Statistikkområde
Befolkning
Alt innhold for området befolkning
Vis innholdstyper
- Statistikker (32)
- Publikasjoner og artikler (1115)
Søkeresultat
-
Regionale befolkningsframskrivinger 2016-2040: Flytteforutsetninger og resultater
Økonomiske analyser 3/2016
Den framskrevne befolkningsveksten ser ut til å bli meget ujevnt fordelt i landet. Veksten er sterk i sentrale strøk, mens mer enn en fjerdedel av kommunene får befolkningsnedgang. Sentraliseringen fører til sterk aldring i distriktskommunene – fr...
Artikkel -
Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Fruktbarhet
Økonomiske analyser 3/2016
Fruktbarheten i Norge har falt siden 2009. I vårt hovedalternativ har vi forutsatt at dagens nivå på drøyt 1,7 barn per kvinne vil fortsette i framtiden. I lavalternativet er nivået senket til 1,5 barn, mens det er høynet til 1,9 barn i høyalterna...
Artikkel -
Hvor godt treffer befolkningsframskrivingene?
Økonomiske analyser 3/2016
Framtidens befolkningsutvikling avhenger av fruktbarhet, dødelighet, inn- og utvandring og flytting. SSB framskriver befolkningen etter kjønn og alder, innvandringsbakgrunn og bostedskommune. Men hvor godt har SSB truffet i tidligere framskrivinge...
Artikkel -
Slik lages befolkningsframskrivingene
Notater 2016/14
Dette notatet gir en detaljert beskrivelse av hvordan antakelsene om fruktbarhet, dødelighet, innenlands flytting og migrasjon utformes, og beskriver metodikken bak befolkningsframskrivingene.
Publikasjon -
Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Hovedresultater
Økonomiske analyser 3/2016
Flere innbyggere i Norge, flere eldre, flere innvandrere og flere i sentrale strøk. Dette blir trender i befolkningsutviklingen framover dersom framskrivingenes hovedalternativ slår til.
Artikkel -
Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Inn- og utvandring
Økonomiske analyser 3/2016
I befolkningsframskrivingenes hovedalternativ blir den årlige nettoinnvandringen i overkant av 25 000 gjennom mesteparten av dette århundret. Det gir en økning i antall innvandrere i Norge fra 700 000 i dag til 1,7 millioner i 2060.
Artikkel -
Høy utdanning og godt arbeidsmiljø bidrar til et langt liv
Samfunnsspeilet 2/2016
Den som har et yrke som krever lang utdanning, ser ut til å leve lenger enn gjennomsnittet. Enkelte yrker med lavere utdanningskrav har store arbeidsmiljøproblemer. De som utsetes for kjemiske miljøbelastninger, har størst sjanse for å få redusert...
Artikkel -
Stadig mest innvandring fra Polen
Samfunnsspeilet 1/2016
Artikkel -
Bedre integrert enn mor og far
Samfunnsspeilet 1/2016
Integreringen av innvandrere i Norge går rimelig bra. Norskfødte med innvandrerforeldre gjør det langt bedre enn foreldregenerasjonen. Det er likevel store forskjeller i for eksempel yrkesdeltaking og inntektsnivå mellom innvandrere fra ulike land.
Artikkel -
90 prosent fra Afghanistan i arbeid og utdanning etter fire år
Blant enslige mindreårige flyktninger i alderen 18–29 år var tre av fire i arbeid eller utdanning i 2014. Andelen er større blant unge fra Afghanistan som ble bosatt i 2009 og 2010. Etter fire år ligger disse på nivå med den jevnaldrende befolknin...
Artikkel -
Befolkning og arbeidsinnsats
Økonomiske analyser 1/2016
Les om befolkningssammensetningen, yrkesdeltagelsen og sysselsettingen i Norge, og hvilket potensial vi har for økt arbeidsinnsats framover.
Artikkel -
Norskfødte med innvandrerforeldre er mye mer likestilte enn innvandrere
Norskfødte med innvandrerforeldre befinner seg mye nærmere majoriteten enn det innvandrerne gjør mht. andel i arbeid eller utdanning (dvs. andel aktive). Blant de norskfødte ser vi dessuten at den lille kjønnsforskjellen i andel aktive går i kvinn...
Artikkel -
Kjønnsdelt arbeidsmarked tross kvinnenes utdanningsforsprang
De fleste likestillingsutfordringene i Norge skyldes mannsdominans, men når det gjelder utdanning, drar kvinnene fra. Kvinner har langt høyere utdanningsnivå enn menn. Men utdanningsdominansen har ennå ikke ført til et mindre kjønnsdelt arbeidsmar...
Artikkel -
Flest 28-åringer blant skuddårsbarna
Artikkel -
Hvorfor faller fruktbarheten i Norge?
Etter 2009 har fruktbarheten i Norge falt hvert eneste år. Dette må ses i sammenheng med en særlig nedgang i førstefødselsratene, spesielt blant yngre kvinner, og at andelen kvinner som får tre eller flere barn, har sunket.
Artikkel