I denne artikkelen ser vi på uttak av foreldrepenger blant foreldre som fikk barn i perioden 2009 til 2017. Vi undersøker hvordan foreldrepermisjonen har blitt fordelt mellom mødre og fedre i løpet av perioden, i lys av endringer i regelverk. Er det en likere deling mellom mødre og fedre etter innføringen av en tredeling av foreldrepermisjonen i 2013?
Tilknytning til arbeidsmarkedet, yrke og forhold ved arbeidsplassen kan påvirke foreldres mulighet for lang foreldrepermisjon. Vi tar derfor utgangspunkt i 2017 og undersøker om det er forskjeller mellom ulike grupper sysselsatte og mellom ulike yrkesgrupper når det gjelder uttak av foreldrepenger blant mødre og fedre som fikk barn dette året.
Datagrunnlaget består av alle personer som har blitt forelder til minst ett levendefødt barn i perioden 2009–2017 ifølge befolkningsregisteret. Det er kun foreldre med registrert bosatt-status ved utgangen av barnets fødselsår som er med i analysen, det vil si at de har et gyldig norsk fødselsnummer. SSB har sammenstilt dette med informasjon fra NAV om uttak av foreldrepenger fra 2009–2020, da foreldrepenger kan tas ut inntil barnet fyller 3 år. Analysen benytter bare registrert uttak av foreldrepenger fra NAV, og eventuell ulønnet permisjon er ikke medregnet. Foreldre med uttak av foreldrepenger ved adopsjon er utelatt fra analysen. For 2017-kohorten er informasjon om foreldrenes arbeidsmarkedsstatus, sektor, yrke (status per november 2016) og yrkesinntekt fra kalenderåret 2016 koblet på. I denne artikkelen er likekjønnede par fordelt på sitt juridiske kjønn. Dermed vil noen av dem vi omtaler som kvinner eller mødre være medmødre med uttak av «fedrekvote». Dette gjelder i underkant av 100 kvinner per kohort i perioden 2009–2012. Siden 2013 har kvoten for både mødre og fedre/medmødre vært på like mange uker.
Én av fire fedre mottar ikke foreldrepenger
Blant foreldre som fikk barn i 2009, mottok 74 prosent foreldrepenger fra NAV i treårsperioden fra barnet ble født. Fram til 2011 økte denne andelen noe, først og fremst på grunn av flere fedre som tok permisjon, og siden da har den ligget på rundt 79 prosent. Det er likevel fortsatt en noe større andel fedre (25 prosent) enn mødre (18 prosent) som ikke mottar foreldrepenger.
Ikke alle foreldre har For å få foreldrepenger fra NAV må man som hovedregel være medlem av folketrygden og ha hatt inntekt 6 av de 10 siste månedene før man starter å ta ut foreldrepenger. I tillegg må beregningsgrunnlaget utgjøre minst 0,5 G (folketrygdens grunnbeløp). Fedre har selvstendig opptjeningsrett, men uttaksretten er i de fleste tilfeller avhengig av mors aktivitet., og dette gjelder de aller fleste mødre som ikke tar ut betalt permisjon. Mødre uten rett på foreldrepenger kan søke om Man kan få engangsstønad hvis man ikke har hatt inntekt som gir rett til foreldrepenger. Engangsstønad blir utbetalt som en engangssum. fra NAV. Blant fedrene er det derimot en del som velger bort foreldrepermisjonen: De har rett på foreldrepenger, men er ikke registrert med uttak hos NAV. Fordi fedre som hovedregel ikke kan få engangsstønad, er det vanskeligere å skille mellom fedre som velger bort foreldrepermisjon og fedre som ikke har rett på foreldrepenger i våre data. Det er imidlertid mange fedre som Dersom mor mottar engangsstønad har ikke den andre forelderen rett til fedre-/medmorkvote. Far/medmor kan ha rett til foreldrepenger etter egen opptjening, men da er det krav til mors aktivitet (krav for uttaksrett). av foreldrepenger når mor mottar engangsstønad.
Analyser fra NAV (Hasane, 2020: 37) har vist at en betydelig andel fedre til barn der mor mottar engangsstønad, også selv har en svak tilknytning til arbeidslivet og dermed ofte ikke har opptjent rett på foreldrepenger. Blant dem som fikk barn i perioden 2009–2017 lå andelen familier med engangsstønad der far ikke tok ut foreldrepenger stabilt på rundt 12 prosent. Økningen i uttak av betalt foreldrepermisjon blant fedre i denne perioden ligger altså hos familier som gjerne har sterkere tilknytning til arbeidslivet og dermed rettigheter og valgmuligheter med tanke på foreldrepenger.
Blant fedrene som tok ut foreldrepenger i perioden som vi ser på her, tok de fleste ut fedrekvoten, hverken mer eller mindre. Imidlertid har både andelen fedre som tar ut færre dager enn fedrekvoten og andelen fedre som tar ut mer enn fedrekvoten økt noe gjennom perioden, som figur 1 viser.
Fedres lengde på permisjonen følger fedrekvoten
Vi skal nå se nærmere på antall dager som foreldre med uttak av foreldrepenger tar, og hvordan dette har endret seg i årene 2009–2017. Regelverket for foreldrepenger har endret seg flere ganger i denne perioden, inkludert antall dager med fedrekvote (se tekstboks).
1993: Innført 1. april 1993. Fedrekvoten ble innført (20 dager). Totalt 42 uker/210 dager ved 100 prosent dekningsgrad. 2005: Innført 1. juli 2005. Fedrekvoten økte fra 4 til 5 uker (25 dager). Totalt 43 uker/215 dager ved 100 prosent dekningsgrad. 2006: Innført 1. juli 2006. Fedrekvoten økte fra 5 til 6 uker (30 dager). Totalt 44 uker/220 dager ved 100 prosent dekningsgrad. 2009: Innført 1. juli 2009. Fedrekvoten økte fra 6 til 10 uker (50 dager). Totalt 46 uker/230 dager ved 100 prosent dekningsgrad. 2011: Innført 1. juli 2011. Fedrekvoten økte fra 10 til 12 uker (60 dager). Totalt 47 uker/235 dager ved 100 prosent dekningsgrad. 2013: Innført 1. juli 2013. Mødrekvote innført. Mødre- og fedrekvote 14 uker (70 dager). Tredeling av foreldrepermisjonen. Totalt 49 uker/245 dager ved 100 prosent dekningsgrad. 2014: Innført 1. juli 2014. Mødre- og fedrekvote ble redusert fra 14 til 10 uker (50 dager). Totalt 49 uker/245 dager ved 100 prosent dekningsgrad. 2018: Innført 1. juli 2018. Mødre- og fedrekvotene ble økt fra 10 til 15 uker (75 dager). Totalt 49 uker/245 dager ved 100 prosent dekningsgrad. 2019: Innført 1. januar 2019. Fra og med 2019 er også fedre/mødrekvotens lengde avhengig av om foreldrene velger 80 eller 100 prosent dekningsgrad (75 dager ved 100 prosent og 95 dager ved 80 prosent). I datagrunnlaget for denne artikkelen har vi med foreldre til barn født i perioden 2009–2017, som faller innunder regelverkene innført mellom 2006–2014. Foreldre velger mellom 100 eller 80 prosent utbetaling av foreldrepengegrunnlaget («dekningsgrad»). Ved 80 prosent dekningsgrad blir foreldrepengeperioden forlenget. Siden 2013 har den totale foreldrepengeperioden vært 59 uker ved 80 prosent dekningsgrad. Gradert uttak gir anledning til å forlenge stønadsperioden ved å kombinere deltidsarbeid med stønad. Mor kan begynne uttaket sitt av foreldrepenger så tidlig som 12 uker før fødselen, men må senest starte 3 uker før fødselen. Far/medmor har rett på 2 ukers omsorgspermisjon ved fødsel, etter arbeidsmiljøloven. Disse ukene er ikke medregnet i oversikten eller datagrunnlaget til artikkelen. Les mer på sidene til NAV: familie.nav.no og Arkiv - Foreldrepenger, engangsstønad og svangerskapspenger
Den gjennomsnittlige uttaksperioden for fedre og mødre, og fordelingen mellom dem, endrer seg i takt med regelverksendringene. For foreldre til barna født i første halvdel av 2009, var fortsatt regelverket fra 2006 med 30 dager fedrekvote gjeldende. I gjennomsnitt tok disse fedrene 37 dager med foreldrepenger og mødrene 218 dager. Etter tre reformer med økende fedrekvote, til 70 dager med reformen i 2013, ble gjennomsnittlig antall dager som fedre tok ut nesten doblet, til 72 dager. Parallelt sank antall dager som mødrene tok ut.
I 2013 ble det innført en tredeling av foreldepengeperioden. Det var et uttalt mål at fedrene skulle ta en større del av permisjonsperioden og at man slik skulle fremme et «likestilt foreldreskap». Far skulle i større grad ta del i omsorgen, og lønnsforskjeller mellom menn og kvinner som følge av lavere yrkesdeltakelse blant mødre i småbarnsperioden skulle motvirkes (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2013: 1–3).
Året etter ble tredelingen videreført (fra 1. juli 2014), men kvoten for både fedre og mødre ble forkortet fra 70 til 50 dager. Da sank også fedrenes gjennomsnittlige uttaksperiode, mens mødrenes periode økte. Med 56 dager i snitt til fedrene og 205 dager til mødrene er fordelingen blant foreldre med barn født fra andre halvdel av 2014 til 2017 tilnærmet lik som etter 2009-reformen, slik figuren viser.
Det kan altså se ut som at fedrekvoten i større grad er styrende for fedrenes uttak av foreldrepenger, enn valgfriheten som tredelingen av perioden fører med seg. Dette stemmer også med NAVs egne analyser (Rudlende & Bryghaug, 2017: 3). Fra 1. juli 2018 er fedrekvoten igjen økt, til 15 uker. 2018-kohorten var ikke ferdig med foreldrepengeperioden sin når denne artikkelen ble skrevet og er derfor ikke med i datagrunnlaget. Foreløpige tall fra NAV viser imidlertid en tendens til at fedre igjen har økt antall dager uttak av foreldrepenger (Arbeids- og velferdsetaten, 2020).
Tilknytning til arbeidslivet har stor betydning
Vi skal i resten av artikkelen se nærmere på foreldre som fikk barn i 2017. I 2017-kohorten er det i overkant av 52 000 fedre og nærmere 56 000 mødre. Av disse var 88 prosent av fedrene og 79 prosent av mødrene Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. i november 2016, enten som Selvstendig næringsdrivende er definert som en person som driver næringsvirksomhet for egen regning og risiko, og som er pliktig til å dokumentere næringsinntekt som vedlegg til skattemelding. eller Lønnstakere omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Lønnstakere omfatter arbeidsforhold av typen ordinære og maritime, samt arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere arbeidsforhold er ett av arbeidsforholdene fastsatt som det viktigste (hovedarbeidsforholdet).. Resten var Registrerte arbeidsledige er arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved NAV og ellers er disponible for det arbeidet som søkes. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene., Personer utenfor arbeidsstyrken er personer som verken var sysselsatte eller arbeidsledige i referanseuka (tredje uken i november). eller hadde ukjent status.
Som følge av at rettighetene til foreldrepenger er knyttet til krav om inntekt i forkant av foreldrepengeperioden, er det store forskjeller i hvor mange som tar betalt permisjon avhengig av tilknytningen til arbeidsmarkedet. Basert på arbeidsmarkedsstatusen i november 2016 for 2017-kohorten, mottok 96 prosent av de sysselsatte mødrene og 81 prosent av de sysselsatte fedrene foreldrepenger. Blant de ikke-sysselsatte foreldrene, var det kun 30 prosent av mødrene og 26 prosent av fedrene som gjorde det samme.
Selvstendig næringsdrivende foreldre tar sjeldnere og kortere permisjon
Selvstendig næringsdrivende foreldre tar i mindre grad ut foreldrepenger enn lønnstakere. Særlig gjelder det blant fedre, der 34 prosent ikke er registrert med uttak i 2017-kohorten, mot 18 prosent blant lønnstakerfedrene (figur 3). Forskjellen kan skyldes at færre selvstendig næringsdrivende enn lønnstakere har rett på uttak av foreldrepenger. En annen årsak kan være at flere selvstendige næringsdrivende fedre velger bort permisjonen enn lønnstakerfedre.
Blant sysselsatte fedre med foreldrepengeuttak er det flere selvstendig næringsdrivende som tar ut mindre enn fedrekvoten sammenliknet med lønnstakerne (26 prosent mot 18 prosent). Det er i tillegg færre som tar mer enn fedrekvoten (17 prosent mot 21 prosent). Også selvstendig næringsdrivende mødre tar kortere permisjon enn lønnstakermødre, med henholdsvis 193 og 204 dager i gjennomsnittlig lengde på permisjonen.
I en studie av Kitterød, Halrynjo & Østbakken fra 2017 trekkes opplevd risiko i forbindelse med jobb, inntekt og karriere fram som én av grunnene til hvorfor fedre generelt ikke tar ut (full) fedrekvote, selv om de har rett på det. Forskerne fant ingen tegn til at tradisjonelle holdninger til farsrollen eller negative holdninger til fedrekvote var årsakene til at fedrene ikke tok ut fedrekvoten (Kitterød et al., 2017: 7–8, 96). Selvstendig næringsdrivende har gjerne større ansvar og økonomisk risiko enn lønnstakere, og det er nærliggende å tenke seg at dette kan gjøre det vanskeligere å ta ut permisjon. Fougner (2009: 48) har funnet den samme forskjellen mellom lønnstakere og selvstendig næringsdrivende fedre som vi finner her.
Vi ser også at fedre i I tillegg til privat næringsvirksomhet, inkluderes også offentlig eide foretak. Dette omfatter statens forretningsdrift, statlige eide aksjeselskaper mv., kommunale foretak med ubegrenset ansvar, kommunalt eide aksjeselskap mv., Norges Bank, statlige låneinstitusjoner mv. tar sjeldnere (se figur 3) og kortere permisjon enn fedre i Offentlig forvaltning er her definert som stats-, fylkes- og kommuneforvaltningen.. Selvstendig næringsdrivende jobber innenfor privat sektor. Likevel opprettholdes de store sektorforskjellene i andelen uten uttak og andelen med mer enn kvoten, når vi kun sammenlikner lønnstakerfedre. Mødre som er lønnstakere i offentlig forvaltning tar derimot i gjennomsnitt like lang permisjon som lønnstakermødre i privat sektor: 204 dager.
Små variasjoner mellom yrker i lengden på permisjonen
Forhold ved arbeidsplassen, type arbeid og karriereplaner kan påvirke foreldres muligheter for, eller ønske om, å være hjemme med barn. Vi skal derfor sammenligne uttak av foreldrepermisjon mellom ulike yrkesfelt blant lønnstakere, og deretter mellom mer detaljerte yrkesgrupper.
Informasjonen SSB har om yrke kommer fra innrapporterte yrkeskoder til a-ordningen fra arbeidsgiverne. Yrket den ansatte kommer under i den publiserte statistikken avhenger derfor av arbeidsgivernes innrapportering. På grunn av manglende informasjon om yrke for selvstendig næringsdrivende, kan vi kun se på lønnstakere i denne delen, og analysen vil derfor ikke gjelde alle sysselsatte. I Norge er arbeidsmarkedet fortsatt relativt kjønnsdelt, hvor menn og kvinner jobber i ulike yrker, sektorer og næringer. Vi velger derfor å sammenligne kvinner og menn hver for seg når vi skal se på forskjeller mellom ulike yrkesfelt i antall dager med foreldrepenger. Foreldres valg av enten 80 eller 100 prosent dekningsgrad påvirker antall dager med foreldrepenger som er mulig å ta ut. Som vi kommer inn på mot slutten av artikkelen, er det forskjeller mellom ulike yrkesfelt i valg av dekningsgrad. Forskjellene vi beskriver i denne artikkelen kan være drevet av at en viss type personer har valgt samme yrke eller sektor, heller enn at det er yrket eller sektoren i seg selv som påvirker om og hvordan man tar ut foreldrepermisjon.
Blant lønnstakerforeldrene som fikk barn i 2017 og som tok ut foreldrepermisjon, er forskjellene i gjennomsnittlig antall dager relativt små. Det gjelder både blant fedre og mødre. I gjennomsnitt tok kvinnene ut 204 dager permisjon med foreldrepenger, og menn tok i snitt ut 56 dager. I figuren ser vi hvordan ulike yrkesfelt fordeler seg rundt gjennomsnittet for alle lønnstakerne.
Figur 4.
Det er liten variasjon blant fedrene som har uttak av foreldrepermisjon når vi ser på de overordnede yrkesfeltene, selv om ledere i snitt tar ut noen færre dager, og akademikere i snitt har noen flere dager med foreldrepenger. For mødre er variasjonen mellom yrkesfeltene litt større: Mødre i yrkesfelt med høyere krav til kompetanse tar kortere permisjon enn mødre i yrkesfelt med lavere krav til kompetanse (se tekstboks).
Vi skal nå se nærmere på de 30 største yrkesgruppene for fedre og mødre i 2017-kohorten, og hvordan foreldrepengeuttaket fordeler seg mellom dem. Disse er underkategorier av de overordnede yrkesfeltene vi til nå har sett på. I figur 5 og 6 finner du yrkesfelt ved å se på tallet i parentes bak hvert yrke. For eksempel hører «Grunnskole- og førskolelærere (2)» til under yrkesfelt «2 Akademiske yrker».
Den internasjonale yrkesstandarden som SSB bruker, grupperer jobber ut fra likhet i arbeidsoppgaver. Arbeidsoppgaver som er karakterisert ved mange likhetstrekk, danner yrker (4-siffer). Disse 406 yrkene er gruppert i 121 yrkesgrupper (3-siffer), som igjen er samlet i 42 yrkesområder (2-siffer). Den mest overordnede inndelingen er 10 ulike yrkesfelt (1-siffer). Yrkesstandarden bygger på to klassifikasjonsprinsipper, hvorav det ene er spesialisering og det andre er hvilket kompetansenivå som kreves for de ulike yrkesfeltene: (1) Ledere: Ingen krav til formell kompetanse, men flertallet vil ha bakgrunn fra universitet og høyskole. (2) Akademiske yrker: Normalt minst fire år på universitets- og høgskolenivå. (3) Høgskoleyrker: Normalt ett til tre år utover videregående skole. (4) Kontoryrker, (5) salgs- og serviceyrker, (6) bønder, fiskere mv. (utelatt fra denne analysen), (7) håndverkere, (8) prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.: Ferdigheter tilsvarende 10–12 års skolegang, dvs. videregående skole. (9) Renholdere, hjelpearbeidere mv.: Ferdigheter tilsvarende 9-årig grunnskole. (0) Militære yrker og uoppgitt (utelatt fra denne analysen): Personell som tjenestegjør i forsvaret enten som yrkesmilitære eller som vernepliktige. Yrker som ikke kan identifiseres på grunn av lite eller for dårlige opplysninger plasseres også i dette feltet. Det er arbeidsoppgavene i jobben som angir kompetansenivået, og ikke den formelle utdanningen til personen som utfører den. Det er derfor mulig at arbeidserfaring og uformelle kurs kan bidra til at personer med lavere utdanning kan skaffe kompetanse på et høyere nivå (Næsheim, 2018: 8). På samme måte vil en masterutdannet person som jobber som renholder, bli regnet som renholder i statistikken, hvor det ikke er noen klare krav til utdanning. Yrkeskoden er dermed ikke ensbetydende med lønnstakerens utdanning. Allikevel viser en sammenligning mellom yrkes- og utdanningskoder for enkeltpersoner i folketellingsmateriale fra 2011 at det er en sterk sammenheng mellom nivået for utdanning representert ved de to kildene (Texmon & Borgan, 2016: 27).
Fedre i undervisningsyrker tar lengst pappaperm
Det er flere akademiske yrkesgrupper representert blant fedrene med lengst foreldrepermisjon. Særlig lektorer og lærere på universitets- og høyskolenivå har et høyt gjennomsnitt med 68 dager med foreldrepenger, som utgjør mer enn 20 prosent lengre permisjon enn gjennomsnittet. Grunnskole- og førskolelærere ligger også over gjennomsnittet, og fedre i undervisningsyrker på flere nivåer er blant fedrene som oftest tar mer enn fedrekvoten. Administrasjonsrådgivere (62 dager) og leger (59 dager), begge akademiske yrkesgrupper, tar også lengre permisjon og oftere mer enn kvoten enn andre.
Blant fedrene som i snitt har færrest dager med foreldrepenger finner vi blant annet operatører av mobile maskiner (51 dager, yrkesfelt 8), yrker innen finanstjenester (53 dager, yrkesfelt 3) og administrerende direktører (53 dager, yrkesfelt 1). Både blant administrerende direktører og blant flere andre grupper innenfor yrkesfeltet for ledere tar kun omtrent én av ti fedre ut mer enn kvoten.
At ledere i mindre grad tar foreldrepermisjon enn fedre i mange andre yrker kan ha sammenheng med konsekvenser av fravær i jobben. Flere studier, blant annet en norsk studie fra 2013, har vist at karriereorienterte fedre begrenser permisjonen i lengde og legger den til tidspunkt som er i minst mulig konflikt med jobbprosjekter – dette for at familieforøkelse i minimal grad skal påvirke investeringen i deres egen karriere (Halrynjo & Lyng, 2013: 227–236). Andre forskere peker på at det kan være en sammenheng mellom lengden på fedrekvoten og hvorvidt fars yrke er kvinne- eller mannsdominert (Naz, 2010: 320). Yrker innenfor undervisning og helse og omsorg blir i denne sammenheng regnet som kvinnedominerte yrker.
I mange av yrkesgruppene som vi ser på her, tar fedre i gjennomsnitt omtrent like mange dager med foreldrepermisjon. Dette tyder på at forskjellene ikke er så store blant lønnstakere når fedre først tar ut foreldrepenger. Det er derimot betydelige forskjeller mellom yrkesgruppene i andelen fedre som ikke tar ut foreldrepenger i det hele tatt. I 2017-kohorten var det kun halvparten av fedrene som jobbet som renholdere (yrkesfelt 9) som tok ut foreldrepenger, mot over 90 prosent i flere av de akademiske yrkesgruppene.
Figur 5.
Juristmødre er kortest hjemme
Akademikermødre tar relativt kort permisjon, som figur 4 viste, og det ser vi også når vi sammenligner de største yrkesgruppene blant mødre i figur 6. Kvinner som jobber som jurister, arkitekter, rådgivere innen markedsføring, og lektorer og lærere på universitets- og høyskolenivå er blant mødrene som i gjennomsnitt tar færrest dager med betalt foreldrepermisjon. Mødre i juridiske yrker har et gjennomsnitt på 191 dager med foreldrepenger, mens mødre i flere av de andre store akademiske yrkene ligger på rundt 195 dager, som er godt under gjennomsnittet for alle mødre på 204 dager.
Det er generelt små forskjeller i lengden på permisjonen mellom mødre i privat sektor og offentlig forvaltning. Juristmødre i privat sektor tar imidlertid i gjennomsnitt ut 7 dager kortere permisjon enn juristmødre i offentlig forvaltning. Ifølge Nordberg (2019: 86–88, 90) kan dette sees i sammenheng med at kunderelasjoner og inntekt er viktige forutsetninger for blant annet å bli partner i et privat advokatfirma, og opp til den enkelte å ivareta. I offentlig forvaltning har ikke fraværet like store konsekvenser.
Kvinner som jobber som renholdere (yrkesfelt 9) har i gjennomsnitt 214 dager med foreldrepenger, det vil si ti dager lengre betalt permisjon enn gjennomsnittet for mødrene, og 23 dager mer enn juristmødrene (yrkesfelt 2). Også mødre som jobber som kjøkkenassistenter (yrkesfelt 9) og innenfor en del salgs- og serviceyrker (yrkesfelt 5), som servitører, frisører, butikkselgere, pleiemedarbeidere, og barnehage- og skoleassistenter, har lengre permisjon enn snittet. Det samme gjelder mødre som er sykepleiere (yrkesfelt 2).
Foreldreparets felles kabal
I praksis vil det ofte være begge foreldrenes arbeidssituasjon og karriere som er avgjørende for deling av foreldrepengeperioden (Lappegård, 2012). Det kan derfor være nyttig å se på foreldreparet samlet.
I tillegg til fordeling av fellesperioden, må foreldre velge Det er mulig å motta foreldrepenger tilsvarende 80 prosent av foreldrepengegrunnlaget over en lengre stønadsperiode, eller 100 prosent av grunnlaget over en kortere periode. Dette omtales som henholdsvis 80 og 100 prosent dekningsgrad. Fra og med 2013-reformen har stønadsperioden vært på 59 uker ved 80 prosent dekningsgrad og 49 uker ved 100 prosent dekningsgrad. I de fleste tilfeller er det mer økonomisk lønnsomt med 100 prosent enn med 80 prosent dekningsgrad. Begge foreldre må velge samme dekningsgrad. ved uttak av foreldrepenger. Dekningsgrad må velges felles for begge foreldrene, for hele foreldrepengeperioden, og påvirker antall dager med foreldrepenger man kan fordele mellom seg. Foreldre som er ledere eller har yrker som krever utdanning utover videregående skole (akademiker- eller høyskoleyrker), velger oftere 100 prosent dekningsgrad enn andre yrkesfelt. De har dermed færre dager tilgjengelig med betalt permisjon enn dem som velger 80 prosent dekningsgrad.
For å ta hensyn til at valget av hvordan fellesperioden skal fordeles oftest gjøres av foreldrepar, og samtidig ta hensyn til ulik dekningsgrad, har vi sett på mors og fars andel av parets totale dager med foreldrepenger. Vi finner da fortsatt de samme tendensene som vi så tidligere i artikkelen.
I gjennomsnitt har mor 78,4 prosent av foreldrepengeperioden blant par som fikk barn i 2017 der begge foreldrene er lønnstakere og har foreldrepengeuttak. Mors andel av foreldrepengeperioden er mindre, det vil si at fordelingen mellom foreldrene er likere, når mor og/eller far har et akademikeryrke. Mors andel av permisjonen er større hvis far er administrerende direktør (79,9 prosent) eller mor jobber som renholder (80,3 prosent). Mors andel av permisjonsperioden varierer noe mer med mødrenes yrke enn med fedrenes. Likest fordeling av foreldrepengedagene finner vi når mor er lektor eller lærer på universitets- og høyskolenivå, med en andel på 73,4 prosent.
Likere fordeling mellom foreldre hvis mor tjener mye
Inntekt kan ha noe å si når foreldrepar skal fordele foreldrepengeperioden mellom seg. Foreldrepengene fra NAV kompenserer inntekt på inntil 6 G (grunnbeløpet i folketrygden), noe som tilsvarte i overkant av 560 000 kroner i mai 2017. Arbeidsgivere i offentlig forvaltning, og noen i privat sektor, dekker beløpet som overstiger denne grensen. Utenom disse unntakene, vil det ofte lønne seg for familiene at forelderen som har høyest inntekt jobber mest, mens den med lavere inntekt har mest permisjon.
Hvis vi ser på Yrkesinntekter er summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter i løpet av kalenderåret. Sykepenger og foreldrepenger er ikke inkludert i yrkesinntekt etter inntektsåret 2006. til foreldrene i 2017-kohorten med permisjonsuttak, ser vi at det er små forskjeller, men at høyere inntekt hos mor samvarierer med en kortere periode med betalt permisjon. Dette stemmer med funn fra annen forskning (Lappegård, 2012: 304). For mødrene i 2017-kohorten med lavest inntekt gjelder imidlertid ikke dette, der er trenden motsatt.
Fars inntekt ser ut til å ha litt mindre å si enn mødrenes, men for fedre i de laveste inntektsgruppene (1.-5. desil i figur 7) ser vi at mors periode blir kortere jo mer far tjener. For fedre med høyere inntekt stiger mors andel noe igjen. Foreldre med høyest inntekt tar mindre del av foreldrepengeperioden. Det gjelder særlig for mødre som tjener mye.
Langt fra en likedeling
Gjennom denne artikkelen har vi sett at permisjonsuttak for fedre med barn født i perioden 2009–2017 i stor grad følger lengden på fedrekvoten. Fordelingen av mors andel av foreldreparets dager i 2017-kohorten viser også at det til tross for noen forskjeller mellom yrkes- og inntektsgrupper, i det store og hele er ganske likt hvordan foreldrepar i gjennomsnitt fordeler permisjonen. Andelen fedre som tar ut mer enn fedrekvoten er høyere innenfor akademiske yrker, men selv om akademikerfedre ofte tar lengre og mødrene i dette yrkesfeltet tar kortere permisjon, er det også her langt fra en likedeling.
Foreldrenes tilknytning til arbeidsmarkedet har derimot mye å si for om foreldrepenger tas ut i det hele tatt – regelverket for opptjening og for uttaksrett setter rammer for om det er mulig, og utelukker en stor gruppe foreldre. Vi ser også at det er forskjeller blant sysselsatte, med en betydelig større andel selvstendig næringsdrivende som ikke tar ut foreldrepenger, sammenlignet med lønnstakere.
Referanser
Arbeids- og velferdsetaten (NAV). (2020, 29. september). Fedre tar ut mer foreldrepermisjon etter økt fedrekvote. Hentet fra https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/familie-statistikk/nyheter/fedre-tar-ut-mer-foreldrepermisjon-etter-okt-fedrekvote
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2013). Endringar i folketrygdlova (utviding av stønadsperioden for foreldrepengar mv.). (Prop 79 L 2012–2013). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/3dcd545cd8fa46d1b02aee219a214bb6/nn-no/pdfs/prp201220130079000dddpdfs.pdf
Fougner, E. (2009). Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd (3), 48–54. Hentet fra https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/hvorfor-tar-selvstendig-naeringsdrivende-fedre-kortere-foreldrepermisjon
Halrynjo, S. & Lyng, S. T. (2013). Fedrepermisjon i karriereyrker. I B. Brandth & E. Kvande (red.), Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten (s. 222–237). Oslo: Universitetsforlaget.
Hasane, S. (2020). Færre i jobb med økt engangsstønad? Arbeid og velferd (3), 27 – 44. Hentet fra https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/nyheter/okt-engangsstonad-pavirker-ikke-modres-sysselsetting
Kitterød, R. H., Halrynjo, S. & Østbakken, K. M. (2017). Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor? (Rapport 2017/2). Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2446441/Digital%2brapport%2b1feb2017.pdf
Lappegård, T. (2012). Couples’ Parental Leave Practices: The Role of the Workplace Situation. Journal of Family and Economic Issues, 33, 298–305. https://doi.org/10.1007/s10834-012-9291-6
Naz, G. (2010). Usage of parental leave by fathers in Norway. International Journal of Sociology and Social Policy, 30(5/6), 313–325. https://doi.org/10.1108/01443331011054262
Nordberg, T. H. (2019). Managers’ views on employees’ parental leave: Problems and solutions within different institutional logics. Acta Sociologica, 62(1), 81–95. https://doi.org/10.1177%2F0001699318759781
Næsheim, H. (2018) Endringer i yrkesstrukturen 2000–2017 (Rapporter 2018/39). Hentet fra https://www.ssb.no/forside/_attachment/370457?_ts=16f0edd9fb8
Rudlende, L. & Bryghaug, R. (2017). Familiens bruk av foreldrepenger etter fødsel (Notat). Hentet fra https://www.nav.no/_/attachment/download/61024534-0f37-450f-aec3-633526f35df0:5b8e7d1cb19059c760ce175507fb71080b817138/familiens-bruk-av-foreldrepenger-etter-fodsel-november-2017.pdf
Texmon, I. & Borgan, J.-K. (2016). Levealder i ulike yrker: Høy utdanning og godt arbeidsmiljø bidrar til et langt liv. Samfunnsspeilet, 2016(2), 27–35. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/269745?_ts=1554ec73cc0
Oppdragsgiver: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
