I gjennomsnitt tok 62 prosent av alle Noen av dem vi omtaler som fedre kan være medmødre med uttak av «fedrekvote». Dette gjelder i underkant av 100 personer per kohort i Norge ut full fedrekvote i 2021. Det viser de nyeste tallene fra den årlige statistikken Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene.
Dette er på samme nivå som tidligere år, til tross for at fedrekvoten har variert i antall uker. Statistikken for 2021 viser resultater for Kohorttilnærming. Se faktaboks "Om datagrunnlaget" for mer.
– I begynnelsen av denne perioden økte fedrekvoten fra 10 til 15 uker, og det ser det ut til at fedrene har tilpasset seg umiddelbart. Det er faktisk en liten økning i andelen som tar ut full permisjon, på 2 prosentpoeng, sammenlignet med fødselskohorten før, sier likestillingskoordinator i SSB Karin H. Gram.
Det har vært en økning i samtlige norske fylker, men andelen fedre som tar ut full fedrekvote eller mer varierer mellom fylkene.
Vestland ligger på topp med 65 prosent som tar ut hele fedrekvoten eller mer, mens Oslo, Trøndelag og Møre og Romsdal ligger rett bak med 64 prosent.
– Mange av de største byene i Norge ligger i disse fylkene. At flere tar ut hele fedrekvoten her, har trolig en viss sammenheng med at både kvinner og menn i byene har høyere lønn, høyere utdanning og oftere jobber fulltid, sier Karin H. Gram.
Det har tidligere bitt vist at sysselsetting, inntekt og yrkestype har betydning for fedres uttak av pappaperm. Høy sosioøkonomisk status, som det er større konsentrasjon av i byene, er imidlertid ikke hele forklaringen. For det første er forskjeller mellom enkelte av fylkene små. Også fylkene i nord (Nordland (64 prosent) og Troms og Finnmark (63 prosent) har nesten tilsvarende stor andel som tar ut full kvote. For det andre, selv om Rogaland huser Stavanger, som er Norges tredje største by, er andelen fedre med full fedrekvote 5 prosentpoeng mindre enn i Vestland.
I dag er stønadsperioden ved fødsel 49 uker med full sats eller 59 uker med redusert sats. Stønadsperioden kan deles mellom foreldrene når begge fyller vilkårene for rett til foreldrepenger. Når foreldrene velger full sats, er 15 uker forbeholdt faren (fedrekvoten) og 15 uker forbeholdt moren (mødrekvoten). Disse ukene er unntatt fra deling. Unntatt fra deling er også de siste 15 stønadsdagene (3 ukene) før og de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen, som er den delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren ved fødsel. De første 6 ukene etter fødsel som er forbeholdt moren, inngår i mødrekvoten. Foreldre kan få foreldrepenger når de har hatt inntekt minst 6 av 10 siste månedene, ha tjent minst et halvt grunnbeløp og bor i Norge eller er medlem av folketrygden. Mor og fars opptjeningsrett er uavhengig av hverandre.
Sørlandsfedre tar minst permisjon
Fylkene der lavest andel fedre tar ut full fedrekvote er Agder (54 prosent), Vestfold og Telemark (58 prosent) og Innlandet (59 prosent).
– Særlig Agder- og Telemarksfylkene har en historikk hvor det har vært mindre vanlig å ta ut pappapermisjon, også før fylkessammenslåingen, sier Karin H. Gram.
Akershus, som sammen med Østfold og Buskerud nå utgjør Viken fylke, var tidligere et av fylkene der en stor andel fedre, omtrent 70 prosent i 2019, tok full fedrekvote. Etter sammenslåingen til Viken fylke er det bare 62 prosent av fedre som tar full fedrekvote. Det er særlig en del kommuner i tidligere Østfold som trekker snittet ned.
Stabil bruk av fedrekvoten over tid
Ett av formålene med fedrekvoten å fremme en jevnere fordeling av familie- og yrkesarbeid blant foreldre. Gjennom snart to tiår med fedrekvote i Norge har de fleste fedre tatt ut minstekravet av foreldrepermisjonen, og ikke mer, av de tildelte ukene som er gjeldende på fødselstidspunktet. Dette har både SSB og NAV (nav.no) tidligere pekt på.
Andelen fedre som benytter seg av kvoten har vært relativt stabil, og med en svakt jevn økning over mange år. I årene før tidsbruddet i statistikken, fra 2008 til 2012, var det en økning på 8 prosentpoeng i hele landet. Fra 2013 fortsatte den økende tendensen i fedrekvoteuttak frem til 2019, som illustrert i figur 2.
Over de neste to årene, i 2019 og 2020 sank imidlertid andelen som tok ut full fedrekvote noe. De nyeste tallene for 2021 viser at andelen igjen har økt.
«Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene» består av ytterligere 11 indikatorer som er ment å gi en oversikt over likestillingssituasjonen i Norge. Særlig med tanke på å belyse forskjeller og likheter mellom norske fylker og kommuner. Se statistikksiden for mer.
Indikatoren «Andel fedre som tar full fedrekvote eller mer» er én av tolv indikatorer i statistikken «Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene. Statistikken publiseres årlig og har som hensikt å gi mål på likestilling i Norge – nasjonalt og lokalt. Datagrunnlaget består av personer som har blitt fedre til minst ett levendefødt barn ifølge befolkningsregisteret. SSB har sammenstilt dette med informasjon fra NAV om uttak av foreldrepenger. Fordi foreldrepenger kan tas ut inntil barnet fyller tre år benyttes en kohorttilnærming. Det vil si at man benytter seg av fødselsåret til å se på utfall i uttak av foreldrepenger tre år senere. I tillegg benyttes to årganger med fødsler for å sikre statistisk sikkerhet også i kommuner der det årlig fødes få barn. Hvert statistikkår består dermed av to fødselskohorter tre år tilbake i tid. Eksempelvis er statistikkåret 2021 basert på 2018- og 2019 fødselskohorten. Statistikkåret er følger også daværende regelverk for foreldrepenger: 1993: Innført 1. april 1993. Fedrekvoten ble innført (20 dager). Totalt 42 uker/210 dager ved 100 prosent dekningsgrad. 2005: Innført 1. juli 2005. Fedrekvoten økte fra 4 til 5 uker (25 dager). Totalt 43 uker/215 dager ved 100 prosent dekningsgrad. 2006: Innført 1. juli 2006. Fedrekvoten økte fra 5 til 6 uker (30 dager). Totalt 44 uker/220 dager ved 100 prosent dekningsgrad. 2009: Innført 1. juli 2009. Fedrekvoten økte fra 6 til 10 uker (50 dager). Totalt 46 uker/230 dager ved 100 prosent dekningsgrad. 2011: Innført 1. juli 2011. Fedrekvoten økte fra 10 til 12 uker (60 dager). Totalt 47 uker/235 dager ved 100 prosent dekningsgrad. 2013: Innført 1. juli 2013. Mødrekvote innført. Mødre- og fedrekvote 14 uker (70 dager). Tredeling av foreldrepermisjonen. Totalt 49 uker/245 dager ved 100 prosent dekningsgrad. 2014: Innført 1. juli 2014. Mødre- og fedrekvote ble redusert fra 14 til 10 uker (50 dager). Totalt 49 uker/245 dager ved 100 prosent dekningsgrad. 2018: Innført 1. juli 2018. Mødre- og fedrekvotene ble økt fra 10 til 15 uker (75 dager). Totalt 49 uker/245 dager ved 100 prosent dekningsgrad. 2019: Innført 1. januar 2019. Fra og med 2019 er også fedre/mødrekvotens lengde avhengig av om foreldrene velger 80 eller 100 prosent dekningsgrad (75 dager ved 100 prosent og 95 dager ved 80 prosent). Indikatoren måler andel fedre som innen utgangen av statistikkåret har tatt ut full fedrekvote eller mer innenfor regelverket for sitt barns fødselskohort. De resterende fedrene har tatt ut mindre enn kvoten eller ikke tatt ut fedrekvote i det hele tatt (inkluderer også fedre som ikke har rett på.
