Tall fra Forbruksundersøkelsen 2022 viser at Par med hjemmeboende barn, 0-19 år med lavest inntekt bruker en større andel av forbruket sitt på 01 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer og 04 Bolig, elektrisitet og brensel sammenlignet med barnefamilier med høyere inntekter. Dette til tross for at forbruket deres på mat og bolig målt i kroner er lavest av alle inntektsgrupper.
– Husholdningene øker forbruket sitt på andre varer og tjenester mer enn på nødvendige goder når inntektene stiger. Dette gjør at forbruksandelen på for eksempel mat går ned. Videre kan høy boutgiftsbelastning begrense muligheten til å finansiere andre nødvendige utgifter. En lavere andel av forbruket som går til mat og bolig kan derfor være et tegn på økt levestandard, sier Kristin Egge-Hoveid i Statistisk sentralbyrå.
For barnefamiliene med lavest inntekt gikk 48,5 prosent av forbruket til mat og bolig. Dette er 4,4 prosentpoeng mer enn gjennomsnittet, som brukte 44,1 prosent. Forskjellen er større hvis vi sammenligner med barnefamiliene med høyest inntekt. Disse har en forbruksandel som gikk til bolig og mat på 42,5 prosent, 6 prosentpoeng mindre enn de med lavest inntekt.
Relativt jevn forbruksutgift på informasjon og kommunikasjon
Det er ikke bare bolig og mat som tar en større andel av forbruket til de med lavest inntekt. Barnefamilier med lavest inntekt brukte 5,2 prosent av forbruket sitt på informasjon og kommunikasjon. Dette er nesten 1 prosentpoeng mer enn den gjennomsnittlige barnefamilien, og 1,4 prosentpoeng mer enn de med høyest inntekt.
Forbruket i denne gruppen fordeler seg i all hovedsak på de to forbruksgruppene utstyr og tjenester. Utstyrsgruppen inneholder blant annet mobiltelefoner og datamaskiner, mens tjenestegruppen inneholder blant annet TV-, telefon- og internettabonnement, og strømmetjenester.
Tallene viser at de med høyest inntekt brukte 11 000 kroner på utstyr og 24 500 kroner på tjenester, totalt 35 500 kroner. Dette er mer enn de med lavest inntekt, som brukte 30 500 kroner totalt. Forskjellen i forbruk på informasjon og kommunikasjon mellom de med lavest og høyest inntekt er likevel klart lavere enn forskjellen i forbruket på mat og bolig.
– At barnefamiliene med lavest inntekt bruker en relativt stor del av forbruket til produkter og tjenester som mobiltelefoner, datamaskiner og internett kan tyde på at dette er ting som er vanskelig å prioritere vekk. Dette er ting man er avhengig av i hverdagen, og mange foreldre opplever nok også at dette er noe som det er forventet at barna har tilgang på, sier Kristin Egge-Hoveid i Statistisk sentralbyrå
Barnefamilier med lav inntekt brukte mindre på fritid og reise
Nødvendige goder sto for en større andel av forbruket til barnefamilier med lav inntekt sammenlignet med andre inntektsgrupper. Dette gjør at andelen av forbruket deres på andre forbrukskategorier må være mindre.
Barnefamiliene med lavest inntekt hadde en forbruksutgift på 78 000 kroner på møbler, husholdningsartikler, fritidsaktiviteter og ferier. Dette tilsvarer 13,2 prosent av forbruket. Den gjennomsnittlige barnefamilien brukte 140 000 kroner på de samme forbrukskategoriene, noe som tilsvarer 18,2 prosent av forbruket.