Barnehager

Barnehager

360 Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Laveste regionale nivå for publisering er bydeler.

Barnehagestatistikk publiseres årlig i begynnelsen av mars. Data innhentes på skjemaet "Årsmelding for barnehager per 15. desember". I tillegg publiseres nøkkeltall for barnehager i KOSTRA (Kommune-Stat Rapportering) der foreløpige tall publiseres 15. mars og endelige tall presenteres 15. juni.

Rapportering til OECD, UNESCO og Eurostat.

Grunnlagsdata blir lagret midlertidig som SAS fil og permanent som tekst-fil.

Statistikken startet opp i 1963 og har vært i utvikling siden da. Formålet med barnehagestatistikken er å gi informasjon om utviklingen i antall barnehager, barn i barnehager og ansatte i barnehager. I tillegg fungerer også rapporteringen som grunnlag for om barnehagen følger de retningslinjer som barnehageloven, barnehagelovens forskrifter, barnehagens egne godkjenningsdokumenter legger opp til og utbetaling av statstilskudd.

De viktigste brukerne er Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, kommuner og statsforvaltere, samt forskere og media.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på www.ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling for brukerne.

Statistikken er relevant i forhold til andre statistikker i SSB. Her kan nevnes KOSTRA, resultatregnskap for private barnehager, ansatte i barnehage og skole, foreldrebetaling i barnehager, samt nasjonalregnskapet. Barnehagestatistikk presenteres både som foreløpige KOSTRA-nøkkeltall medio mars, endelige KOSTRA-nøkkeltall medio juni, og som endelig barnehagestatistikk i begynnelsen av mars. Sammenlignbar statistikk over antall barnehager, antall barn og ansatte i barnehager finnes også på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Opplysningene samles inn av Utdanningsdirektoratet, jf. barnehageloven § 48. Statistisk sentralbyrå benytter oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk i medhold av lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 10.

Statistikken omfatter alle godkjente barnehager, uansett eierforhold; kommunale-, fylkeskommunale-, statlige- og private barnehager. Det gis opplysninger om antall barn i barnehage per 15. desember, ansatte og årsverk.

Når det gjelder antall barn er det gitt opplysninger om alder og oppholdstid per uke i ordinære barnehager, familiebarnehager og antall barn i åpen barnehage. Det gis opplysninger om antall barn i forhold til antall ansatte og årsverk, og andelen barn i barnehage i forhold til den aktuelle aldersgruppen, for eksempel dekningsgrad for aldersgruppen 1-5 år, som er hovedmålgruppen.

Dessuten er det gitt opplysninger over antall barn med vedtak etter barnehageloven §§ 31, 37 og 38.

Ansatte og årsverk er fordelt etter stillingskategori og utdanningstype, og etter barnehagens eierforhold. Ansatte er også fordelt etter kjønn.

Statistikken baserer seg på skjemaet "Årsmelding for barnehager per 15.12.ÅÅÅÅ" som innrapporteres via Utdanningsdirektoratets database BASIL.

Alle barnehager som er godkjent etter barnehageloven og dens forskrifter, og som mottar statsstøtte er med i utvalget. Svarprosenten er 100.

Skjemaet fylles ut av hver enkelt barnehage. Hver kommune er ansvarlig for å veilede barnehagene i utfyllingen, samle inn, gå gjennom og godta eller avvise skjemaene for alle barnehager i sin kommune. Frist for innrapportering er rundt 10. januar.

De elektroniske skjemaene har flere kontroller som utføres under registreringen. I tillegg blir opplysningene kontrollert og revidert både hos kommunen, statsforvalteren, Utdanningsdirektoratet og SSB før sammenstilling og publisering. Kontroller går på felter som er blanke, logikk i utfyllingen, samt å luke ut summeringsfeil.

Barnehagedata inngår som grunnlag for analyser både i SSB, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og forskningsinstitusjoner.

Dataene publiseres ikke på institusjonsnivå.

Fra og med høsten 1997 ble 10-årig grunnskole innført i Norge, noe som medførte at alle 6-åringer begynte på skole i stedet for å gå i barnehage. Dette har medført at enkelte tidsserier, bl.a. dekningsgrader, ikke er direkte sammenlignbare før og etter 1997.

Oppholdstidskategoriene ble forandret fra og med innsamlingen i 1999. På grunn av innføringen av kontantstøttereformen ble de tidligere fem oppholdstidskategorier erstattet med seks nye. Dette medførte at definisjonen på en heltidsplass ble forandret fra 32 timer og mer til 33 timer og mer.

Oppholdskategoriene ble endret fra og med innrapporteringen for 2024, slik at det er tre oppholdskategorier istedenfor fem; 0-32 timer per uke, 33-40 timer per uke og 41 timer eller mer per uke.

Fra og med 1999-rapportering ble barn i åpne barnehager skilt ut i en egen rapportering, i motsetning til tidligere år da de var inkludert i rapporteringen av alle barn. Mens statistikken over barn i barnehage til og med 1998 alltid inkluderer barn i åpne barnehager, har endringen medført at SSB fra 1999 skiller mellom:

*Antall barn med plass i barnehage (inkluderer ikke åpne barnehager og derfor ikke direkte sammenlignbart med barn i barnehager totalt tidligere år)

*Antall barn som får barnehagetilbud (inkluderer barn i åpne barnehager og derfor direkte sammenlignbart med barn i barnehager totalt tidligere år)

I 2016 ble det gjort endringer i innsamlingen av personalets utdanningsbakgrunn. Det gjør at disse tallene ikke er direkte sammenlignbare med tidligere år.

Antall barnehager refererer til antall mottatte skjema (Årsmelding for barnehager per 15.12.ÅÅÅÅ). Variasjoner i antall barnehager kan skyldes organisatoriske endringer.

Ved utfylling av årsmeldingsskjemaene i barnehagene og ved oppfølging i kommunene og hos statsforvalteren kan det oppstå feil. Størsteparten av slike feil blir funnet ved hjelp av maskinelle og manuelle kontroller og blir rettet.

Det er ingen frafalls- eller utvalgsfeil. Svarprosenten er 100 og det er fulltelling av hele populasjonen.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert (for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall). Se også SSBs prinsipper for revisjon