Aleneboende er en stor gruppe i samfunnet vårt og den har blitt gradvis større de siste tiårene. Over 1 million nordmenn bor alene, tilsvarende 19 prosent av befolkningen og 41 prosent av husholdningene. Å leve alene koster mer enn om man har noen å dele utgiftene med, og dette påvirker hvordan aleneboende bruker pengene sine.
Tallene i denne artikkelen representerer et gjennomsnitts forbruksmønster for husholdningsgruppene aleneboende og par uten barn. Forbruksmønsteret for de to gruppene vil variere med hensyn til kjennetegn som alder, inntektsnivå, kjønn og boområde/sentralitet. Forskjeller i forbruksmønster mellom husholdningsgruppene kan derfor ikke forklares utelukkende med husholdningstype. Vi må også ta høyde for at det er ulikheter mellom gruppene i sammensetning av de nevnte kjennetegn, og at livssituasjonen man er i i ulik grad nødvendiggjør visse typer innkjøp/forbruk. Det er også mange studenter i gruppen aleneboende, som på mange måter har et avvikende forbruksmønster sammenliknet med gjennomsnittet i gruppen. Dette må vi huske på når vi sammenlikner forbruk mellom husholdningsgrupper.
| Utgift (kr) | Andel av forbruksutgift i alt (prosent) | |||
|---|---|---|---|---|
| Aleneboende | Par uten barn | Aleneboende | Par uten barn | |
| I alt | 390 300 | 615 800 | 100 | 100 |
| Matvarer og alkoholfrie drikkevarer | 40 100 | 72 300 | 10,3 | 11,7 |
| Alkoholholdige drikkevarer og tobakk | 8 500 | 15 200 | 2,2 | 2,5 |
| Klær og skotøy | 11 300 | 21 700 | 2,9 | 3,5 |
| Bolig, elektrisitet og brensel | 161 100 | 209 700 | 41,3 | 34,1 |
| Møbler, husholdningsartikler ogvedlikehold av innbo | 18 100 | 33 500 | 4,6 | 5,4 |
| Helse | 9 500 | 16 200 | 2,4 | 2,6 |
| Transport | 50 000 | 92 200 | 12,8 | 15,0 |
| Informasjon og kommunikasjon | 19 500 | 26 600 | 5,0 | 4,3 |
| Fritid, sport og kultur | 25 500 | 57 000 | 6,5 | 9,3 |
| Utdanning | 3 300 | 2 700 | 0,8 | 0,4 |
| Serverings- og overnattingstjenester | 18 100 | 25 300 | 4,6 | 4,1 |
| Forsikring og finansielle tjenester | 14 600 | 26 000 | 3,7 | 4,2 |
| Andre varer og tjenester | 10 600 | 17 500 | 2,7 | 2,8 |
Større andel av forbruket går til bolig for aleneboende
Å bo har blitt stadig dyrere og boligutgifter utgjør en spesielt stor andel av forbruket for de som bor alene. I 2022 brukte aleneboende i gjennomsnitt 160 000 kroner per år på boutgifter, noe som utgjør 41 prosent av forbruksbudsjettet. Tilsvarende tall for par uten barn var 210 000 kroner per år, 34 prosent av det totale forbruket. Dette betyr at de som bor sammen i par får en langt lavere boligutgift per person enn de som bor alene. For par blir boligutgiften i gjennomsnitt 55 000 mindre per person. Parhusholdninger har altså stordriftsfordeler ved å bo to sammen, og får dermed mange tusenlapper ekstra som kan spares eller brukes på andre forbruksgoder, sammenliknet med aleneboende.
I husholdninger med flere voksne personer oppstår visse stordriftsfordeler, sammenliknet med aleneboende. Utgiftene i en husholdning er til en viss grad todelte av type. Husholdningspesifikke utgifter deles på husholdningen, slik at utgiftene per individ blir lavere. Eksempler er utgifter til bolig, lys og brensel, møbler og husholdningsartikler, TV- og internettabonnement, og kjøp og bruk av bil. Det er de husholdningsspesifikke utgiftene som gir stordriftsfordelene. I tillegg har vi utgifter til varer og tjenester som er individspesifikke. Disse øker proporsjonalt med antallet personer i husholdningen. Eksempler på slike varer er alkohol og tobakk, klær og sko, kinobilletter, helseutgifter og til dels mat og drikke.
Aleneboende bruker mindre på bilkjøp, fritidsvarer og møbler
For de fleste vare- og tjenestegrupper ser vi ikke store forskjeller, men for enkelte grupper skiller forbruksmønsteret for aleneboende seg fra par uten barn. Størst er forskjellene for Blant annet bobil, campingvogn, fritidsbåter el-sparkesykler og fotoutstyr, kjøp av bil, og Møbler, innredningsartikler og tepper. På fritidsutstyr rapporterte aleneboende bare å bruke 4 000 kroner per år i 2022, mens par uten barn brukte over 20 000 kroner mer, rundt 25 000 kroner per år. På bilkjøp brukte aleneboende omkring 30 000 kroner mindre enn par uten barn. Dette skyldes at en mindre andel aleneboende har kjøpt bil, som er en stor utgift for mange husholdninger. Aleneboende brukte kun 6 500 kroner per år på møbler og innredning i 2022, mens par uten barn brukte omkring 16 000 kroner. Det lavere forbruket for aleneboende på denne type varer og tjenester kan skyldes bevisste prioriteringer for å kompensere for en høy boutgift, men reflekterer antakelig også at de to gruppene vi sammenligner er i ulike livsfaser.
Aleneboende bruker mer på fritids-, kultur og serveringstjenester
Det er også enkelte vare- og tjenestegrupper hvor aleneboende bruker mer enn par uten barn. Mange som bor alene er i en livsfase hvor man prioriterer fritidsinteresser, uteliv og sosialt samvær med venner, og dette viser seg også i forbruksmønsteret.
Ved å se på utgifter som er Utgifter som er knyttet til personen og ikke kan nyttiggjøres av andre i husholdningen, kan vi se for hvilke forbruksgrupper aleneboende sitt forbruk i kroner ligger høyere enn det par uten barn bruker - per person. Dette gjelder for eksempel for gruppen serveringstjenester, hvor aleneboende i 2022 brukte cirka 15 000 kroner, mens par uten barn brukte 9 000 kroner per person. Samme tendens kan også ses for andre individspesifikke utgifter som passasjertransporttjenester, Blant annet treningssenter og sportstjenester, Blant annet kino, teater og konserter og Blant annet toalettartikler og skjønnhetsprodukter.
SSB bruker den internasjonale konsumklassifiseringen COICOP for å fordele husholdningenes forbruk i grupper av varer og tjenester. Ut fra denne klassifiseringen måles ikke faktiske utgifter til å eie boligen (i form av renter og avdrag). I stedet beregnes et boligkonsum tilsvarende det man ville måtte betalt for å leie en tilsvarende bolig, fratrukket andre boligutgifter som strøm, kommunale avgifter, vedlikehold og andre boligtjenester. For eierhusholdningene blir det da beregnet et boligkonsum som kan avvike fra de reelle boligutgiftene. Dette gjelder spesielt husholdninger med lav gjeldsbelastning og verdifulle boliger, som gjerne har lavere utgifter på boligen sin enn det verdien på boligen skulle tilsi. (Forbruksundersøkelsen 2022). Et avvik mellom reelle og teknisk beregnede boligutgifter vil på grunn av at bolig er den største enkeltkomponenten i forbruket, også kunne påvirke andelene i de andre konsumgruppene. Det er relativt store forskjeller i eie/leie-andeler mellom gruppene aleneboende og par uten barn. Omkring 60 prosent av aleneboende i undersøkelsen eier egen bolig, mens tilsvarende tall for par uten barn er 90 prosent.