Holdninger til innvandrere og innvandring, 2011

Det framgår av den årlige undersøkelsen av befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring som Statistisk sentralbyrå gjennomførte i tiden 4. juli til 13. august i år.

Andelen som sa seg enige i at ” Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv ”, var 73 prosent før 22. juli. Etter denne datoen var 85 prosent enige i utsagnet. Likeledes var 72 prosent før terroranslaget enige i at ” Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge ”, mot 82 prosent etter.

På samme måte økte andelen som var uenige i at ” Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene ” fra 47 prosent før 22. juli til 56 prosent etter disse hendelsene. Størst var likevel endringen når det gjaldt utsagnet ” Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet ”. 48 prosent sa seg uenige i dette før terroren, mens andelen etterpå var hele 70 prosent.

Flere enige i at innvandrerne misbruker velferdsordningene

Sammenliknet med resultatene i fjorårets undersøkelse er det i år likevel en liten økning i andelen som mener at ” Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene ”. 35 prosent sa seg alt i alt enige i dette i år, mot 31 prosent i fjor.

Ingen endring i holdningen til mottak av flyktninger

Utenom dette var det ingen endringer av betydning i reaksjonen på holdningsspørsmålene fra i fjor. Ni av ti mener at innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn, og sju av ti er enige i at arbeidsinnvandring fra land utenom Norden for det meste bidrar positivt til norsk økonomi. Befolkningen deler seg omtrent på midten når det gjelder holdningen til å ta imot flyktninger og asylsøkere. 44 prosent synes det bør bli vanskeligere å få opphold, mens 45 prosent synes adgangen til opphold bør være som i dag. Bare 6 prosent synes det bør innføres lettelser.

Høytutdannede mer positive

Befolkningens holdninger varierer som tidligere etter bakgrunnsfaktorer som kjønn, alder, utdanning og bosted. Kvinner er i noen sammenhenger mer ”innvandrervennlige” enn menn. Etter alder er de eldste (67-79 år) de mest skeptiske, mens de to yngste aldersgruppene (16-24 år og 25-44 år) er mest positivt innstilt. Høyere utdanning går sammen med mer positive holdninger til innvandrere og innvandring. Det største skillet i holdninger går mellom utdanning på videregående nivå og på universitets- og høgskolenivå.

Bosatte i de mest tettbygde strøk er gjennomgående mer positivt innstilt til innvandrere og innvandring enn bosatte andre steder i landet. Skoleelever/studenter og personer i inntektsgivende arbeid er også mer ”innvandrervennlige” enn trygde- eller pensjonsmottakere. Det samme er tilfelle med personer som har kontakt med innvandrere sammenliknet med personer uten slik kontakt.

Tabeller:

• Tabell 1 Holdning til sju påstander om innvandrere og innvandring, 2002-2011. Prosent
• Tabell 2 Holdninger til påstanden "Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn". 1993-2000 og 2002-2011. Prosent
• Tabell 3 Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge. Sammenliknet med i dag, bør den bli lettere, vanskeligere eller som i dag? 2002-2011. Prosent
• Tabell 4 Svar på tre spørsmål om eget forhold til innvandrere. 2002-2011. Prosent
• Tabell 5 Kontakt med innvandrere på ulike arenaer. 2002-2011. Prosent
• Tabell 6 Antall arenaer hvor en har kontakt med innvandrere. 2002-2011. Prosent
• Tabell 7 Antall innvandrere en har kontakt med. 2003-2011. Prosent
• Tabell 8 Hvor ofte en vanligvis har kontakt med innvandrere. 2003, 2007-2011. Prosent
• Tabell 9 Personlig erfaring med kontakten med innvandrere. 2003, 2007- 2011. Prosent