Koronapandemien rammet Norge for fullt fra mars 2020, og medførte bl.a. at en del personell i helse- og omsorgstjenesten ble omdisponert, dvs. at de i en periode ble tatt helt eller delvis ut av sin ordinære jobb for å utføre andre arbeidsoppgaver. 75 prosent av kommunene omdisponerte ansatte innen Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en del av kommunehelsetjenesten og kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunen skal gjennom denne tjenesten tilby svangerskaps- og barselomsorg til gravide, nyfødte, barselkvinner og deres partnere, og helsestasjons- og skolehelsetjeneste til barn og ungdom mellom 0-20 år. Tjenesten er forskriftsfestet., 38 prosent omdisponerte Fysioterapeuter: Kommunen har i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven ansvar for å tilby fysioterapitjenester til sine innbyggere. Disse tjenestene består av forebyggende virksomhet og behandling, habilitering og rehabilitering i og utenfor institusjon. Kommunen kan organisere denne tjenesten gjennom fastlønnsavtaler med fysioterapeuter og/eller ved å inngå driftsavtale med selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter. Turnusfysioterapeuter plasseres under de kommunalt ansatte fysioterapeutene i denne sammenhengen., mens kun 3 prosent av Kommunene: Det er totalt 356 kommuner i Norge. I denne artikkelen er kommuner definert som 355 kommuner og 15 bydeler i Oslo. omdisponerte psykologer i helse- og omsorgstjenesten som følge av pandemien dette året.
Det omdisponerte personellet ble i hovedsak satt til å utføre koronarettet arbeid som det ble akutt behov for. Dette gjaldt bl.a. informasjonsarbeid, testing av kommunenes innbyggere og smittesporing. Mange steder bidro de også ved egne legevakter og døgnplasser for koronasmittede. Noen ble også omdisponert til å gjøre annet arbeid enn det koronarettede.
Pandemien har ellers fått konsekvenser for arbeidsoppgavene til mange av de ansatte i tjenestene, selv om de ikke ble direkte omdisponert. I en periode måtte også enkelte virksomheter stenge delvis ned, særlig i starten av pandemien.
For andre yrkesgrupper innen helse- og omsorgstjenesten er det ikke samlet inn data om omdisponeringer. Årsverksstatistikk og konsultasjonstall for leger viser imidlertid at legenes oppgaver også hadde en dreining over mot koronarettet arbeid. På samme måte antyder utgiftstall for helse- og omsorgstjenesten at det har vært en generell dreining mot mer forebyggende arbeid, som inkluderer koronarettede oppgaver.
Opplysninger om omdisponert personell i helsestasjons- og skolehelsetjenesten på grunn av korona er kartlagt i KOSTRA-skjema 1 Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten for 2020-årgangen. I punkt 4-5 Fordeling av årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, punkt 3 Fysioterapeuter og punkt 7 Psykologer i skjema ble kommunene spurt om de hadde omdisponert ansatte blant dette personellet som følge av korona-pandemien. Det ble også spurt om hvilke oppgaver dette personellet var blitt omdisponert til; koronarettet arbeid (som smittesporing, korona-telefon, prøvetaking) og/eller til annet arbeid. Kommunene ble i tillegg bedt om å gi et anslag på hvor mange årsverk som hadde blitt omdisponert på grunn av korona-pandemien gjennom 2020 blant personell i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og fysioterapeuter. For å utarbeide anslaget på antall årsverk som ble omdisponert, ble kommunene bedt om å benytte følgende formel for utregning: Årsverk omdisponert x lengde på periode (antall måneder) / 12 (måneder totalt i året) = Årsverk omdisponert som er justert for lengde på perioden med omdisponering. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering, 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon, 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende og 256 Tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene. Årsverkstall for personell fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten blir hentet fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til SSB, som er basert på a-ordningen. Det er avtalte årsverk for næring 86.903 i Enhetsregisteret, som blir talt med. Årsverk kommer til syne i statistikken i den kommunen de er ansatte i, selv om deler av årsverket er solgt til å tjene innbyggere i andre kommuner. Årsverkstall for fysioterapeuter og leger er samlet inn i KOSTRA-skjema 1 Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten for 2020-årgangen. Det er avtalte timeverk som samles inn og er grunnlaget for disse tallene.
Vanligst med omdisponering i Oslo og Viken
I alt 38 prosent av kommunene rapporterte om omdisponering av fysioterapeuter i 2020. Det er samtidig forskjeller mellom fylkene i hvor stor andel av kommunene som omdisponerte personell.
I Oslo og Viken var andelen med omdisponering størst. 67 prosent av bydelene i Oslo og 55 prosent av kommunene i Viken omdisponerte fysioterapeuter i forbindelse med pandemien.
I helsestasjons- og skolehelsetjenesten omdisponerte 75 prosent av kommunene personell på grunn av korona i 2020. For alle fylker var det mange kommuner som omdisponerte personell fra denne tjenesten, og andelene var også her størst i Oslo og Viken. I Oslo omdisponerte alle bydeler personell ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og i Viken gjorde nesten 90 prosent av kommunene det samme. Det er også disse to fylkene, som ifølge FHI, har hatt det største smittetrykket under pandemien.
Helsesykepleiere: Offentlig godkjent sykepleier med spesial-utdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn, unge og deres familier. Tidligere kalt helsesøster. har blitt særlig berørt, siden de har relevant kompetanse på smittevern, prøvetaking, vaksinering mm. Helsesykepleiere utgjør den klart største yrkesgruppen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, med rundt halvparten av alle årsverk i 2020. Av kommunene omdisponerte 73 prosent helsesykepleiere, 9 prosent jordmødre og 26 prosent annet personell ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Minst vanlig med omdisponering i små kommuner
Det var blant de små kommunene målt i folketall at andelen som hadde omdisponert fysioterapeuter, var minst. Blant kommunene med under 2 000 innbyggere rapporterte kun 14 prosent om omdisponering. Deretter øker andelen jo større kommunene er. I kommunene med over 50 000 innbyggere hadde nær 73 prosent omdisponert fysioterapeuter.
Andelen kommuner som har gjennomført omdisponering av personell i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, øker også i hovedsak med stigende innbyggertall. Det er kommunene med lavest innbyggertall som i minst grad har omdisponert personell i 2020. Blant kommuner med under 2 000 innbyggere var det 54 prosent som omdisponerte personellet sitt ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten, mens i kommuner med mer enn 5 000 innbyggere lå andelen på rundt 90 prosent.
Smittetrykket er trolig en viktig forklaring på de regionale forskjellene i omdisponering av personell. En gjennomgang av smittetilfeller per 100 000 innbyggere i 2020 viser at andelen kommuner som har omdisponert, er størst der smittetrykket er høyest, både fordelt etter fylke og kommunestørrelse.
Relativt få årsverk omdisponert pga. korona
Selv om mange kommuner omdisponerte personell innenfor helse- og omsorgstjenesten på grunn av korona, viser Anslag på omdisponerte årsverk: Kommunene ble bedt om å anslå antall årsverk for fysioterapeuter og personell ved helsestasjon- og skolehelsetjenesten som ble omdisponert på grunn av korona gjennom 2020. Anslaget skulle være justert for lengden på perioden omdisponeringen varte, og følgende formel skulle benyttes for hver enkelt av personellet som ble omdisponert: Årsverk omdisponert x lengde på periode (antall måneder) / 12 (måneder totalt i året) = Årsverk omdisponert som er justert for lengde på perioden med omdisponering. fra kommunene at disse utgjorde en relativt liten del av de totale årsverkene for helsestasjons- og skolehelsetjenesten og blant fysioterapeutene.
Det var drøyt 5 100 årsverk av fysioterapeuter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i 2020 på landsbasis. Litt over halvparten av disse var selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med kommunal driftsavtale, mens resten var kommunalt ansatte fysioterapeuter.
Til tross for at 38 prosent av kommunene omdisponerte fysioterapeuter, tyder anslagene på at omdisponeringene utgjorde en relativt liten del av de totale årsverkene i 2020. Totalt ble rundt 87 årsverk omdisponert som følge av korona i 2020, dette tilsvarer i underkant av 2 prosent av årsverk totalt for fysioterapeutene.
Det var Viken, Rogaland, Innlandet og Nordland som hadde omdisponert størst andeler av sine årsverk, med mellom 2,1 og 2,7 prosent ifølge anslagene.
Det var i all hovedsak de kommunalt ansatte fysioterapeutene, og i liten grad de selvstendig næringsdrivende med kommunal driftsavtale, som ble omdisponert. For de kommunalt ansatte fysioterapeutene utgjorde omdisponeringene anslagsvis 83 årsverk. Dette tilsvarer 3,4 prosent av de totale årsverkene i 2020 for disse fysioterapeutene.
Kommunenes anslag for omdisponerte årsverk fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten viser at dette gjaldt om lag 280 årsverk, i stor grad helsesykepleiere, som følge av korona i 2020. Dette utgjorde i underkant av 5 prosent av årsverk totalt i tjenesten. Innlandet, Oslo og Viken var fylkene som hadde størst andel avgitte årsverk, mens Møre og Romsdal, Nordland og Agder hadde minst. Andelen av totale årsverk som er omdisponert, er i hovedsak størst i de fylkene hvor smittetrykket var høyest i 2020.
Det er samtidig viktig å understreke at andelen omdisponerte årsverk utgjorde en større andel av årsverk totalt i månedene rett etter nedstengingen i mars 2020 enn senere samme år. Ifølge tilbakemeldinger fra kommunene gjaldt dette også fysioterapeutene.
Størst andel årsverk omdisponert i de minste kommunene
Ser man kun på de kommunene som faktisk hadde omdisponert årsverk, utgjorde omdisponeringene 5,9 prosent for fysioterapeuter og 5,3 prosent for helsestasjons- og skolehelsetjenesten på landsbasis i 2020. Det er i de minste kommunene med omdisponeringer at den største andelen av årsverkene er avgitt. Dette til tross for at omdisponeringer generelt har vært lavest i de minste kommunene.
Mellom 10,3 og 12,4 prosent i de tre kommunegruppene med mindre enn 10 000 innbyggere omdisponerte fysioterapeuter. Til sammenligning var andelen 4 prosent blant de aller mest folkerike kommunene.
Omdisponeringer i helsestasjons- og skolehelsetjenesten følger også i hovedsak det samme mønsteret. En forklaring på at andelen er størst i de minste kommunene, kan være at det er færre årsverk i de enkelte tjenestene her, og at en omdisponering derfor vil utgjøre en større del av årsverk totalt.
Færre hjemmebesøk av helsesykepleier og jordmor og mindre fysioterapi
Smittevern på grunn av korona og det at mange ansatte i løpet av 2020 har blitt omdisponert i perioder, har også gitt seg utslag i lavere aktivitet innen flere helse- og omsorgstjenester.
Ifølge statistikken for helsestasjonene har det særlig vært en nedgang i andelen barn som har fått hjemmebesøk av helsesykepleier innen to uker etter hjemkomst fra føde-/barselavdeling. Dette besøket regnes som første konsultasjon i helsestasjon 0-5 år. 90 prosent av nyfødte fikk hjemmebesøk av helsesykepleier i 2019, mot 70 prosent i 2020, og andelen nybakte mødre som fikk hjemmebesøk av jordmor gikk ned fra 46 til 43 prosent.
Også for avtalefysioterapeuter viser tall fra Helsedirektoratet at aktiviteten lå på et svært lavt nivå rett etter nedstengingen 12. mars og gjennom hele våren.
Mer koronarettet arbeid for leger og økte utgifter til forebygging
Koronapandemien førte også til en endring i arbeidsoppgaver for leger i kommunale helse- og omsorgstjenester i 2020. Nye tall fra allmennlegestatistikken viser en økning i fastlegekonsultasjoner mellom 2019 og 2020. Konsultasjonene som skyldtes antatt eller påvist covid-19, utgjorde om lag halvparten av veksten mellom de to årene.
Årsverkstallene for leger i kommunale helse- og omsorgstjenester viser at det har vært en relativt liten økning totalt på landsbasis mellom 2019 og 2020. Samtidig har det vært en stor prosentvis økning i årsverk knyttet til forebyggende arbeid hvor smittesporing, smittevern etc. inngår, på 27 prosent. Denne økningen gjelder både for kommunalt ansatte leger og selvstendig næringsdrivende fastleger. Fordelt etter fylker er den prosentvise økningen i årsverk til forebyggende arbeid størst i Viken og i Møre og Romsdal.
Brutto driftsutgifter til helse – og omsorgstjenesten for landet totalt økte for øvrig med kun 2,2 prosent mellom 2019 og 2020, mens utgiftene til annet forebyggende arbeid (hvor smittesporing, smittevern etc. inngår) økte med bortimot 50 prosent, ifølge KOSTRA-regnskapstall.