Den samlede strømproduksjonen var på 35,7 TWh i tredje kvartal i år, opp 6 TWh fra samme kvartal året før, viser nye tall fra statistikken Elektrisitet.
– Produksjonen var den høyeste som er målt for 3. kvartalet i elektrisitetsstatistikken som går tilbake til 1993. Rekordhøy strømproduksjon gjorde at strømprisen var mye lavere enn på samme tid i fjor da prisen i Sør-Norge var veldig høy, sier seniorrådgiver Thomas Aanensen i Statistisk sentralbyrå.
I 3. kvartal i år var ressurssituasjonen helt forskjellig fra samme periode i 2022. I år var det mye nedbør og vann i kraftsystemet, rekordhøy vannkraftproduksjon og mye lavere strømpriser (npspot.com).
– Den rekordhøye strømproduksjonen for kvartalet må ses i sammenheng med mye nedbør i perioden og høy fyllingsgrad i vannmagasinene, spesielt i Sør-Norge. I enkelte perioder i 3. kvartal lå faktisk fyllingsgraden i magasinene i Øst-Norge over maksimal fyllingsgrad, sier seniorrådgiver Thomas Aanensen
Det kom betydelig mer nedbør i Norge i juli, august og september i år enn Normalperioden som brukes er 1991-2020 for disse månedene, og august var den 4. våteste måneden som er målt (met.no) i en serie som går tilbake til 1900, ifølge meteorologisk institutt.
Fyllingsgraden i vannmagasinene for Norge sett under ett var ved utgangen av 3. kvartal 3,6 prosentpoeng over medianverdien (nve.no), ifølge NVE. For magasinene i Øst-Norge (spotprisområde 1) og Vest-Norge (spotprisområde 5), lå fyllingsgraden nær maksimalnivået for de siste 20 årene.
Situasjonen i kraftmarkedet i samme periode i 2022 var veldig annerledes. Da var det rekordhøye strømpriser, lav kraftproduksjon og veldig lav fyllingsgrad i vannmagasinene i Sør-Norge. NVE meldte da om at vannkraftprodusentene holdt igjen vann i magasinene (nve.no), mens Meteorologisk institutt skrev om de tørreste tolv månedene på Sør- og Østlandet på 21 år (met.no).
Stor økning i vannkraftproduksjon
Det var produksjonen fra vannkraft som trakk opp den totale strømproduksjonen i 3. kvartal. Den økte med 24,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, og var rundt 11 prosent høyere enn snittproduksjon fra vannkraft i 3. kvartal for de siste fem årene.
Vindkraftproduksjonen hadde en nedgang på 14 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2022. Likevel var det den nest høyeste produksjonen av vindkraft som er registrert for 3. kvartal i statistikken.
Vindkraftproduksjonen har økt mye de siste årene, ettersom det har vært store investeringer i vindkraft og oppstart av mange nye vindkraftverk, se figur 1. Investeringer i ny produksjonskapasitet for vindkraft nådde et toppnivå mellom 2019 og 2020, og har falt mye siden 2021, da de siste store landbaserte vindkraftprosjektene ble ferdigstilt. Når utbyggingen stopper opp, vil andre faktorer som vindforhold spille en større rolle for utviklingen i produksjon på kort sikt.
Den største andelen av varmekraft produseres ved hjelp av naturgass. Andre energiprodukter som brukes i produksjonen av varmekraft er blant annet biomasse, avfall, deponigass, masovngass, spillvarme og kull. Solkraft inngår også i kategorien varmekraft var 3,5 prosent lavere i 3. kvartal sammenlignet med samme kvartal året før.
Vannkraft står fortsatt for den klart største andelen av strømproduksjonen. I 3. kvartal 2023 utgjorde vannkraften 91,1 prosent av den samlede produksjonen på 35,7 TWh, mens vind- og varmekraft utgjorde henholdsvis 6,8 og 2,1 prosent.
Høyeste eksportoverskudd registrert
Mye strøm ble eksportert i 3. kvartal. Eksportoverskuddet endte på hele 8,3 TWh, opp 6,2 TWh fra 3. kvartal i fjor. Samlet eksport var på 10 TWh i 3. kvartal, mens det ble importert 1,7 TWh. Det var høyt eksportoverskudd i alle tre månedene av kvartalet.
– Eksportoverskuddet på 8,3 TWh i 3. kvartal var det høyeste som er registrert i statistikken tilbake til 1993, uavhengig av kvartal. Det høye eksportoverskuddet kan ses i sammenheng med mye nedbør og veldig høy strømproduksjon i kvartalet. Samtidig var strømprisen i landene som vi har mellomlandforbindelser til høyere enn i Sør-Norge i perioden, sier seniorrådgiver Thomas Aanensen.
Det ble også igangsatt to nye overføringskabler mellom Sør-Norge og Europa i 2021. Nordlink (statnett.no), mellom Norge og Tyskland, ble satt i operativ drift i mars 2021 og North Sea Link (northsealink.com) til Storbritannia i oktober samme år. Disse har økt muligheten for eksport og import av strøm til våre naboland i tillegg til de mellomlandsforbindelsene som vi har fra før.
Utveksling mellom landene bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold i kraftmarkedene, prisene på elektrisitet og kapasiteten på overføringslinjene.
Reduksjon i forbruk for kraftintensiv industri
For kraftintensiv industri er forbruket redusert siden 1. kvartal i 2022, da det lå på rekordhøye 9,9 TWh. I 3. kvartal i år var forbruket på 8,9 TWh. Elektrisitet er en vesentlig innsatsfaktor for kraftintensiv industri, og nedgangen i strømforbruket kan tyde på redusert aktivitet for virksomhetene gruppert i denne kategorien. Bidraget til nedgangen i forbruket for kraftintensiv industri er størst innenfor produksjon av aluminium. Tall fra produksjonsindeksen for industrien viser også at aktiviteten for denne næringen har falt betydelig fra nivåene i begynnelsen av 2022 til starten av 2023. Kraftintensiv industri stod for 36,4 prosent av netto elektrisitetsforbruk i 3. kvartal 2023.
Elektrisitetsforbruket i anlegg for utvinning av råolje og naturgass var 11 prosent lavere enn i samme periode året før. Forbruket i utvinning av råolje og naturgass omfatter mottaks- og prosesseringsanlegg for råolje og naturgass på land, samt installasjoner på norsk sokkel med kabelforbindelse til fastlandet. I 3. kvartal 2023 utgjorde dette forbruket 8,2 prosent av netto elektrisitetsforbruk.
Liten endring i strømforbruk i alminnelig forsyning
Forbruket i Denne forbruksgruppen inneholder husholdninger, primærnæringer, tjenesteytende næringer og industri annen enn kraftintensiv industri., hvor om lag halvparten av forbruket skjer hos husholdningene, var på 13,6 TWh i 3. kvartal 2023. Det er nær uendret sammenlignet med 3. kvartal 2022.
Elektrisitetsforbruket i alminnelig forsyning stod for rundt 55,3 prosent av samlet nettoforbruk av elektrisk kraft i 3. kvartal 2023.
