistnevnte kan ha sammenheng med økt produksjon av filmer og serier hjemme i Norge i 2021.
– Oppdragstakerne har blitt sterkt påvirket av pandemien. Også fra 2020 til 2021 ser vi flere store antallsendringer for ulike yrker, både i form av økninger og nedganger, som kan sees i sammenheng med endrede forhold og behov gjennom pandemien, sier Køber.
Universitets- og høyskolelektorer/-lærere, som omfatter blant annet sensorer i universitet og høyskole, er et av yrkene som opplever stor nedgang. Antall oppdragstakere går her ned med 1 700, som tilsvarer en nedgang på 14,9 prosent.
Den største nedgangen i antall oppdragsforhold skjer imidlertid i yrket barnehage- og skolefritidsassistenter mv., som omfatter blant annet støttekontakter og fosterforeldre, med en nedgang på over 1 800 oppdragsforhold. Dette tilsvarer en nedgang på 5,1 prosent. Dette er et av de største oppdragsyrkene, og det skyldes blant annet at alle fosterforeldre skal innrapporteres som oppdragstakere.
I a-ordningen er arbeidsforhold som lønnstakere delt inn i de to hovedgruppene arbeidstakerforhold og oppdragstakerforhold (omtalt i a-ordningen som henholdsvis «ordinære» eller «maritime» arbeidsforhold og «frilansere, oppdragstakere, honorarpersoner mm.». Oppdragstakere har ofte et løsere/mer selvstendig forhold til arbeidsgivere enn arbeidstakere. De har også andre rettigheter til en del velferdsordninger og de er i utgangspunktet ikke underlagt arbeidsmiljøloven. Dette gjør at det er interessant å belyse oppdragstakere, både for å se hvor mange de er og hvem de er. Utfordringen ved å lage statistikk om oppdragstakere er at kravene til rapportering til a-ordningen for denne gruppen er klart svakere enn for arbeidstakere. Ettersom det ikke er utformet noen generelle presise definisjoner av oppdragstakere finner vi heller ikke det i a-ordningen. I stedet har man en rekke konkrete eksempler på hvor skillet skal gå. At det ikke er noen generell presis definisjon henger sammen med at det er en rekke ulike faktorer ved arbeidsavtalen som bestemmer om et arbeidsforhold skal anses som ordinært eller som «frilansere, oppdragstakere, honorarpersoner mm.». Det er ikke uvanlig at frilansere brukes som betegnelse om selvstendig næringsdrivende i en del typer yrker. Men denne statistikken omfatter ikke selvstendig næringsdrivende. I denne statistikken derimot benyttes samme lønnsdefinisjon for oppdragstakere som brukes for ordinære arbeidstakere, dvs. vi ser på flere lønnsarter enn bare fast- og timelønn, som styrehonorar, kommunal omsorgslønn, mv. Dette er forenlig med at opptellingen er basert på data for hele året og ikke en enkeltmåned. Det er noen utfordringer vedrørende kravene til rapportering i a-ordningen. Det går særlig på to forhold: a) Kravet til når et oppdragsforhold skal rapporteres. For oppdragstakere trenger man ikke å rapportere inn den måneden oppdragsforholdet starter, men kan i stedet vente til første måned man betaler en ytelse for oppdraget. Man skal da likevel rapportere den faktiske startdatoen for oppdraget. Om oppdraget er avtalt å vare videre, vil det i måneden etter betaling, måtte anses som aktivt om det ikke er meldt som opphørt. Man kan imidlertid ikke være sikker på om det er grunnen eller om opplysningspliktig lar det stå uten stoppdato i påvente av at personen får et nytt oppdrag. Det gjør at man ikke kan vite om et oppdragsforhold som det ikke er rapportert lønn på i etterfølgende måned fortsatt er aktivt eller om det er opphørt. b) Kravet til når det skal rapporteres opphør av et arbeidsforhold. Problemet oppstår der hvor personer ikke har plikt til å arbeide i sammenhengende perioder. Vi snakker da altså ikke om perioder hvor de normalt ville ha arbeidet. Men det er perioder hvor det ikke foreligger arbeidsplikt og hvor dette ikke skyldes avspasering som følge av arbeidstidsordningen. Definisjon av lønn som ligger til grunn for å definere et arbeidsforhold som aktivt i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunktet i hva som regnes som lønn for arbeid i henhold til ILO manualen. Dersom en person kun får utbetalt overtid eller ulike typer tillegg har vi valgt å ikke definere arbeidsforholdet som aktivt ettersom det ikke er vanlig at arbeidsgiver utbetaler dette i stedet for eksempelvis fast- eller timelønn. Det er heller sannsynlig at tilfeller der overtid eller ulike typer tillegg er eneste utbetaling, er knyttet til etterbetalinger, eventuelt i forbindelse med opphør av arbeidsforhold. Denne definisjon av lønn benyttes hovedsakelig for ordinære og maritime arbeidsforhold. Se kartlegging av arbeidsforhold som oppdragstakere i a-ordningen for mer informasjon om dette.
