Oljerelatert produksjonsnedgang i 2015

Årsindeksen for industriproduksjonen var på 119,4 (2005=100) i 2015 – mot 123,7 året før – ifølge produksjonsindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning.

Kalenderjusterte tall viser at norsk industriproduksjon falt med 3,5 prosent fra 2014 til 2015. Dette står i sterk kontrast til årsendringen fra 2013 til 2014 da produksjonen i industrien økte med 3,3 prosent. Det er en kraftig produksjonsnedgang innenfor næringen bygging av skip og oljeplattformer gjennom store deler av 2015 som er den viktigste årsaken til fallet i den totale industriproduksjonen.

Allerede i 1. kvartal fikk vi en indikasjon på hvordan industriåret 2015 ville komme til å se ut. Ifølge sesongjusterte tall falt den totale industriproduksjonen 1,5 prosent fra 4. kvartal 2014 til 1. kvartal 2015. Nedgangen skyldtes delvis lavere produksjon innenfor olje- og gassrelaterte næringer, og spesielt i næringen bygging av skip og oljeplattformer i tillegg til maskinreparasjon og -installasjon.

Produksjonsindeks. Årsgjennomsnitt, etter næring og varetype. Kalenderjusterte serier. 2005=100

Til tabellen

Vinden har vendt for petroleumsrettet leverandørindustri

I 2015 hadde bygging av skip og oljeplattformer et produksjonsfall på hele 17,4 prosent sammenlignet med 2014. Næringens toppnotering i produksjonsindeksen var august 2014 da nivået var 236,7. I desember 2015 var den sesongjusterte månedsindeksen på 152,7.

Bygging av skip og oljeplattformer har gjennom flere år hatt jevn vekst. I perioden 2005-2014 økte produksjonen med hele 113 prosent, bare avbrutt av en liten produksjonsnedgang fra 2009 til 2010. Næringen leverer i stor grad produkter til olje- og gassnæringen. Samme periode var i stor grad preget av høye oljepriser og betydelige investeringer i olje- og gassnæringen, noe som var med å bidra til den kraftige produksjonsøkningen.

Mot slutten av 2013 begynte man å se en nedgang i petroleumsinvesteringene. Et vedvarende høyt kostnadsnivå i olje- og gassnæringen hadde ført til fallende lønnsomhet på norsk sokkel i lengre tid. I juni 2014 begynte også oljeprisen å falle for alvor og i november 2015 var den nede i 45 dollar per fat. Fra 2014 til 2015 falt oljeprisen målt i norske kroner med 30 prosent. Den kraftige nedgangen skyldtes hovedsakelig at tilbudet av olje - godt hjulpet av en kraftig økning i skiferoljeproduksjonen i USA - var større enn etterspørselen på verdensmarkedet. I perioden 2010-2014 nesten doblet utvinning av råolje seg i USA. Kombinert med sviktende etterspørsel bidro det til det kraftige prisfallet. På toppen av dette vedtok verdens største oljekartell OPEC på slutten av 2014 å holde produksjonen av olje uendret, blant annet fordi Saudi-Arabia ikke ville gi opp noen markedsandeler.

Konsekvensen av de lave oljeprisene er blant annet redusert etterspørsel fra olje- og gassnæringen etter leveranser fra norske virksomheter på grunn av svekket lønnsomhet. Dette får igjen direkte konsekvenser for produksjonen i den petroleumsrelaterte leverandørindustrien, og spesielt for virksomheter innenfor næringen bygging av skip og oljeplattformer.

Figur 2 viser produksjonen innenfor bygging av skip og oljeplattformer, samt investeringsutviklingen i olje, gass og rørtransport fra 2005 til 2015.

Produksjonsnedgang også i andre næringer

I tillegg til bygging av skip og oljeplattformer bidro følgende næringer mest til den totale produksjonsnedgangen i industrien:

• Maskinindustrien
• Metallvareindustrien
• Metallindustrien

Dårlig år for maskinindustrien

Fra 2014 til 2015 falt produksjonen i maskinindustrien med 3,9 prosent. Nedgangen har i all hovedsak samme årsak som nedgangen i bygging av skip og oljeplattformer: Lavere oljepriser og mindre investeringsaktivitet i Nordsjøen. Nedgangen står i sterk kontrast til oppgangen året før: Da hadde maskinindustrien sterkest prosentvis oppgang i industrien i forhold til 2013, med en produksjonsvekst på 10 prosent. I perioden 2005-2014 økte produksjonen med hele 120 prosent.

I likhet med bygging av skip og oljeplattformer er maskinindustrien produsent av investeringsvarer. Begge næringene blir gjerne omtalt som petroleumsrelaterte leverandørnæringer på grunn av leveransene til olje- og gassnæringen. Slike leverandørnæringer har i flere år på rad opplevd økt produksjon og solid vekst blant annet på grunn av et høyt investeringsnivå i olje- og gassnæringen. Figur 4 viser produksjonsutviklingen til industrien og produsenter av investeringsvarer fra 2010 til 2015. Som vi ser, er det et tydelig skifte i desember 2014, etter en jevn vekst siden slutten av finanskrisen.

Klart fall også for metallvareindustrien

Metallvareindustrien var den næringen etter bygging av skip og oljeplattformer og maskinindustrien som bidro mest til den totale produksjonsnedgangen i industrien i 2015, med et fall på 5,9 prosent. I likhet med de to nevnte næringene har metallvareindustrien hatt flere år med produksjonsvekst: I perioden 2005-2014 økte produksjonen med om lag 46 prosent. Metallvareindustrien er en næring med mange små og mellomstore virksomheter. Noen av disse virksomhetene leverer produkter til olje- og gassnæringen, mens andre er underleverandører til andre industrinæringer som i sin tur leverer til olje- og gassnæringen. Nedgangen i 2015 bør derfor ses i lys av den reduserte investeringsaktiviteten på norsk sokkel i 2015.

Stor produksjonsnedgang i metallindustrien

Produksjonen i metallindustrien falt 7,5 prosent i 2015 sammenlignet med 2014. Metallindustrien er en viktig eksportnæring for Norge og omfatter blant annet aktiviteter i forbindelse med utsmelting og/eller raffinering av jernholdige og ikke-jernholdige metaller av malm, råjern eller skrot. Produksjonsmengden er i stor grad avhengig av utenlandsk etterspørsel, og lønnsomheten bestemmes av prisutviklingen på metallmarkedet og innenlandsk kostnadsutvikling, der blant annet kraftpriser er viktige. Fra 2014 til 2015 var det riktignok prisvekst på 10 prosent for metallindustrien. Metall omsettes i dollar på verdensmarkedet, og en svekkelse av den norske kronen mot dollar fra 2014 til 2015 forklarer mye av denne prisveksten. Siden mars 2015 har metallprisene falt sammenhengende, og i desember 2015 var de tilbake på samme nivå som i august 2014. Dette skyldes blant annet moderat investeringsvekst i Kina i 2015 og en økt bekymring for fremtidig etterspørsel.

Flere næringer dempet produksjonsfallet i industrien

Til tross for en nedgang i industriproduksjonen samlet sett, var det enkelte næringer som hadde vekst og bidro til å dempe det totale produksjonsfallet i industrien:

• Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri
• Annen verkstedindustri
• Trelast- og trevareindustri
• Næringsmiddelindustrien

Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri vokser raskest

Næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri kan glede seg over den største produksjonsoppgangen i 2015: 5,9 prosent mer enn i 2014. Næringsgruppen omfatter blant annet produksjon av raffinerte petroleumsprodukter, industrigasser og andre organiske og uorganiske kjemiske råvarer, samt produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater.

Etter et fall i siste halvdel av 2014 tok produksjonen seg kraftig opp i 1. kvartal 2015. Siden da har produksjonen stabilisert seg på et høyt nivå. I årets siste måned, fra november til desember 2015, økte produksjonen med hele 9,5 prosent. Mye av oppgangen skyldtes høy produksjon av kjemiske råvarer i desember. En svekket kronekurs bidrar til å bedre konkurranseevnen til denne eksportrettede næringen, og kan ha bidratt positivt til volumveksten i 2015.

Stabil næringsmiddelproduksjon

Næringsmiddelindustrien hadde mer eller mindre uendret produksjonsvolum fra 2014 til 2015, med en marginal oppgang på 0,2 prosent. Næringsmiddelindustrien er Norges største industrinæring og består av ti ulike delnæringer. Et kjennetegn ved næringen er en forholdsvis stabil produksjon. Dette skyldes blant annet et importvern som beskytter produsenter av basis landbruksvarer, som kjøtt, melk og korn. I tillegg går mesteparten av varene til hjemmemarkedet, med unntak av blant annet fisk og fiskevarer. Dette gjør næringen mindre konjunkturavhengig enn andre industrinæringer.

I 2015 var det størst nedgang i delnæringen bearbeiding av kjøtt og kjøttvarer. Denne nedgangen ble riktignok motvirket av oppgang i flere delnæringer, men aller mest av produksjonsveksten blant produsenter av meierivarer og iskrem som økte produksjonen betydelig i 2015.

Vind i seilene for eurosonen i 2015

Mens industriproduksjonen i Norge falt 3,5 prosent fra 2014 til 2015, økte produksjonen i eurosonen med 2,6 prosent, ifølge kalenderjusterte tall fra EUs statistikkontor, Eurostat. Omtrent fra juni 2011 til utgangen av 2012 opplevde eurosonen en nedgangskonjunktur i industriproduksjonen, som følge av gjeldskrisen i Europa. Norsk industri på sin side har stort sett hatt jevn produksjonsvekst siden slutten av finanskrisen i 2009, mye takket være den veldige investeringsaktiviteten på norsk sokkel som har skapt stor etterspørsel etter varer fra de petroleumsrettede leverandørnæringene. I midten av 2014 endret dette bildet seg. Ser man på utviklingen fra 2010, var oktober 2015 første gang siden mars 2012 at indeksnivået på produksjonen var lavere i Norge enn i eurosonen.

Oppgang for samlet produksjonsindeks (PII) i 2015

Produksjonsindeksen for olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning samlet (PII) gikk opp 0,6 prosent fra 2014 til 2015, viser kalenderjusterte tall. Utvinning av råolje gikk opp 5,5 prosent, mens produksjonen av naturgass økte med 2,7 prosent.

Innenfor utvinningstjenester var det en nedgang på hele 12,2 prosent fra 2014 til 2015. Virksomhetene innenfor denne næringen leverer tjenester til olje- og gassektoren, og produksjonsnedgangen bør derfor ses i sammenheng med den beskjedne investeringsaktiviteten i Nordsjøen i 2015.

Når det gjelder kraftforsyning, var det – sett i forhold til året før – en liten oppgang på 1,9 prosent i 2015, ifølge kalenderjusterte tall. For bergverksdrift var det et fall på 5,1 prosent i samme periode.