Pandemien har påvirket driften ved sykehusene på flere måter. Sykehusene har blant annet måtte planlegge for økt beredskap, og de ansatte har håndtert ulike smitteverntiltak i tillegg til den daglige driften.
— Tallene viser at det for alle sykepleiere på sykehus er det flere Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb., hver enkelt jobber mer og det betales ut mer i tillegg utover avtalt lønn. Det legemeldte sykefraværet har også økt under pandemien, ifølge seksjonssjef Tonje Køber.
Statistikken har ikke tall for de ulike avdelinger på sykehus. Det vil også være forskjeller mellom de ulike sykehusene.
Artikkelen ser i all hovedsak på sykepleiere og spesialsykepleiere (benevnes som sykepleiere for hele gruppen) som jobber i offentlige helseforetak, her benevnt sykehus. Jordmødre er ikke inkludert i tallene over spesialsykepleiere i artikkelen, se boks.
I 2019 var det i overkant av 2 600 personer med utdanning som intensivsykepleiere, se artikkel om antall intensivsykepleiere. Disse inngår i begrepet om sykepleiere, men er ikke skilt ut og omtalt særskilt her.
Uttrekket av sykepleiere er basert på yrkeskode 2221 spesialsykepleiere og 2223 sykepleiere. Jordmødre og vernepleiere er ikke med. Basert på informasjon om yrke er det ikke mulig å gi et korrekt tall på hvor mange intensivsykepleiere som finnes i Norge. Intensivsykepleier kan rapporteres ved 7-siffer yrkeskode, men dette er kun løpenummer og det kan være intensivsykepleiere i andre 7-sifferkoder også. Derimot er alle inkludert i koden 2221 for spesialsykepleiere. I all statistikk publiserer vi kun på mer aggregerte 4-sifferede yrkeskoder. Grunnen til at det finnes yrkeskoder helt ned på 7-siffernivå er for å gjøre det lettere for arbeidsgivere å rapportere yrke (søke opp yrkestittel i yrkeskatalogen). Ofte vil yrkestitlene til ulike 7-sifferkoder bare være noe ulike måter å formulere en yrkestittel på. Når noen 7-sifrede yrkeskoder har veldig spesifikke titler (som intensivsykepleier), mens andre har mer generelle titler (som sykepleier og spesialsykepleier), er det fare for at noen arbeidsgivere bruker generelle yrkestitler/-koder, mens andre bruker mer spesifikke yrkestitler/-koder. Det er derfor usikkerhet om antallet som innrapporteres med yrkestittelen intensivsykepleier dekker alle som jobber som intensivsykepleiere. Merk at hvilken yrkeskode en stilling skal ha bestemmes av arbeidsoppgavene. Det vil si at yrkeskoden skal være basert på konkrete arbeidsoppgaver, ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje.
Figur 1 viser utviklingen i antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig stillingsprosent for sykepleiere på sykehus fra januar 2019 til september 2021. Figuren viser at det var 44 100 sykepleierjobber på sykehusene i september 2021, og at samtlige perioder i 2021 har flere jobber enn tilsvarende perioder i 2019. Den viser også at sykepleierne i gjennomsnitt har en stillingsprosent på 84 prosent i september 2021, og at denne har vist en økende trend siden mars 2020.
Det er knapt 44 100 sykepleierjobber i offentlige helseforetak i september 2021, som tilsvarer 41 500 Lønnstakere omfatter alle sysselsatte personer som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn e.l. Lønnstakere omfatter arbeidsforhold av typen ordinære og maritime samt arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber er én av jobbene fastsatt som den viktigste (hovedarbeidsforholdet). Lønnstakere som har vært permittert i inntil tre måneder er med i statistikken. fordi en del har flere (deltids-)jobber.
I gjennomsnitt har sykepleierne en stillingsprosent på 84 prosent i september 2021 som er 2,4 prosent høyere enn fra før pandemien og omtrent likt som i fjor høst. Tallene viser ikke overraskende at den totale arbeidsmengden (økt stillingsprosent) på sykehusene har steget etter mars 2020 og har holdt seg høyere enn tilsvarende tidspunkt tidligere år i tiden som fulgte. Dette kan selvfølgelig være forskjellig på de ulike avdelingene og mellom ulike yrkesgrupper på sykehusene. Det har ikke vært så stor endring i antall jobber.
Mer utbetalt i overtid og andre tillegg
I april og mai 2020 var det en vesentlig oppgang i overtidsbetaling til sykepleiere, disse utbetalingene gikk ned igjen i månedene som fulgte. Likevel var overtidsgodtgjørelsen til sykepleierne stort sett høyere i alle påfølgende måneder sammenliknet med tilsvarende måneder årene før pandemien.
Også uregelmessige tillegg har økt etter mars 2020, men ikke like mye som overtidsgodtgjørelsen. Avtalt månedslønn har hatt en mer moderat vekst, og siden dette er det som også betegnes som fastlønn eller grunnlønn er det heller ikke den lønnsarten som blir utsatt for slike periodiske endringer som overtidsgodtgjørelse og uregelmessige tillegg.
Det er 18 300 legejobber i september 2021, som er omtrent 1 500 flere enn i september 2019. Gjennomsnittlig stillingsprosent for leger er høyere enn for sykepleiere, og er på 89,1 prosent. Legene jobber mindre nå enn før pandemien, og har redusert stillingsandel på 2,4 prosentpoeng. Dette har nok flere forklaringer, mere om aktiviteten på sykehusene under. Tross nevnte reduksjonen i arbeidstid fikk også leger en vekst i overtidsbetaling som hadde et liknende mønster som sykepleierne. Veksten i overtidsbetaling kom i april og mai 2020 og falt siden noe tilbake, men ikke helt. Overtidsgodtgjørelsen til leger er i gjennomsnitt noe høyere enn for sykepleiere, særlig fordi leger har en høyere avtalt månedslønn.
Tidligere publisering av regnskapstall for spesialisthelsetjenesten viser at overtidsbetalingen i 2020 var høyere enn i 2019 samtidig som de behandlet færre pasienter. Denne økningen i samlet utbetalt overtidsbetaling i regnskapstallene samsvarer altså godt med økningen vi finner for leger og sykepleiere, som er store grupper i helsetjenestene.
Aktivitetsnivå og antall pasienter
2020 ble et annerledes år for sykehusene. Det ble for første gang på veldig lenge en nedgang i antall behandlede pasienter. Nedgangen var størst for planlagte behandlinger, men også tilfeller med øyeblikkelig hjelp ble redusert. I tillegg til at sykehusene har redusert planlagte behandlinger kan nok noe av nedgangen også forklares med at vi har vært mer restriktive med å oppsøke helsevesenet med plager og lidelser under pandemien. De foreløpige tallene for 2021 viser at aktiviteten på sykehusene er på vei opp igjen, men ennå et stykke under 2019.
Presset på intensivavdelingene har imidlertid vært stort i perioder på grunn av korona. Statistikken til Helsedirektoratet viser at det særlig er helseforetakene i Helse Sør-Øst som har hatt størst aktivitet på intensivavdelingene på grunn av korona.
Sykefravær gir mange tapte dagsverk
Det legemeldte sykefraværet på sykehus for alle ansatte i 3. kvartal 2021 var på 5,8 prosent. Dette er en økning på 13 prosent fra før pandemien (3. kvartal 2019). Dette innebærer 442 700 tapte dagsverk på sykehusene. Økningen i tapte dagsverk fra 3. kvartal 2019 til samme kvartal i 2021 var 68 075 dagsverk (18 prosent).
Det legemeldte sykefraværet for sykepleiere på sykehus 3. kvartal 2021 var på 6,7 prosent som er en økning på 17 prosent fra samme kvartal i 2019. Legene på sykehus hadde også en økning i det legemeldte fraværet under pandemien (20 prosent) til ett nivå på 3,0 prosent i 3. kvartal 2021.
- Årsaken til at sykefraværet blant ansatte på sykehus har økt kan ha sammenheng med at de er utsatt for smitte i jobben samtidig som det har vært strenge krav om å holde seg hjemme ved symptomer på luftveissykdommer, sier Køber. Helsevesenet har vært under vedvarende press gjennom pandemien, og dette vises i tallene.
Arbeidskraftreserve og utenlandsk personell
Det var i underkant 450 sykepleiere på norske sykehus som pendlet til Norge for å jobbe i september 2021. Det er 270 færre enn før pandemien. 1,1 prosent av alle sykepleiere på norske sykehus i september 2021 er Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med D-nummer eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge. og pendler fra utlandet for å jobbe.
— Utenlandske sykepleiere utgjør en arbeidskraftreserve, men det er allikevel en liten andel av det totale antall sykepleierne på sykehusene, ifølge seksjonssjef Tonje Køber.
Det er også sykepleiere i utleievirksomheter. Disse kan leies ut til sykehus eller andre helse- og sosialtjenester. Det var 1 330 ikke-bosatte med yrke «sykepleier» i disse virksomhetene i september 2021, omtrent det samme i september 2019. Selv om de er ansatt i utleievirksomheter vet vi ikke om de er utleid til sykehusene eller andre steder, og vi har derfor ikke inkludert dette i tallene om sykepleiere som pendler fra utlandet for å jobbe på norske sykehus.