Den samlede elektrisitetsproduksjonen var på 42,2 TWh i første kvartal i år, hvorav 4,5 TWh var fra vindkraft, viser ny tall fra statistikken Elektrisitet.
For første gang siden 2016 var det nedgang i registrert vindkraftproduksjon i 1.kvartal, ned med 0,2 TWh sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.
– Vindkraftproduksjonen har hatt en stabil vekst i flere år. At vi nå ser et brudd i den trenden handler om at det bygges ut mindre vindkraft nå enn for noen år tilbake, sier rådgiver Ståle Skrede.
Han viser til data for utbygde vindkraftverk fra NVE (nve.no).
– Når utbyggingen stopper opp, vil andre faktorer som vindforhold spille en større rolle for utviklingen i produksjon på kort sikt, sier Skrede1.
Investeringer i ny produksjonskapasitet for vindkraft nådde et toppnivå mellom 2019 og 2020, og har falt mye siden 2021, da de siste store landbaserte vindkraftprosjektene ble ferdigstilt. En årsak til nedgangen er utfasing av den norske el-sertifikatordningen (nve.no) fra 2021.
– I tillegg kan det virke som har det vært et generelt stemningsskifte i befolkningen hvor motstanden mot vindkraft på land har økt, sier Skrede.
1 Sitatet ble lagt til kl.10:27.
Svak nedgang for vannkraft, oppgang for varmekraft
Elektrisitetsproduksjonen fra vannkraft endte på 37,1 TWh, ned fra 37,5 TWh i samme periode i fjor. Dette er lavere enn snittproduksjon fra vannkraft i 1.kvartal for de siste fem årene og godt under 1.kvartal i 2021, da det ble produsert 42 TWh vannkraft.
Den relativt lave produksjonen må sees i lys av at selv om magasinsituasjonen er vesentlig forbedret i år i forhold til i fjor, ligger magasinfyllingen (nve.no) fremdeles et stykke under medianen for de siste tjue årene. Produsentene har derfor insentiver til å sette en høy verdi på magasinvannet og dermed holde igjen på produksjonen.
Den største andelen av varmekraft produseres ved hjelp av naturgass. Andre energiprodukter som brukes i produksjonen av varmekraft er blant annet biomasse, avfall, deponigass, masovngass, spillvarme og kull. Solkraft inngår også i kategorien varmekraft.utgjør en liten andel av kraftproduksjonen i Norge. Det var en betydelig økning i varmekraft i 1.kvartal 2023 sammenlignet med samme kvartal i fjor. Noe av økningen kan forklares med oppstart av produksjon på Melkøya i juni 2022 (equinor.no). Dette anlegget ble stengt i september 2020 etter en brann.
Vannkraft er fremdeles dominerende i det norske kraftsystemet. I 1.kvartal 2023 utgjorde vannkraften 87,9 prosent av den samlede produksjonen på 42,2 TWh, mens vind- og varmekraft utgjorde henholdsvis 10,5 og 1,6 prosent.
Svak økning i strømforbruk i alminnelig forsyning
Forbruket i Denne forbruksgruppen inneholder husholdninger, primærnæringer, tjenesteytende næringer og industri annen enn kraftintensiv industri., hvor om lag halvparten av forbruket skjer hos husholdningene, var på 25,0 TWh i 1.kvartal 2023. Det er en oppgang på 2,6 prosent fra 1.kvartal 2022.
I fjor var 1.kvartal preget av gjennomsnittstemperaturer over Med normal temperatur menes her gjennomsnittsverdi av målt temperatur for en gitt måned i perioden 1991-2020.for hele landet, og forbruket var det laveste som er blitt registrert for 1.kvartal. 2023 startet også med mildt vær (met.no). Forbruket i januar og februar var så vidt lavere enn tilsvarende måneder i fjor, men i mars var forbruket hele 13,4 prosent høyere enn året før.
– I mars var gjennomsnittstemperaturen 2,9 grader lavere enn normalt, og det bidro nok til den sterke økningen i forbruket av elektrisitet i denne måneden, sier Ståle Skrede.
Selv om strømprisene nå har falt en del siden toppnivået i slutten av 2022, er prisnivået fremdeles høyt i et historisk perspektiv (nordpoolgroup.com).
– Det er ikke urimelig å anta at vi er mer opptatt av å redusere strømforbruket vårt enn før. Det kan naturligvis også ha bidratt til å holde forbruket nede i 1.kvartal i 2023, sier Skrede.
En betydelig andel av elektrisitetsforbruket til norske husholdninger går med til oppvarming av bolig. Elektrisitetsforbruket i alminnelig forsyning stod for 68,7 prosent av samlet nettoforbruk av elektrisk kraft i 1.kvartal 2023.
Reduksjon i forbruk for kraftintensiv industri
Forbruket av elektrisitet for både alminnelig forsyning, kraftintensiv industri og olje- og gassutvinning – som til sammen dekker det totale forbruket av elektrisk kraft i Norge, eksklusive tap i linjenett og forbruk til pumpekraft – gikk opp fra 36,2 TWh i 1.kvartal i fjor til 36,3 TWh i år. Til tross for oppgangen fra i fjor er årets nivå det nest laveste som er registrert for kvartalet siden 2015.
For kraftintensiv industri har forbruket blitt redusert for hvert kvartal siden 1.kvartal i 2022, da det lå på rekordhøye 9,9 TWh. I 1.kvartal i år var forbruket på 9,0 TWh. Elektrisitet er en vesentlig innsatsfaktor for kraftintensiv industri, og nedgangen i strømforbruket kan tyde på noe redusert aktivitet for virksomhetene gruppert i denne kategorien. Bidraget til nedgangen i forbruket for kraftintensiv industri er størst innenfor produksjon av aluminium. Tall fra produksjonsindeksen for industrien viser også at aktiviteten for denne næringen har falt betydelig fra nivåene i begynnelsen av 2022 til starten av 2023. Kraftintensiv industri stod for 24,7 prosent av netto elektrisitetsforbruk i 1.kvartal 2023.
Elektrisitetsforbruket i anlegg for utvinning av råolje og naturgass gikk svakt ned fra et rekordhøyt nivå i 4.kvartal i fjor. Forbruket for de tre første månedene i 2023 er likevel nesten 20 prosent høyere enn i 1.kvartal 2022. Denne forbruksgruppen hadde en markant økning i forbruket gjennom fjoråret, godt hjulpet av høye priser på olje og gass. Oppstarten av LNG-anlegget på Melkøya i juni i fjor var også en betydelig bidragsyter til denne oppgangen.
Forbruket i utvinning av råolje og naturgass omfatter mottaks- og prosesseringsanlegg for råolje og naturgass på land, samt installasjoner på norsk sokkel med kabelforbindelse til fastlandet. I 1.kvartal 2023 utgjorde dette forbruket 6,6 prosent av netto elektrisitetsforbruk.
Nedgang i eksportoverskudd
Eksportoverskuddet endte på 3,2 TWh for 1.kvartal i 2023, ned 0,6 TWh fra 1.kvartal i 2022. Samlet eksport gikk ned fra 7,3 til 7,1 TWh, mens import gikk opp fra 3,5 til 3,9 TWh.
– Selv med nedgang i nettoeksport fra i fjor ligger nettoeksport for 1. kvartal i år godt over gjennomsnittet for samme kvartal de siste fem årene. Dette henger nok sammen med igangsettingen av to nye overføringskabler mellom Sør-Norge og Europa i 2021, sier Ståle Skrede.
Nordlink (statnett.no), mellom Norge og Tyskland, ble satt i operativ drift i mars 2021 og North Sea Link (northsealink.com) til Storbritannia i oktober samme år.
Utveksling mellom landene bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold i kraftmarkedene, prisene på elektrisitet og kapasiteten på overføringslinjene.
