En befolkningspyramide er en grafisk fremstilling av alder- og kjønnsstrukturen til befolkningen, som viser antall kvinner og menn ved de ulike alderstrinnene. Befolkningspyramiden er i konstant endring, og endres blant annet av hvor mange som fødes, hvor lenge vi lever og hvor mange som flytter inn og ut av landet.
Her er en animert befolkningspyramide, der du kan følge utviklingen år for år. Lenger ned finner du befolkningspyramider fra ulike år med våre kommentarer.
Befolkningspyramiden 1846-2023. Kvinner
Befolkningspyramiden 1846-2023. Menn
Årsaker til at pyramiden endrer fasong
Historisk har blant annet økonomiske kriser, krig, migrasjon og sykdom endret fasongen på befolkningspyramiden. Det er blant annet fordi mange i enkelte aldersgrupper kan ha flyttet, mistet livet eller at mange venter med å få barn i usikre tider.
Befolkningspyramiden visualiserer en rekke interessante fakta om befolkningen. I 2019 ble det for eksempel født flere menn enn kvinner, ca. 107 gutter per 100 jenter. Det er også flere menn som innvandrer til Norge. Dette gjør at det frem til aldersgruppen 70-74 år er flere menn enn kvinner i befolkningen. Derimot lever kvinner lengst, og i de høyeste alderstrinnene er det flere kvinner enn menn.
Les også hvordan befolkningens sammensetning kan ha noe å si i kriser i «Ulike samfunn, ulike epidemier»
Norges befolkningspyramide 1846-2020
SSB har gjennomført folketellinger i over 200 år, men med første folketelling i 1769. En stor oversikt over alle folketellingene finnes her.
Hvis man ser på noen utvalgte år, kan man se at Norges befolkning i 1846 og 1920 hadde en tydeligere pyramideform. Dette på grunn av høyere fertilitet og lavere gjennomsnittsalder enn i dag. Samtidig ser vi at befolkningen levde betydelig lenger i 1920 sammenliknet med 1846.
I 1920 ser vi også at selv om det fødes flere menn enn kvinner, har flere yngre aldersgrupper et kvinneoverskudd. En viktig forklaring til dette er emigrasjonen til Amerika, der mange av de som reiste over til USA var unge menn.
I befolkningspyramiden for 1950 kan man se begynnelsen på babyboomen etter andre verdenskrig, med store stolper for de laveste alderstrinnene. Her kan man også se at andelen barn født under krigen var lav, altså barna som i denne pyramiden er mellom 5 og 10 år.
Befolkningspyramiden i 1990 viser at blant annet med de store fødselskullene etter krigen har ikke Norges befolkning lenger en tydelig pyramideform.
«Babyboomerne» fra etterkrigstiden kan man også observere i befolkningspyramiden for 2020, der også storkohortene født rundt 1990 synes tydelig i pyramiden. En kohort betegner alle som ble født samme år, altså et årskull. I 2020 ble 1990-kohorten den største kohorten i Norge. Tidligere storkohorter har vært 1946-kullet og de født i 1969.
Hvordan vil det gå i fremtiden?
Ingen vet hvordan befolkningen vil utvikle seg i fremtiden. Imidlertid publiserer SSB også befolkningsfremskrivinger - våre beste gjetninger på hvordan befolkningen vil utvikle seg frem mot 2100. Det er selvsagt stor usikkerhet knyttet til tallene, og usikkerheten øker jo lenger frem i tid man kommer.
Denne figuren viser hvordan befolkningspyramiden vil se ut gjennom dette århundre - hvis hovedalternativet i befolkningsfremskrivingene skulle slå til.
Nasjonale befolkningsframskrivinger 2024-2100. Hovedalternativ. Kvinner
Nasjonale befolkningsframskrivinger 2024-2100. Hovedalternativ. Menn
Nysgjerrig på flere tall om befolkningen? Du kan lage din egen tabell i statistikkbanken.
